Betydningen av en verdig møteplass

Hva skjer dersom man tilrettelegger for en åpen russcene i stedet for å stenge den ned? Hva er kriteriene for å lykkes med dette? Det har Vilde Holan Bye forsket på. Vi har intervjuet henne om funnene og hva de kan si oss om håndtering av offentlige samlingsplasser i et rusmiljø.

Bye har en mastergrad i rus- og psykisk helsearbeid og jobber i dag som miljøveileder i Tromsø kommune.

– Kan du fortelle litt om hva forskningsprosjektet handlet om?

– Gjerne! Åpne russcener, altså offentlige samlingsplasser for mennesker som bruker rusmidler, er vanlige i de fleste store og mellomstore byer. Disse områdene er ulike i størrelse og omfang, men er møteplasser som rusmiljøet selv har etablert.

– I 2020 valgte byen Sandnes å videreføre det lokale rusmiljøets samlingsplass, «Benken», gjennom å bygge en ny møteplass for dem. Dette skjedde i forbindelse med en renovering av byens sentrumskjerne.

– I forskningsprosjektet undersøkte vi hvordan prosessen ble opplevd fra et brukerperspektiv. Gjennom intervju med brukere av samlingsplassen undersøkte vi hva de opplevde som viktig for plassering og utforming av et slikt møtested, men også hvordan de opplevde seg inkludert i prosessen med utarbeiding av det nye området.

– Hva var bakgrunnen for og motivasjonen til å forske på dette?

– Åpne russcener har lenge vært forbundet med omsetting av rusmidler, vold og kriminalitet. Derfor har slike områder tidligere blitt håndtert av myndighetene ved stenging. Dette har ofte ført til etablering av nye, mer skjulte samlingsplasser, med økt vold, overdoser og usikkerhet som konsekvens.

– At forholdene har blitt dårligere på de nye samlingsplassene er både på grunn av mer uoversiktlige og kummerlige leveforhold for brukerne av samlingsplassen, men også at områdene har blitt vanskeligere å oppsøke for hjelpe- og kontrollapparatet. Åpne russcener har også vist seg å være en viktig plass for følelse av samhold, tilhørighet og anerkjennelse blant brukerne.

– På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget ville vi søke innsikt i brukerperspektivet på prosessen der en by ikke bare velger å beholde, men også lage en helt ny møteplass for rusmiljøet, i sentrumskjernen.

– Hva var de viktigste funnene?

– Det var viktig for brukerne at den nye samlingsplassen ble lett tilgjengelig for dem, opplevdes trygg, samt enkel å holde ren og ryddig. De ønsket seg et verdig møtested som ble plassert og utformet på en måte som anerkjente dem som likeverdige borgere. En synlig, sentral beliggenhet og et design som passer med en nyrenovert sentrumskjerne tilrettelegger for økt aksept blant den øvrige befolkningen.

– Vi fant samtidig en mistillit blant brukerne til at deres meninger faktisk ble anerkjent. Likevel hadde de stor tiltro til at kommunen ville klare å utarbeide en egnet møteplass for rusmiljøet.

– Var det noen funn som overrasket deg?

– Det som var mest interessant for min del var at dersom brukerne gis mulighet til å inkluderes i samfunnet, virker det som at de i større grad etterstreber ivaretakelse av denne muligheten gjennom å søke en atferd som er i tråd med samfunnets forventninger. Det kan handle om å ta vare på møteplassen gjennom å holde området ryddig og rent, å ikke tolerere åpenlys bruk av sprøyter eller å avstå fra rekruttering av ungdommer. Dette bunner i ønsket om å få være en del av storsamfunnet.

– Hva bør beslutningstakere ta med seg fra funnene?

– Håpet er at forskningsprosjektet kan åpne opp for at det finnes andre måter å håndtere åpne russcener på enn ved stenging. Jeg tenker at dette er funn som vil kunne ha betydning for videre håndtering av lignende samlingsplasser i andre byer, for økt sameksistens i samfunnet.

– Videre håper jeg at forskningen kan ha implikasjoner for fremtidige hjelpetiltak gjennom å bidra med ny kunnskap om behovene til mennesker med rusutfordringer, samt hvordan man i større grad kan tilrettelegge for brukerinvolvering hos denne gruppen mennesker. Slik kan trolig brukere av illegale rusmidler løftes opp som likeverdige samfunnsmedlemmer.