MÅNEDENS FAGPERSON: Terje Myller – KORUS nord

– Enhver smartklokke-junkie vet at batteriene kun lades når en sover, og soving liker jeg godt.

Hva jobber du med, og hvordan havnet du der du er i dag?

Med etter hvert tjue år på baken i KORUS nord har jeg jo hatt forskjellige oppgaver. Lenge jobbet jeg med Ansvarlig alkoholhåndtering (AHH). De siste ti årene har Brukerplan vært en hovedoppgave. I tillegg jobber jeg opp mot Brukererfaringsundersøkelsen, bruker- og pårørendemedvirkning og forebyggings- og behandlingsreformen.

Hvordan jeg havnet her? Ble oppringt av daværende leder som ba meg søke. Også ble det sånn. Var utdannet sosialantropolog, jobbet som høyskolelærer og hadde null rusfaglig kompetanse. Riktignok hadde jeg fartstid som miljøterapeut i psykiatrien, men jeg lurer fortsatt på hvorfor han ringte.

Hva er de største utfordringene du møter i din arbeidshverdag, og hvordan håndterer du dem?

Å forstå dynamikken i feltet vi er en del av er en stor utfordring. Hva er det som får ting til å skje eller ikke? Hvilke betingelser og krefter driver aktører i den ene eller andre retningen? Alle har sine oppgaver å svare ut og hver sine forutsetninger og innfallsvinkler. Vi skal alle samhandle og få ting til å skje. Hvorfor lyktes vi her, men ikke der? Hvordan få til lagspill når vi strengt tatt ikke spiller på samme lag?

Vi vier kanskje ikke nok oppmerksomhet til gruppedynamikken som ligger til grunn for arbeidet vårt. Over inngangen til Apollo-tempelet i antikkens Delfi sto den berømte inskripsjonen «kjenn deg selv», men «kjenn den andre» er like viktig. Det kan være fristende å bare gå i gang med ting, men jeg liker å først bruke tid på å diskutere innretningen og finne ut hvor «de andre» står og hva som er viktig for dem. Da slipper vi kanskje unødvendige overraskelser senere. Det kan fort bli forskjellen mellom å lykkes og ikke lykkes.

Kan du dele en erfaring som har hatt stor innvirkning på din faglige utvikling?

Jeg erfarte jo tidlig at kommunene er veldig forskjellige, både kulturelt, faglig og ressursmessig, og det har hatt betydning faglig sett.

Forskjelligheten har gjort det lettere å se at faglige tiltak, programmer, råd og hva det måtte være, kommer fra et sted. Og det stedet er ikke Gamvik eller Vefsn. Vi har mange eksempler på faglige mageplask fordi man antok at et stykke kunnskap kunne anvendes – eller «implementeres» som det nå heter – hvor som helst sånn uten videre. Vi trenger grunnleggende fagkunnskap, men i en lokal kontekst er det er så mange ulike faktorer i spill at vi må se det større bildet og tilpasse det faglige etter dem. Regel nummer én i mitt gamle fag antropologi er fin: «Et samfunn må forstås på dets egne premisser».

Har du et godt råd til andre som jobber på ditt fagfelt?

Det er ikke så populært å si, men jeg hevder ofte at vi på KORUSene først og fremst er selgere. Vi har en portefølje av saker og ting som vi ønsker å selge til våre kunder. Det er en metafor, så klart, men den er nyttig. Den hjelper oss til å huske på at ingenting selger seg selv. Butikken må se bra ut, varene må markedsføres på en proff måte og kunderelasjonene må pleies.

Hvordan lader du batteriene, og hva betyr fritiden for deg?

Enhver smartklokke-junkie vet at batteriene kun lades når en sover, og soving liker jeg godt! For elleve år siden stumpet jeg røyken og begynte å sykle som en fattig trøst. Det tok fort av, og har resultert i et ganske stygt treningstilfelle. Sykling er en fascinerende aktivitet, for den rommer så mangt, både disiplin, meditasjon, nærmøter med egne grenser, fysisk og psykisk velvære og ikke minst muligheter til små og store eventyr, sånn som på dette skrytebildet fra Pyreneene. Også må jeg nevne musikk – en rød tråd gjennom livet. Å lytte til musikk er å reise, både inni seg selv og til andre samfunn og kulturer.