Erfaringskonsulentene har laget sitt eget nettverk
Erfaringskompetanse er på vei inn i tjenestene for mennesker med psykiske- og rusrelaterte utfordringer. Å være den eneste med erfaringsbakgrunn kan likevel være ensomt. I de vestlige bydelene i Oslo er det et eget nettverk for erfaringskonsulenter.
Publisert: 06 mars 2024
Skrevet av: Bjørnar Bergengen
Når starta dette nettverket?
Stig: Sjefen vår ønsket at vi skulle bli mer synlige, da FOT (Fleksibelt oppfølgingsteam) starta opp her på NAV Ullern i juni 2021.
Han ønsket at vi skulle møtes, drodle og utvikle oss. Da kontaktet jeg erfaringskonsulentene i Nordre og Vestre Aker, Ullern og Frogner, og foreslo at vi skulle møtes. Siden har vi holdt det gående, og vi utvikler oss hele tiden. Vi deltar på konferanser, og vi har arrangert en fagdag.
Hva gjør dere når dere møtes?
Stig: Stort sett har vi alle det samme utgangspunktet og møter den samme problematikken i jobben vår. Når vi møtes, så sitter vi ofte og drodler rundt saker og forsøker å finne ulike typer løsninger på disse. I tillegg har vi også et fokus på å synliggjøre rollen vi har som erfaringskonsulenter.
Gry: Vi er veldig på lag til tross for litt stor geografisk avstand. Vi er på den samme bølgelengden. Å ha ei gruppe rundt seg er veldig godt. Det er viktig for å få den selvtilliten vi trenger i jobben vi gjør. Vi snakker også om hvordan vi jobber, og slik kan vi lære av hverandre.
Stig: Et av målene våre er å synliggjøre det vi gjør, og vise at vi er helt vanlige mennesker som gjør en helt vanlig jobb basert på de erfaringene vi har. Vi ønsker også å gjøre oss synlige utenfor disse fire bydelene.
Hvorfor ønsker dere å bli synlige utenfor bydelene?
Michael: Blant annet for å nå alle de ulike samarbeidspartnerne vi har.
Stig: Vi jobber mye på tvers med å koordinere ulike tjenester for brukerne våre. Det finnes masse tilbud der ute, og det handler om å få brukeren til å benytte seg av disse tilbudene. Vi hjelper brukerne til å nyttiggjøre seg det som finnes der ute. Samtidig jobber vi også med brukere som for eksempel er i Habio eller i LAR. Da blir det mange møter på tvers.
Hvordan skal arbeidsstedet legge til rette for å bruke erfaringskompetanse på en best mulig måte?
Gry: Arbeidsstedet må forstå dimensjonene i arbeidet vi gjør. Å ha med en erfaringskonsulent på laget handler om så mye mer enn at han eller hun skal å sitte og koseprate om rus eller om psykiatri. Det handler om å utvikle systemet så det og organisasjonen du jobber i kan bli smidigere i møtet med brukerne.
Michael: Det handler også om lik lønn for likt arbeid. Altså at alle erfaringskonsulentene i en organisasjon får den samme lønna når de gjør det samme arbeidet.
Stig: Heldigvis går mye i riktig retning. Tenk deg Norge i dag og Norge for 20 år siden. Når det gjelder bruk av erfaringskompetanse er det snakk om to helt forskjellige divisjoner. Når det gjelder lønn er jeg helt enig med Michael. Skal du få folk til å bli værende så må du huske at erfaringskonsulenter også er avhengige av en normal lønn å leve av. Det er en kamp vi må ha fagforeningene med på.
Hvorfor er erfaringskompetanse viktig?
Stig: Innenfor sosialt arbeid har skjønn en sentral plass. Vi er kanskje bedre på å bruke det skjønnet fordi vi som erfaringskonsulenter har opplevd en del gjennom livet. Det kan vi bringe inn både overfor brukerne og når vi har fagdiskusjoner på jobben. Når vi sitter og diskuterer brukere enten innad i teamene vi jobber i eller med samarbeidspartnere kan vi komme med andre innfallsvinkler, med andre typer skjønn. Skjønnsforståelsen vår er veldig stor, for å si det slik.
Michael: Vi har jo med oss helt andre opplevelser av livet enn kollegene våre. Derfor har vi kanskje et litt annet, eller et bredere syn på ting. Vi kan se det mer fra brukerens perspektiv enn det teoretikerne gjør da.
Stig: Vi kan se ting med andre øyne.
Michael: Vi kan for eksempel snakke et helt annet språk med brukerne. Kollegene mine kan si til meg at "du må være tolk for oss, Michael". Brukerne gidder ofte ikke si ting to ganger. Vi skjønner språket så de slipper å sitte og forklare flere ganger hva de mener om en ting. Det er slike små ting som kan irritere når du er hos en behandler.
Kan den irritasjonen brukerne opplever komme av at de har vært gjennom dette så mange ganger før?
Michael: Selvfølgelig er det derfor. Du blir lei av å gjenta historien din hver gang du kommer til et nytt offentlig kontor, eller møter enda en ny saksbehandler.
Stig: Det er som Michael sier. Heldigvis har mye blitt bedre enn det var før, men det er viktig å huske at mange brukere har vært vant til å gå med bøyd nakke og nesten unnskylde seg for at de er til stede. På toppen av dette må de utlevere seg på ting som er veldig private. Brukerne har også privatlivets rett.
Gry: Vi kjenner også systemet veldig godt fordi vi har kjent det på kroppen selv.
