Derfor bør rustjenestene kartlegge fellesskapsfølelser

Forsker Nina Kavita Heggen Bahl mener behandlere bør kartlegge hvilke følelser personer med rusproblematikk  har til de ulike fellesskapene de tilhører. Denne kunnskapen kan brukes for å styrke bedringsprosessen. 

To personer som ser på hverandre inne i et mørkt lokale med lilla lys. i bakgrunnen er det flere personer
Selv om mange  fellesskap kan fremme  bedring, er andre fellesskap destruktive for bedring

- Opplevelsen av å høre til og være en del av et fellesskap er en sentral dimensjon i bedring fra rusproblematikk, sier forsker Nina Bahl ved St. Olavs hospital.

- Disse årene er en sårbar utviklingsfase både sosialt og med tanke på skadevirkninger av rus, påpeker Bahl.

Destruktive fellesskap

Tidligere forskning har i hovedsak fokusert på de helsefremmende fellesskapene. Men et viktig poeng er at selv om mange  fellesskap kan fremme  bedring, er andre fellesskap destruktive for bedring. Slike fellesskap kan for eksempel være et rusmiljø, eller det kan være egen familie. Da blir følelsene som man har  til fellesskapet viktig for hvor lett det er å bryte ut av det, eller knytte seg nærmere til det.

- På hvilken måte?

- Personer med rusproblematikk  kan ha både negative og positive følelser knyttet til de forskjellige fellesskapene han eller hun er en del av. Når det gjelder bedringsdestruktive fellesskap kan tjenestene støtte oppom og normalisere  negative følelser som er en del av de sosiale overgangene som bedring ofte innebærer. De kan også skape oppmerksomhet om konsekvensen av  de positive følelsene i slike bedringsdestruktive fellesskap. Så kan de jobbe motsatt med tanke på de bedringskonstruktive fellesskapene, sier Bahl.  

​Negative og positive fellesskapsfølelser

I samfunnspsykologien opererer man med fire komponenter av positive og negative fellesskapsfølelser.

Positive fellesskapsfølelser:

  • En følelse av å tilhøre og identifisere seg med fellesskapet
  • En opplevelse av å ha mulighet til å påvirke, og at du blir påvirket på en akseptabel måte
  • Tilfredstillelse og integrering av behov (for eksempel muligheten til å holde på med en aktivitet du interesserer deg for)
  • En delt emosjonell tilknytning mellom medlemmene

Negative fellesskapsfølelser:

  • ​Et behov for å skille seg ut, og en opplevelse av å være annerledes fra andre medlemmer av fellesskapet
  • At du bryr deg lite om hva som skjer i fellesskapet, og tar avstand fra aktiviteter med andre i fellesskapet
  • At fellesskapet og medlemmene i det er en kilde til frustrasjon
  • At du ikke identifiserer deg med de tradisjonene og den historien som ligger i fellesskapet

Relasjonelle fellesskap og meningsfulle aktiviteter er viktige for bedring

De unge opplever at fellesskapene de deltar i gir ulike mulighetsrom og utfordringer for bedringsprosesser. Det er særlig relasjonelle fellesskap som familie, partner og venner, og meningsfulle aktiviteter som ble trukket frem som sentrale for bedring.

  • ​For mange av informantene er familie, partner og venner er sentrale for om man oppsøker og holder kontakten med tjenestene. De er også en kilde til motivasjon gjennom bedringsprosessen
  • Det er essensielt at de unge har meningsfulle aktiviteter å bruke tiden sin på for å få og kunne oppleve bedring
  • Aktiviteter i sosiale tjenestetilbud er viktige for at de unge skal knytte kontakt med nye fellesskap som igjen kan fremme varig bedring
  • Tjenestene bør inkludere et bredt spekter av sosiale ressurser og aktiviteter som tilfredsstiller individuelle behov
  • De unge som har destruktive familierelasjoner, eller som står uten familie, venner og partner, trenger i spesielt stor grad praktisk og emosjonell støtte i møte med tjenestene for å få god hjelp.

- Dette illustrerer at forskjellige aldersgrupper kan ha ulike behov når det kommer til fellesskap og bedring. Da trenger vi alderstilpassede tjenester, som tar hensyn til slike forskjeller, mener Nina Bahl. 

Kontakt

Publisert: 10. jun. 2022