Hvordan går det med barn og unge i Rogaland?

Denne våren ble Ungdata og Ungdata junior gjennomført i Rogaland. De fleste barn og unge har det fint, men noen områder bør sees nærmere på.

– Ungdata-undersøkelsen er ikke bare et skjema vi klikker oss gjennom i klasserommet. Den er et speil – et speil som viser hvordan vi faktisk har det, hvordan vi tenker, og hva vi bryr oss om. Det er våre stemmer, våre opplevelser og vårt liv som kommer fram i resultatene. Og nettopp derfor er Ungdata så viktig, sier Alva Steen Dokka, leder for ungdomsrådet i Sola kommune.

I år svarte totalt 34.855 barn og unge fra Rogaland på Ungdata-undersøkelsen. Det inkluderer 7509 elever fra barneskolen, 17.282 elever fra ungdomsskolen og 10.064 elever fra videregående skole.

Ungdata er en av verdens mest omfattende databaser om ungdom og oppvekst, med mer enn 1,1 millioner respondenter​ på landsbasis.

​I Rogaland har vi stilt omtrent de samme spørsmålene til ungdom i alderen 13-18 år seks ganger siden 2010 (cirka 137.000 respondenter)​. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike fenomen over tid og sted​.

– I Ungdata-undersøkelsen har vi høyere deltagelse enn til kommunevalg i regionen vår. Det ligger et ansvar på oss når vi får så høy svarprosent, hvor barn og unge har fortalt hvordan de opplever å vokse opp i vår region, sier Karen Asheim, rådgiver og kontaktperson for Ungdata-undersøkelsen i KORUS Stavanger.

– Barn og unges stemme fortjener å bli tatt på alvor, og vi oppfordrer derfor kommunene til videre arbeid med Ungdata-funnene fremover. Ungdata bør ikke ligge brakk frem til neste undersøkelse, legger hun til.

Byggesteiner i barn og unges liv

I undersøkelsen får deltagerne spørsmål om hva de synes om å være med i Ungdata-undersøkelsen. Her er andelen som mener at utsagnene stemmer:

• Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det – 88 prosent i ungdomsskolen og 86 prosent i videregående skole.
• Det var lett å svare på spørsmålene – 87 prosent i ungdomsskolen og og 89 prosent i videregående skole.
• Undersøkelsen var for lang – 49 prosent i ungdomsskolen og 57 prosent i videregående skole.
• Jeg svarte ærlig på spørsmålene – 96 prosent både i ungdomsskolen og i videregående skole.

 – Dette er veldig viktige tall, for i Ungdata spør vi om flere av de viktige byggesteinene i barn og unges liv, sier Asheim.

Temaområder og nøkkeltall

Ungdata omfatter et bredt spekter av temaområder. I undersøkelsen får ungdommene spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. 

På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold.

Under har vi plukket ut noen temaområder og nøkkeltall. Full rapport for Rogaland finner du nederst i denne saken.

Helse

De aller fleste barn og unge i Rogaland opplever selv at de har god helse. Samtidig er det gjerne i ungdomstiden man kan kjenne på perioder med ulike former for psykiske plager, vonde tanker og følelser som kan prege hverdagen. I Ungdata-undersøkelsen spør vi om ungdom har vært plaget med ulike helseplager den siste uken.

– Vi ser en positiv utvikling av ungdommenes rapportering rundt opplevde psykiske helseplager fra 2013 til 2025. Det er nedgang både hos gutter og jenter og nedgang blant de som sier de er plaget av ensomhet både hos jenter og gutter, sier Asheim.

Vennskap

De fleste barn er sikre på at de har minst én god venn som de stoler helt på, og ni av ti unge i Rogaland har en venn de kan snakke med om alt mulig.

Her ser vi at tallene stort sett er stabile.

Foreldre

Samtidig som foreldrene har stor betydning, handler det å være ung også om løsrivelse og det å bli en selvstendig person. Etter hvert som barn blir eldre, blir deres egne meninger og interesser viktigere. I dette kan det ligge kimer til konflikter mellom unge og foreldre. Likevel vedvarer som regel den emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden.

De fleste ungdommer har i dag et tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre, og mye tyder på at avstanden – eller generasjonskløften – vi har vært vant til å snakke om mellom ungdom og foreldregenerasjonen, har blitt mindre. At båndene mellom dagens ungdom og foreldrene deres er preget av tillit, understrekes av at svært mange opplever at foreldrene har god oversikt over hva de gjør i fritiden og hvem de er sammen med, heter det i rapporten fra NOVA.

– Vi er glade for at vi fortsatt har høye tall på ungdom som oppgir at de er fornøyd med foreldrene sine. Her har vi voksne et ansvar for å legge vekt på fellesskap og inkludering, i tillegg til å engasjere oss i egne barn. De voksne er også viktige voksne for andre barn og unge, sier Karen Asheim.

