3. Samtalens innhold

Dette avsnittet omhandler innholdet og fokuspunkter i samtalen. Det tar for seg hvilke forberedelser dere må gjøre, selve samtalen, og refleksjoner etter samtalen og videre oppfølging.

Forberedelse

Avtal hvem som skal delta i samtalen og den innbyrdes rollefordelingen
Avklar formålet med samtalen.
Beskriv med stikkord hva bekymringen for barnet går ut på og konkretiser i hvilke situasjoner og hvordan dere ser at barnet har problemer.
Beskriv også konkrete situasjoner hvor barnet ikke har problemer og fungerer godt.
Beskriv konkrete eksempler som viser foreldrenes betydning for barnet.
Lag på forhånd en liste over punkter det er viktig å formidle.
Vurder hvordan foreldrene best kan få forståelse for, og se at barnet har behov for støtte.
Hva håper dere kommer ut av samtalen? Hva frykter dere kan skje?
Gjennomgå hvordan dere tror at samtalen kan forløpe og forbered alternative muligheter.
Fastsett hvor lenge samtalen skal vare.
Vurder om dere har behov for hjelp fra noen som har mer kompetanse i forkant av samtalen.
Les gjennom hvilke rutiner dere har for slike samtaler på arbeidsplassen. Få kjennskap til prosedyrer i det øvrige tjenesteapparatet i kommunen og hvem dere kan kontakte for eventuell videre oppfølging og hjelp til familien.
Inviter foreldrene til samtalen med informasjon om samtalens primære formål, tidspunkt, varighet og hvem som vil delta.

Selve samtalen

Hvis relasjonen mellom dere og foresatte er vanskelig, bør dette tas opp i begynnelsen av samtalen. ”Jeg er fullt klar over at vi har forskjellig syn på ting …”

Ha som utgangspunkt for samtalen en holdning om at foreldrene ønsker det beste for sitt barn.
Balanser beskrivelsen av barnet mellom det som fungerer godt og er barnets styrke og det som er vanskelig.
Bekreft foreldrenes kompetanse og gode intensjoner der disse er til stede.
Vær barnets stemme.
Vær interessert og lyttende i forhold til foreldrenes opplevelse av virkeligheten.
Spør hva de tenker om det som er sagt, og om de deler den bekymringen som dere har presentert
Gi plass til foreldrenes tanker, frustrasjoner og eventuell motstand når det er snakk om barnets problemer.
Tål uenigheter som kan komme. Fokus skal være på det som kan bedre barnets situasjon og ikke på foreldrenes uenighet.
Hjelp foreldre til å forstå forskjell på det som er vanlig for barn og det som vekker bekymring.Vær oppmerksom på språkbruk. Bruk positive ord og konkrete ord fremfor kategoriserende begreper («Han strever med fokus når …» fremfor «han har konsentrasjonsvansker») Unngå å bruke ordene «alltid» og «aldri». Bruk heller ordene «kan» og «noen ganger».
Når alkohol er tema: Hold fokus på bruk av alkohol og ikke misbruk.
Gi saklig informasjon om hvordan barn generelt kan reagere når voksne drikker. Mange foreldre ser ikke selv sammenhengen mellom barnets problemer og eget forhold til rusmidler.
Gi plass til foreldrenes reaksjoner samtidig som dere har fokus på nødvendige tiltak for å hjelpe barnet.
Konkretiser tiltakene dere blir enige om.
Leder oppsummer samtalen, og spør om det er behov for oppklaringer eller noe annet foreldrene ønsker å samtale om.
Avklar nytt møte før dere går fra hverandre.

Refleksjoner etter samtalen

Fikk dere formidlet bekymringen tydelig nok for foreldrene, og forstod de bekymringen dere har for barnet?
Er referatet fra møtet skrevet på en slik måte at foreldrene kjenner igjen utsagnene?
Ble det etablert et godt samarbeid med foreldrene og ble det satt realistiske mål for å hjelpe barnet?
Vil oppfølgingsplanen sikre god nok progresjon og endring?
Hvordan ser bekymringen ut nå? Er den mindre eller større? Hvorfor?
Hvordan skal det øvrige personalet informeres, og om hva?
Hvordan har hver og en av dere det etter samtalen? Gi hverandre tilbakemelding på hva som gikk bra og hva som opplevdes vanskelig.

Oppfølging av samtalen

Vil dere trenge bistand fra andre instanser/profesjonelle for å hjelpe barnet og familien
Hvem har ansvaret for videre oppfølging (hvem, hva, hvordan, når)?
Hvordan forberede oppfølgingssamtalen med foreldrene?