Trinn 1. og 2. - Team, mål og problemstilling
Det første som skal gjøres i SAT-prosessen er en rolleavklaring i teamet. En skal lede prosessen, en skal skrive rapporten og referater fra møtene, og resten av teamet får andre ansvarsområder, slik som innhenting av data. Deretter er neste skritt å formulere målsetninger og problemstillinger for kartleggingen.
Det kan være hensiktsmessig at den som leder prosessen er teamleder, dersom det lar seg gjøre. Fyll ut skjemaet 'Rollefordeling i teamet' før man går videre i prosessen. Det er lagt opp til at skjemaene i vedleggene skal fylles ut i opplæringsdagene med veileder.
Det å utarbeide mål og en problemstilling er en viktig del av SAT-prosessen. Bruk skjemaet 'Mål og problemstilling'. I skjemaet dere skal fylle ut er det flere punkter dere skal avklare. Når det er gjort fyller dere inn problemstillingen dere har utarbeidet, det overordnede målet for kartleggingen og delmålsettingene. I en kartleggingen er det ofte hensiktsmessig å ha noen delmålsettinger i tillegg til det overordnede målet.
Målgruppen for SAT’en vil sannsynligvis være den samme som målgruppen for tjenesten, men den kan med fordel spisses ytterligere. For eksempel kan målgruppen for tjenesten være ungdom mellom 13 – 18 år, mens målgruppen for SAT’en er ungdom som oppholder seg på et bestemt område på kveldstid, der det er en bekymring for omsetting av rusmidler.
En problemstilling formuleres gjerne som et spørsmål som kartleggingen skal belyse. Den må knyttes til oppgaver og ansvarsområder som dere selv er ansvarlige for, eller har mandat til å løse i deres tjeneste. Dersom dere allerede vet en del om hva SAT’en skal handle om, kan dere gå rett til spissing av problemstillingen. Dersom dere ikke helt vet hvilken retning dere skal, kan dere reflektere rundt og svare på følgende spørsmål før dere velger problemstilling:
- Hva er vi bekymret for når det gjelder målgruppen vår?
- Hva er media opptatt av?
- Hva rører seg blant ungdommene/brukerne vi kjenner?
- Hva rører seg blant samarbeidspartnere?
- Hvordan opplever vi situasjonen?
- Hva lurer vi på, hva er ukjent, hva er vi nysgjerrige på?
- Hva er sentralt i arbeidet vårt nå, hva er kjernen i det?
- Hvilke framtidsplaner har vi?
- Hva vil gi økt verdi til arbeidet vårt, hjelpe oss til å utvikle oss og endre oss i takt med omgivelsene våre?
- Hva har vi lyst til eller er vi interesserte i å fokusere på?
- Hva sier dokumentasjonen vår?
Her kan det være fint å ta utgangspunkt i eget dokumentasjonsverktøy dersom man har dette, for eksempel SOMA (fagsystem for oppsøkende tjenester). Diskutér om det er opplysninger eller funn fra tjenestens egen statistikk, feltpatruljer, miljøbeskrivelser, aktiviteter, eller journaler som gir dere tips eller viser til områder eller problemstillinger som kan være interessante å utforske videre.
Eksempler på mulige problemstillinger ser dere her:
- Hva kjennetegner rusmiddelbruken blant målgruppen vi jobber med, og bør vi endre eller spisse innsatsen vår på dette området?
- Hvordan kan vi møte utfordringene rundt målgruppens bruk av syntetiske cannabinoider?
- Hva kjennetegner helsesituasjonen til målgruppen vår, og hvordan bør vi spisse vår innsats på dette området i tråd med lokale og nasjonale retningslinjer?
- Hvordan kan vi på en bedre måte inkludere brukere med minoritetsbakgrunn i tjenestetilbudet vårt?
- Hvordan kan vi forbedre samarbeidet med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten slik at målgruppen bedre kan nyttiggjøre seg hjelp?
Dere skal også finne et tema for analysen og geografisk område, og dette skal dere bruke videre når dere jobber med innhenting av data. Eksempel på «tema for analyse» kan være «ungdom og rus», og eksempel på «geografisk område» kan være «skysstasjonen» eller «Tøyen senter».
Videre skal dere lage en 'Tidsplan for situasjonsanalysen' med datoer for når hvilke møter skal avholdes, og med sluttdato for SAT-rapporten.
-
Trinn 3. Innhente data
I en SAT skal man benytte metodetriangulering, som innebærer en kombinasjon av data fra ulike kilder. Datainnsamlingen i SAT-prosessen skal bestå av både kvantitative og kvalitative data, og de skal innhentes fra interne og eksterne kilder.
-
Trinn 4. Velge hovedområder
Neste skritt i SAT-prosessen er å velge hovedområder. Disse vil fungere som overskrifter i rapporten og er førende for det videre arbeidet med analysen.
-
Trinn 5. Analysere data
På dette tidspunktet i SAT-prosessen setter en sammen den samlede kunnskapen en har om et område. Utgangspunktet for analysen er problemstillingen, målsettingene og funnene fra datainnsamlingen. Funnene fra datainnsamlingen består av kvalitative og kvantitative data og er hentet fra interne og eksterne kilder.
-
Trinn 6. Planlegge tiltak
Når tiltak skal planlegges er det ønskelig at tjenesten som gjennomfører SAT-en styrer mot en mer kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.
-
Trinn 7. Skrive rapport
Det siste som skal gjennomføres i en SAT er å skrive rapporten. Dette er skriverens ansvar, og det er en forutsetning at denne får satt av nok tid til å gjennomføre denne arbeidsoppgaven.