2. Samtalen med foreldre

Samtalens deltakere

Det er en fordel å være to i samtalen med foreldre. I barnehager og skoler bør lederen (styrer/ rektor) være en av deltakerne sammen med barnets faste pedagog eller lærer.

Rollefordelingen bør være avtalt på forhånd. Det er naturlig at lederen i kraft av sin stilling setter rammer for samtalen og påtar seg ansvaret som møteleder. Lederen kan også være den som i hovedtrekk beskriver det som vekker bekymring. Pedagogen/lærerens rolle kan være å konkretisere barnets situasjon og formidle hva som gjøres av tiltak for barnet i barnehagen. Det er kjennskapet og forholdet til foreldrene som danner grunnlaget for rollefordelingen dere imellom.

Denne teksten representerer ingen fasit på hvordan samtalen skal gjennomføres. Den kan gi dere noen tips og ideer, og den kan brukes i kollegiet som grunnlag for en diskusjon om hvordan dere vil gjennomføre den nødvendige samtalen.

Målet med den nødvendige samtalen

Målet med samtalen er å:

• understøtte foreldrenes omsorgsrolle i barnets liv
• bygge relasjon
• dele bekymringer dere har for barnet med foreldrene
• skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel
• sette i gang prosesser som kan hjelpe barnet (og familien)
• avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Å bygge relasjon

Samtalen bør ha et positivt utgangspunkt. Foreldrene skal kjenne at du vil dem vel og at du er genuint interessert i å bli bedre kjent. Alle samtaler bør starte med positiv annerkjennelse av foreldrene som viktige og betydningsfulle i barnets liv. Fortell noe positivt om barnet og om foreldrenes rolle. Vær konkret i dine beskrivelser og gi eksempler. Jo mer konkret du er, jo større er muligheten for at du får foreldrene med deg, fordi de vil kjenne seg igjen i din beskrivelse av barnet. Konkrete beskrivelser av barnet viser at du er engasjert i barnets situasjon. Du ønsker at foreldrene skal oppleve at du virkelig bryr deg om barnet og ønsker det beste.

Invitasjon

En varm og tillitsfull tone står ikke i motsetning til å være tydelig om tema. Allerede i første invitasjon til møtet bør hensikten gjøres kjent, slik at foreldrene ikke trenger å engste seg unødig. Konsentrer deg om et tema og en overskrift, for eksempel «om lekser» eller «om lekesituasjoner» eller «om utsagn i barnehagen».

Observasjoner, ikke konklusjoner

Har dere en antakelse om at det er et alkohol-/rusproblem i familien, er det viktig å snakke om dette uten at det fremstilles som en anklage. Hensikten med samtalen er å presentere bekymringen for barnet til foreldrene. Ved å holde fokus på barnet og observasjonene, ved å presentere bekymringer og ikke anklager, meninger, hypoteser eller konklusjoner, så er det lettere å få til et samarbeid.

Prosesser over tid

Å skape et godt samarbeid med foreldrene krever tid. Særlig når det jobbes med et tabubelagt tema som alkohol. Foreldrene skal gis anledning til å ta inn over seg det som blir formidlet. Endringsarbeid er prosesser over tid. Den nødvendige samtalen forløper seg ofte over flere møter. Avtal derfor ny samtale med foreldrene, slik at dere kan følge opp tiltakene dere har blitt enige om.

Om samtalen slutter på en måte dere ikke hadde forventet

Om en forelder for eksempel går i sinne, kan dere uttrykke forståelse for at samtalen kan oppleves vanskelig, men fasthold at den er nødvendig. Hvis foreldrene ikke vil samarbeide og bagatelliserer eller bortforklarer situasjonen, kan det være nødvendig å diskutere anonymt med andre instanser for råd og veiledning. Det sendes også i noen tilfeller bekymringsmelding til barnevernet.