Trinn 3. Innhente data

Kvalitative data

Kvalitative data er funn som har et innhold som beskrives med ord. Intervjuer med enkeltindivider, gruppemøter med målgruppen og ulike samarbeidspartnere i forbindelse med SAT-kartleggingen, vil være gode måter å innhente kvalitative data.

Gruppemøte er et ledet møte hvor diskusjonen mellom deltakerne genererer mye informasjon på kort tid. Gruppemøtene i SAT brukes for å hente inn informasjon internt fra tjenesten som gjennomfører kartleggingen, fra samarbeidspartnere, målgruppen og offentligheten gjennom et åpent møte. I et gruppemøte leder man diskusjonen gjennom forberedte tema eller spørsmål, men det kan være nyttig å la deltakerne snakke fritt rundt et tema dersom det oppstår en god diskusjon i gruppen. Man bør prøve å få alle deltakerne i tale slik at alle meningene kommer frem. Gruppesammensetningen må være gjennomtenkt, og bør bestå av personer som man antar vil føle seg trygge nok sammen til at de deler sine meninger med gruppen. I etterkant er det viktig å få frem nyansene i det som ble sagt i intervjuet, for det er ikke sikkert alle som ble intervjuet mente det samme. Den som leder gruppeintervjuet forholder seg nøytral til temaene som diskuteres.

• Til det interne møtet inviterer man alle i tjenesten som gjennomfører kartleggingen.
• Til åpent møte inviterer man representanter fra for eksempel organisasjoner, politikere og næringsliv.
• Til møtet med samarbeidspartnere inviterer man relevante samarbeidspartnere med tanke på problemstilling og tema for analysen.
• Til målgruppemøtet inviterer man representanter fra målgruppen til kartleggingen.

Når man innkaller til gruppemøter er det viktig at møtene benyttes på en god måte. I vår guide for gjennomføring av gruppemøter finner dere gode tips til hva man bør tenke på i planleggingen og gjennomføringen av møtene som avholdes i SAT-prosessen.

Gruppemøtene legges opp på følgende måte:

• Innledning i plenum: 10 min.
  a) Presentasjon av SAT-teamet
  b) Presentasjon av deltakerne
  c) Orientere om SAT, bakgrunn, hva/hvordan/målsetting
• Ledet gruppediskusjon 1,5 t (se tips her)
• Oppsummering i plenum: 30 min.
• Avslutning i plenum: 5 min.
  a) Takke for deltakernes fremmøte og bidrag
  b) Kort orientere om videre fremdrift

Møtene ledes av leder for SAT, og skriveren skriver referat. Etter møtene systematiserer SAT-teamet opplysningene som kom frem på møtet. Dette gjøres ved at diskusjonen oppsummeres emnevis, jfr. spørsmålene som stilles.

Intervjuer med enkeltpersoner i egen målgruppe eller relevante samarbeidspartnere, er en god kilde for å innhente data til å belyse problemstillingen. Vi anbefaler å bruke intervju med enkeltpersoner dersom dere ser at informasjonen fra gruppemøtene er mangelfull eller sprikende, for å utfylle bildet. Bruk de samme spørsmålene som dere brukte i gruppemøtene i disse intervjuene.

Kvantitative data er funn som har et innhold som beskrives med tall. Statistikk er den typiske formen for kvantitative data, og i en SAT ville man for eksempel benytte seg av interne tall fra eget dokumentasjonsverktøy. Tall fra UngData, tall fra kommunen på antallet som mottar ulike tjenester eller større spørreundersøkelser, er andre eksempler på tall det kan være hensiktsmessig å trekke inn for å belyse problemstillingen. Kartleggingsteamet bør ha en eller to hovedansvarlig(e) for innhenting av kvantitative data. Vedkommende bør legge frem sine funn for kartleggingsteamet i et internmøte om kvantitative data.

I forberedelsen til dette møtet kan hen spørre seg følgende spørsmål:

• Hvilke data sitter vi allerede på gjennom fagsystemene våre (f.eks. SOMA) om (tema for analyse) i (geografisk område) når det gjelder omfang, alder, kjønn, spesielle geografiske områder (gjelder primært for utekontakter), eller andre relevante kjennetegn?
• Hva sier innhentede eksterne kvantitative data om omfang, alder, kjønn, spesielle geografiske områder, eller andre relevante kjennetegn?
• Hva sier SOMA og annen innhentet informasjon om utviklingen over tid når det gjelder (tema for analyse)?
• Hva kommer fram når det gjelder konsekvensene av (tema for analyse)?
• Hva bør vi gjøre for å hente inn ytterligere informasjon, evt. klargjøre spørsmål vi har nå?

Ansvarlig(e) for innhenting av kvantitative data systematiserer opplysningene ved at funnene oppsummeres emnevis, og funnene legges inn i 'Analyseverktøy for oppsamling av data til utvelgelse av hovedområder' (se beskrivelse av analyseverktøyet i kapittelet 'Velge hovedområder').

Når man bruker to eller flere metoder for å belyse en problemstilling, kalles det metodetriangulering. Metodetriangulering brukes for å kontrollere gyldigheten og påliteligheten i resultater og konklusjoner.

I vitenskapelig forskning er gyldighet (validitet) en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke. Pålitelighet (reliabilitet) er et uttrykk for konsistens eller stabilitet.

Triangulering er å bruke minst to ulike perspektiver. Ved å kombinere forskjellige perspektiver kan man avdekke svakheter ved perspektivene hver for seg. Om de ulike perspektivene peker i ulik retning så indikerer det at perspektivene har skjevhet, mens om perspektivene peker i samme retning kan det indikere at resultatene har høy gyldighet. (Wikipedia)

Hvorfor metodetriangulering?

Kontroll av gyldighet og pålitelighet: Dersom vi sammenligner data om samme fenomen med bruk av ulike metoder og kommer frem til samme resultat, tyder det på at dataene som er innsamlet, er gyldige og pålitelige.

Tillit: Tilliten til analyseresultatene styrkes dersom det viser seg at resultatene ikke har sitt grunnlag i særskilte forhold ved metodebruken vår.

Innsikt: Ulike metoder kan føre til forskjellige analyseresultater, noe som igjen kan føre til nye tolkinger og økt innsikt. Dette kan i sin tur føre til at man utvikler nye tilnærmingsmåter til fenomenet og dypere forståelse.

Helhetlig forståelse: Metodetriangulering fører til at vi får en mer nyansert og helhetlig forståelse av de fysiske og sosiale fenomener ved at de blir undersøkt fra ulike synsvinkler. (Metodetriangulering, estudie.no)