Trinn 4. Velge hovedområder
Neste skritt i SAT-prosessen er å velge hovedområder. Disse vil fungere som overskrifter i rapporten og er førende for det videre arbeidet med analysen.
Det å velge hovedområder handler om hvordan dere organiserer og systematiserer funnene. Hovedområdene er et rammeverk for å strukturere og organisere funnene, og de må naturligvis ha relevans til målsettinger og funn. Tre hovedområder vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig, men det finnes eksempler på SAT-rapporter med både to og fire hovedområder der dette fungerer godt.
Spørsmål som kan stilles i utvelgelsen av hovedområder er:
Hvordan systematisere funnene?
Hvordan velge det som er viktig?
Hvordan sette funnene inn i en sammenheng og organisere det skriftlig?
Hvordan finne en logikk, en rød tråd?
Hvilke områder ønsker vi å se videre på?
Hva er mest fremtredende?
For å hjelpe dere videre i dette arbeidet benytter dere skjemaet i 'Analyseverktøy for oppsamling av data til utvelgelse av hovedområder. Eksemplene i skjemaet er hentet fra Bydel Gamle Oslos SAT-rapport Hvor skal vi ellers være (2015). Her skal dere fylle inn alle dataene dere har innhentet, og bruke fargekoder slik at det kommer frem hvor funnet er hentet fra. F.eks. kan dere skrive alle funnene fra eget dokumentasjonsverktøy med rød skrift, og alle funnene fra målgruppemøtet med grønn skrift. Spørsmålene i kolonnen til venstre skal samsvare med spørsmålene fra gruppemøtene, så dersom disse fraviker fra malen må de endres i skjemaet.
Når dere nå har samlet alle dataene i ett skjema skal dere begynne å se etter hovedområdene i kartleggingen. Denne jobben starter her og fortsetter inn i neste trinn når dere skal analysere dataene.
Obs! Eksemplene i skjemaet med farget skrift må fjernes før dere fyller inn med eget datamateriale.
-
Trinn 1. og 2. - Team, mål og problemstilling
Det første som skal gjøres i SAT-prosessen er en rolleavklaring i teamet. En skal lede prosessen, en skal skrive rapporten og referater fra møtene, og resten av teamet får andre ansvarsområder, slik som innhenting av data. Deretter er neste skritt å formulere målsetninger og problemstillinger for kartleggingen.
-
Trinn 3. Innhente data
I en SAT skal man benytte metodetriangulering, som innebærer en kombinasjon av data fra ulike kilder. Datainnsamlingen i SAT-prosessen skal bestå av både kvantitative og kvalitative data, og de skal innhentes fra interne og eksterne kilder.
-
Trinn 5. Analysere data
På dette tidspunktet i SAT-prosessen setter en sammen den samlede kunnskapen en har om et område. Utgangspunktet for analysen er problemstillingen, målsettingene og funnene fra datainnsamlingen. Funnene fra datainnsamlingen består av kvalitative og kvantitative data og er hentet fra interne og eksterne kilder.
-
Trinn 6. Planlegge tiltak
Når tiltak skal planlegges er det ønskelig at tjenesten som gjennomfører SAT-en styrer mot en mer kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.
-
Trinn 7. Skrive rapport
Det siste som skal gjennomføres i en SAT er å skrive rapporten. Dette er skriverens ansvar, og det er en forutsetning at denne får satt av nok tid til å gjennomføre denne arbeidsoppgaven.