Stig: Jeg er av den oppfatningen at når du blander erfaring og fag så får du de beste resultatene for brukerne. Se for deg en fotballtrener. Du kan lese deg til å bli fotballtrener i dag. Men har du aldri spilt fotball selv blir ikke resultatet nødvendigvis så bra når du begynner å trene FK Ullern.
Hvordan stiller ledelsen seg til bruk av erfaringskompetanse?
Eilert Vigebo er avdelingsleder på NAV i bydel Ullern. Vi har snakket med ham om bydelens satsing på erfaringskompetanse.
Når startet dere med erfaringskonsulenter i bydel Ullern?
Det hele startet i 2017 eller 2018 da vi “lånte” en erfaringskonsulent fra Psykisk helse her i bydelen. På denne tiden ble det etablert flere FACT-team her i samarbeid med bydelene Vestre Aker og Frogner, med Diakonhjemmet sykehus og noe med Velferdsetaten. Det ble satt i gang en del ting da som jeg ikke skal ha noe kred for, men jeg ble satt inn i en del av disse arbeidsgruppene var med på å bygge opp noen av disse prosjektene. Da var erfaringskonsulenter en viktig del av dette. Da FOT ble etablert ville vi ha erfaringskonsulenter inn der også.
Hvorfor det?
FOT er en ambulerende tjeneste, og erfaringskonsulenter gir en annen vinkling av faglig kompetanse enn den tradisjonelle sosionombiten gjør.
På hvilken måte da?
Blant annet blir det enklere å få til en relasjonsbygging med pasienten. Erfaringskonsulentene bidrar også aktivt inn når andre fagkompetanser kan trenge noen retningsangivelser. De kan se andre nyanser enn andre faggrupper ofte gjør.
Hvordan bruker man erfaringskompetanse riktig?
Jeg mener at skal erfaringskompetansen brukes riktig, så bør den være en aktiv del av fremdriften i organisasjonen, i planarbeidet og i utformingen av tilbudet til tjenesten. Erfaringskompetansen må ikke bare bli et punkt som skal kvitteres ut. Tilbakemeldingene fra erfaringskonsulentene våre tyder på at vi bruker den riktig her hos oss. De sier at de får brukt kompetansen sin inn i organisasjonen. Inn i faget som de sier.
Var det lett å få gjennomslag for satsingen på erfaringskompetanse her i bydelen?
Vi har ikke møtt noe motstand fra noen over meg. Innsalget har vært at vi ser effekten av erfaringskompetanse, og det er lurt å kunne ha det som en del av det vi skal bygge opp. Når vi nå tenker nye ting og prosjekter så er erfaringskompetanse en del av det. Det har kommet på dagsordenen i planarbeidet at det er lurt å ha erfaringskompetanse med.
Som leder selv har du noen gode råd til andre ledere som vil satse mer på erfaringskompetanse?
Ikke vær redd for å satse på det. Det er vel det enkle gode rådet jeg kan gi. Vi har erfaringen med at det har vært vellykka. Vi er veldig stolt av de erfaringskonsulentene vi har hos oss. De står på, tar initiativ selv og synliggjør det gode arbeidet de gjør. Når vi ansetter, så er jeg veldig opptatt av at vi synliggjør arbeidet vi gjør. Det gjelder også erfaringskompetansen. Hvis erfaringskompetanse skal komme mer på agendaen i Oslo kommune, så er viktig at du som leder synliggjør arbeidet som erfaringskonsulentene gjør.
Er det noe du vil legge til helt til slutt?
Å ha gode nettverk er viktig, der vi kan bli kjent med hverandre og synliggjøre arbeidet vi gjør. Det tror jeg vil være med på å bygge grunnlaget for at erfaringskompetanse skal bli en naturlig del av tjenestene som Oslo kommune leverer.
-
Erfaringskompetanse - fra erfaring til ressurs
Hvordan kan erfaringskompetanse integreres i tjenester? En ny rapport fra Uteseksjonen i Velferdsetaten gir innsikt i hele prosessen, fra rekruttering og ansettelse til møtet med brukeren. KORUS Oslo har veiledet rapporten.
-
ACT og FACT
ACT og FACT er behandlingsmodeller som skal gi helhetlige, koordinerte og oppsøkende tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
-
Brukermedvirkning – ikke så lett i praksis
Graden av brukermedvirkning har stor betydning vellykket rusbehandling for pasienter. Forsker Merethe Wenaas har identifisert ulike barrierer for god brukermedvirkning, og hvilke faktorer som kan styrke den.
-
Medvirkning er mer enn hjertesmerte
DEBATT: Brukermedvirkning er mer enn hjertesorg og sympati. Det er mer enn en livshistorie som gjør inntrykk på hjertet og kroppen, skriver Marius Sjømæling i organisasjonen Barn av rusmisbrukere.
-
Derfor bør rustjenestene kartlegge fellesskapsfølelser
Forsker Nina Kavita Heggen Bahl mener behandlere bør kartlegge hvilke følelser personer med rusproblematikk har til de ulike fellesskapene de tilhører. Denne kunnskapen kan brukes for å styrke bedringsprosessen.
-
Brukernes stemme påvirker tjenestene
Vigdis Løbach i A-larm er ikke nådig når hun snakker om pårørendeinvolvering i kommunale rustjenester. Hun holdt innlegg under erfaringssamlingen etter Brukertifredshetsevalueringen, som det er bestemt at KORUS skal videreføre.