MÅNEDENS FAGPERSON: Rita Valkvæ, KORUS midt

– Jeg har vært med lenge nok til å vite at arbeidet vi gjør nytter.

– Hva jobber du med, og hvordan havnet du der du er i dag?

Jeg er seksjonsleder i KORUS midt for seksjon Møre og Romsdal. Jeg har vært med veldig lenge, og de første årene jobbet jeg som rådgiver. Det var litt tilfeldig at jeg ble seksjonsleder - ingen andre i seksjonen ville, så da ble det meg.

Som seksjonsleder er jeg mest opptatt av at medarbeiderne mine skal få den støtten de trenger for å gjøre en god jobb. Jeg jobber også en del med fag, og har nok vært innom nesten alle innsatsområdene i KORUS.

– Hva er de største utfordringene du møter i din arbeidshverdag, og hvordan håndterer du dem?

Vi står overfor store utfordringer fremover med tanke på den demografiske utviklingen. Det blir færre ressurser og færre folk til å gjøre oppgavene i kommunene. Det merker vi i møte med kommunene - de har for eksempel ikke så stor mulighet til å delta på kurs lenger.

Det er lett å tenke at det begrenser oss, men vi kan også se på det som en utfordring og tenke at det viktigste fremover er å legge kvalitet i det vi gjør. En av utfordringene til KORUS er at vi har en så stor portefølje. Når du ser på oppdragsbrevet vårt, er det veldig mange innsatser. Kanskje vi må prioritere hardere på hva slags innsatser vi skal tilby i en periode, og velge kvalitet over kvantitet. Vi må i større grad kunne vise at tiltakene faktisk gir resultater.

Vi i KORUS er også nødt til å forholde oss til utviklingen av kunstig intelligens. Vår digitale virkelighet er i endring, og vi må omstille oss. Jeg tror det er viktig å ta vare på menneskemøtene. Kommuneansatte setter veldig pris på at vi kommer ut til dem, og det handler ikke kun om det faglige, men også om å bli sett og tatt på alvor.

– Kan du dele en erfaring som har hatt stor innvirkning på din faglige utvikling?

Bare det å jobbe i KORUS har hatt innvirkning på min faglig utvikling, for jeg har vært nødt til å holde meg oppdatert hele veien.

Dette med kompetanse og fag er litt som et tveegget sverd. Jeg sammenligner oss med Asbjørnsen og Moe. Slik de reiste rundt i landet og samlet de lokale historiene, spør jeg alltid om historien til kommunene jeg besøker. For det faglige er én ting, men du har også det folkelige. Du har ulike kulturer, og det er mange ting som påvirker hvordan folk forstår virkeligheten sin.

Asbjørnsen og Moe samlet historier, og så omgjorde de dem før de ga dem tilbake til folket. Det er litt det samme vi skal gjøre. Vi skal kvalitetssikre og omgjøre historiene slik at de får en språkdrakt som gjør det mulig for andre å forstå. Vi skal forenkle uten å miste viktig substans. Veldig mye av det vi jobber med handler om pedagogikk.

Folk lærer gjerne mest av det de sier selv, så det er jo ikke slik at vi bare skal stå og fortelle. Det er like viktig å få folk i tale og lytte. Jeg vet ikke om du kan kalle det faglig utvikling, men det har vært en lærerik prosess.

– Har du et godt råd til andre som jobber på ditt fagfelt?

Noe jeg er opptatt av som leder er at det er de nest beste løsningene og vanlige folk som fører verden fremover. Det er veldig få som kan være verdensmestere, og det ideelle eksisterer på mange måter ikke. Det betyr ikke at ikke vi skal jobbe mot en gullstandard, men vi må være pragmatiske.

Jeg er også opptatt av dette med bærekraft og utbrenthet. Vi jobber i et felt hvor man iblant kan ha problemer med å se resultater av arbeidet vårt. Det kan føles som om det er et uendelig behov i kommunene, og vi er her jo til syvende og sist på grunn av brukerne som er der ute. Da er det viktig å ta vare på seg selv så man ikke brenner seg ut. Vi er veldig eksponerte i jobbene våre, og møter mange mennesker i løpet av en arbeidsuke. Det kan være krevende over tid. Jeg har sagt til mine medarbeidere at noen dager er det lov å sitte på kontoret og bare se ut i lufta. Rett og slett for å ta et skritt tilbake og fordøye alt det vi møter.

Jeg har vært med lenge nok til å vite at arbeidet vi gjør nytter. Vi går gjerne to skritt frem og ett tilbake, og det er ikke er alt vi gjør som er like lett å se resultater av. Men over tid ser jeg mange resultater, og at ting bygger på hverandre. Vi må ikke miste troen på det.

– Hvordan lader du batteriene, og hva betyr fritiden for deg?

Jeg er veldig glad i naturen, og bruker mye tid ute og på fjellet. Skjønnhet betyr veldig mye for meg. Å være ute i naturen er godt for kroppen, men det estetiske er like viktig. Vakre blomster, lys, farger og lukter. Det lader batteriene mine.

Jeg er også veldig glad i å svømme. Det er min mindfulness. Hvis jeg har hatt krevende dager på kontoret, så må jeg opp til svømmehallen. Det er nesten som en dåp - når jeg kommer opp fra vannet har jeg fått lagt ting fra meg.

Og så er det naturligvis venner og familie – det å kunne ha det litt useriøst og hyggelig sammen med folk. Det er alltid viktig.