De mange ansiktene bak sosial ulikhet

– Levekårstress og fattigdom over tid kan ha store konsekvenser for barn og unge. Derfor må vi bekjempe den økende sosiale ulikheten og fattigdommen i Norge, sier Karin Gustavsen fra KORUS sør.

Livet bak tallene. Dårlige levekår og fattigdom i barnefamilier sett innenfra og hva vi kan gjøre med det, er navnet på boka hun ga ut i januar i år.

En rekke skadevirkninger

Mange studier har vist at stor grad av ulikhet i et samfunn har en rekke skadevirkninger, for samfunnet som helhet, men også på individnivå. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) lever over 110 000 barn i Norge i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Med vedvarende lavinntekt menes minst tre år sammenhengende i fattigdom.  

– Tre år av en barndom er svært lang tid. Forskning har vist at dersom barn opplever bare ett enkelt år i fattigdom, så setter det langvarige spor i voksenlivet. Studien viser at barn og unge som opplever fattigdom i oppveksten, har lavere inntekt og større problemer med å få arbeid som voksne, sier Gustavsen, og understreker:

 – Disse barna har ikke de samme godene og mulighetene som andre barn, og det vil kunne påvirke deres hverdagsliv og framtidsmuligheter.  

Kan påvirke barna

Gustavsen er utdannet sosiolog og sosionom, er ansatt som seniorrådgiver ved KORUS sør, og er i tillegg frilanser. I mange år har hun jobbet med kvalitativ forskning innenfor tematikken sosial ulikhet. Den nye boka er også skrevet som lærebok for studenter innen helse, sosial, velferd, barnehage og skole.  Boken er i tillegg rettet mot ledere og praktikere i Nav og kommuner, samt til politiske ledere.

Hun ønsker å få fram hvilke konsekvenser det kan ha for barn og unge å måtte leve under vedvarende fattigdom og dårlige levekår i hjemmet.

– Mange foreldre som opplever stress på grunn av dårlige levekår og lavinntekt, kan likevel være gode, varme og kjærlige overfor barna sine. Men når foreldrene har det vanskelig med å håndtere hverdagen, kan det påvirke barna. For barn er opptatt av hvordan foreldrene har det. Og når foreldrene ikke har det bra, så har heller ikke barna det bra. 

Bekymringer og stress

Ifølge Gustavsen kan barnefattigdom derfor for mange også bety fravær av trygghet, stabilitet og forutsigbarhet.  

– Å leve under dårlige levekår over tid skaper en form for stress for mange barn og unge. All form for stress som vedvarer over tid, som barnet ikke har kontroll over, påvirker hjernen direkte. Det kan igjen føre til at det å lære på skolen blir vanskelig, fordi hjernen fylles opp av stressbelastninger. Det blir vanskelig å konsentrere seg, noe som igjen kan påvirke skoleresultatene, sier hun og understreker:  

– Jeg mener vi har snakket alt for lite om dette som forklaring også på frafall i videregående skoler. Isteden sier vi til barna at de må øve mer og til foreldrene at de må følge opp skolearbeidet bedre. Men hvordan skal de få til dette når hverdagen er fylt opp av bekymringer og levekårsstress? spør hun. 

Historier fra virkeligheten

Spesielt har hun ønsket å få fram historiene til familiene, og til de barna og ungdommene som opplever fattigdom og ulike levekårsutfordringer i hverdagen. Her er en slik historie:

– “Vår familie har svært dårlig økonomi. Ungene mangler helt elementært utstyr. To av barna trenger madrasser, det er dårlig med sengeutstyr generelt, og alle barna har behov for klær og sko.» Dette er en beskrivelse fra en av mange hundre familier jeg har møtt. Situasjonen er ikke unik, forteller Gustavsen. 

Hun legger til at i mange familier er det dessuten en vanskelig bosituasjon, dårlig mat, dårlig og lite utstyr, og færre eller ingen opplevelser i form av fritid og ferie. Og nettopp slik oppstår systematiske forskjeller i befolkningen, mener hun:  

– Vi må huske at dette er barn og unge som er født med rike evner og med like stort potensiale som alle andre. Men deres muligheter til å utvikle seg selv og sitt talent, er langt dårligere. Barn og unge som lever i fattigdom, har nemlig større sannsynlighet for å utvikle psykiske og fysiske helseplager, utfordringer med konsentrasjon og kognitiv utvikling, opplevelse av utrygghet og lavere selvfølelse enn andre barn og unge. 

Må ta tak i årsaken

Dårlige levekår og stress over tid kan altså slå rett inn i barnets fysiske og psykiske helse. Men dette gjelder også for voksne, påpeker hun. Sosial ulikhet er stadig et dagsaktuelt politisk tema. I mange år har det å bekjempe sosiale ulikheter i helse vært et satsingsområde både politisk og faglig. Flere regjeringer har de siste 15 årene iverksatt ulike tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse, bekjempe utenforskap, redusere frafall i videregående skole, og tilby kvalifiseringsløp for å få folk i jobb.  

– Både på statlig nivå og i kommunene har det vært satt i gang en rekke enkelttiltak til familier, som gratis ferieturer for barn, lån av sportsutstyr og liknende. Summene som har vært brukt til å bøte på dårlige levekår er svimlende. Likevel øker fattigdommen og ulikheten dag for dag, rett fremfor oss, fortsetter Gustavsen.  

Om hva som kan – og bør gjøres for å møte dette problemet, sier hun.  

– Skal vi få til å bekjempe fattigdom og sosiale ulikheter, må vi nå ta tak i den direkte årsaken til fattigdommen. Dette er enten mangel på lønnet arbeid, eller fravær av forsvarlig inntekt gjennom folketrygden, både for de som er på vei mot arbeid, og de som står varig utenfor arbeidslivet, sier Karin Gustavsen.