Noen grupper ble ekstra hardt rammet

Denne kronikken har tidligere stått på trykk i Aftenposten, og er skrevet av Marja Leonhardt (spesialrådgiver i KORUS øst, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole og postdoktor ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse), Lars Lien (Professor, Høgskolen i Innlandet og leder av Norsk psykiatrisk forening) og Jørgen G. Bramness (professor i psykiatri, UiT – Norges arktiske universitet, Tromsø, seniorforsker, Folkehelseinstituttet)

Dødelighet under og etter koronapandemien

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og samtidige rusproblemer ble noen av dem som led de største tapene under koronapandemien.

Aftenposten forsøker i en artikkel 19. januar å forklare hvorfor dødeligheten har økt de siste årene. Det pekes på at koronaviruset kan ha bidratt spesielt til økt hjerte- og kardødelighet.

Vi har undersøkt en gruppe mennesker som kom spesielt dårlig ut under og etter pandemien. Mennesker med alvorlig psykisk sykdom og samtidige rusproblemer hadde en fordobling av sin dødelighet fra 2019 til 2021. Og årsaken var ikke korona.

Klarte ikke ta vare på utsatte grupper

Når vi leter etter mulige forklaringer på den økte dødeligheten, er det viktig se på dødelighet i ulike grupper i samfunnet med ulik risiko for sykdom.

Vår studie sammenlignet mennesker med rus og psykiske lidelser med de som var til behandling for vanlige kroppslige sykdommer i løpet av tre år før, under og etter pandemien.

Sammenlignet med resten av befolkningen økte risikoen for død under pandemien med fem ganger for dem med en somatisk sykdom, mens den var 11-doblet for mennesker med rus og psykiske lidelser.

Hva var grunnen til at vi ikke klarte å ta vare på spesielt utsatte grupper under pandemien? Dette kan ha hatt flere årsaker.

Ekstra hardt rammet

Den nasjonale nedstengningen av samfunnet fra mars 2020 bidro til utskrivning av personer med de mest alvorlige psykiske lidelsene som var innlagt på langtidsopphold i døgnbehandling.

All sykehusbehandling som ikke var koronarelatert, ble nedprioritert. Pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser som i utgangspunktet har en høy overdødelighet, ble nå ekstra hardt rammet.

Mange lavterskeltilbud ble stengt, og miljøarbeidere, helsesykepleiere og sosionomer fikk nye oppgaver knyttet til pandemikontroll. Det oppsto nye barrierer for å få tilgang til helsetjenester for denne gruppen, som i utgangspunktet sliter med å få tilstrekkelig helsehjelp.

Kravet til digital kompetanse økte, og mange med rusproblemer og psykiske lidelser mangler både ferdighetene og tilgangen til de digitale mulighetene. Tapet av sosiale møtepunkter var ekstra sårbart for denne gruppen, og sosial isolasjon og ensomhet er viktige risikofaktorer for økt dødelighet.

Stigmatisering og diskriminering

Flere studier har vist at mange mennesker med psykiske lidelser fikk en betydelig forverring av sine symptomer som følge av nedstengningene. Økt rusmiddelbruk kan også ha bidratt til overdødeligheten blant personer med alvorlige psykiske lidelser og samtidige rusproblemer under pandemien.

Samtidig kom det frem i samtaler med denne gruppen at opplevelsen av stigmatisering og diskriminering økte. Resten av befolkningen og til og med helsearbeidere oppførte seg som om denne gruppen var særlig utsatt for korona knyttet til livsførsel. Våre studier viser imidlertid det stikk motsatte.

I intervjuer med denne gruppen mennesker fant vi at mange var redde for å bli en byrde for samfunnet dersom de ble syke under pandemien, og de var mindre bekymret for å bli smittet selv, enn for å smitte andre.

Til tross for denne altruistiske holdningen ble mennesker med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusproblemer noen av dem som led de største tapene under koronapandemien.

Vi håper samfunnet neste gang lærer av sine feil og blir i stand til å håndtere helseutfordringene til hele befolkningen bedre.