Skole

Resultatene viser at de fleste trives på skolen. Det store flertallet mener at lærerne bryr seg om dem og at de passer inn blant de jevnaldrende på skolen. Svarene tyder på at den norske skolen på mange måter har lykkes med å skape et læringsmiljø som oppleves som positivt av det store flertallet av elevene. Det er likevel en del som har negative opplevelser med skolen. Et mindretall gruer seg ofte til å gå på skolen og ganske mange opplever skolen som kjedelig, viser NOVAs fylkesrapport.

De fleste ungdommene tror de kommer til å fullføre videregående skole (83 prosent ungdomsskole og 94 prosent VGS), og over halvparten av ungdommene tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole (52 prosent ungdomsskole og 58 prosent VGS).

I Rogaland sier over 80 prosent av barn og unge at de trives på skolen, men likevel ser vi dalende skoletrivsel sammenlignet med 2019.

– Vi oppfordrer kommunene til å se dette sammen med elevundersøkelsen og gjerne gå i dialog med barn og unge for å høre hva dalende skoletrivsel kan handle om, sier Karen Asheim.

Nærmiljøet

De fleste barn og unge oppgir at de føler seg trygge når de er ute i området de bor, og at de føler tilhørighet til nærmiljøet sitt. Over 50 prosent opplever at tilbudet til ungdom for å treffe andre unge på fritiden er svært bra eller nokså bra.

Fritid

Vi har en økning i barn og unge som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Tilhørighet og opplevelsen av en meningsfull fritid er viktig for barn og unge. Vi ser også at over 40 prosent av ungdommene oppgir at de har vært på fritidsklubben.

– I regionen vår har det vært flere tiltak de siste årene knyttet til organiserte fritidsaktiviteter. Vi er opptatt av å både rekruttere og beholde deltakere i frivillige lag og organisasjoner. Da kan vi ikke bare ha fokus på tiltak som reduserer kontingent. Det er også flere andre kostnader knyttet til organisert fritid, sier Asheim.

Skjerm

Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i barn og unges hverdagsliv. Selv om mange bruker fritiden sin på digitale flater, er det også store variasjoner mellom ungdommene. På landsbasis viser tallene at noen få bruker mindre enn én time daglig foran enn skjerm, mens tre av fire bruker mer enn tre timer, ifølge fylkesrapporten fra NOVA.

Det er stort sett likt mellom gutter og jenter når det gjelder skjermtid, men variasjon i hva de bruker tiden på nett til. Jentene bruker mer tid på sosiale medier og guttene bruker mer til på gaming.

– Her ser vi en mulig positiv utvikling knyttet til skjermtid, da selvrapportert tid brukt på skjerm ser ut til å flate ut. Kanskje er barn og unge blitt mer bevisst på hva de bruker skjerm til, sier Karen Asheim.

Rus og risiko

Et fåtall av ungdommene oppgir at de vaper daglig (3 prosent ungdomsskole og 4 prosent VGS). Vi ser en økning i andel ungdommer som oppgir at de snuser daglig fra 4 prosent på ungdomsskolen til 15 prosent på videregående skole. Det er flest jenter som oppgir at de vaper, mens guttene rapporterer om høyere bruk av snus.

Alkohol

På ungdomstrinnet har andelen som oppgir at de har vært beruset på alkohol det siste året vært stabil på 12 prosent siden 2013, og de fleste på ungdomskolene svarer at de ikke får lov av foreldrene til å drikke alkohol.

På videregående skole har vi siden 2013 hatt en nedgang i ungdommer som oppgir at de har vært beruset på alkohol det siste året. Her oppgir 42 prosent av ungdommene at de ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene.

Illegale rusmidler

På ungdomsskolen oppgir 95 prosent at de ikke har brukt hasj eller marihuana noen ganger i løpet av det siste året. Det er 2 prosent som sier at de har brukt det elleve ganger eller mer.

Blant ungdommer på videregående skole oppgir 85 prosent at de ikke har brukt hasj eller marihuana noen ganger i løpet av det siste året. Her er det 4 prosent som sier at de har brukt det elleve ganger eller mer.

I år var det også spørsmål om bruk av kokain i Ungdata. Her svarer 94 prosent av ungdommene at de aldri har brukt kokain. 2 prosent svarer at de har testet det én gang, mens 2 prosent har brukt kokain seks eller flere ganger.

– Bruk av narkotika blant ungdom skaper ofte mye oppmerksomhet. I Ungdata-undersøkelsen 2025 får vi igjen bekreftet at de fleste ungdommer ikke bruker illegale rusmidler, sier Karen Asheim.

Regelbrudd

Når vi ser på ungdomsskolen har vi en liten økning på ungdommer fra 2013 (8 prosent) til 2025 (12 prosent) som sier at de har tatt varer fra butikken uten å betale det siste året.

– De fleste unge er nokså lovlydige. Også i Ungdata får vi bekreftet at det ofte er en liten del av ungdommene som står for mesteparten av lovbruddene, sier Asheim.