Barn på flukt – hva har de med seg og hva trenger de?
Gjennom flykningstømmen fra Ukraina har spørsmålet om å ivareta mennesker som har vært på flukt, blitt løftet opp på dagsorden. Mange av flykningene er barn og unge, og de har med seg tung bagasje etter en svært belastende tid. Er norske kommuner forberedt på å hjelpe disse barna?
Barnepsykolog og forfatter, Katrin Glatz Brubakk, skulle ønske at norske kommuner hadde mer kunnskap og en større beredskap til å hjelpe disse barna.
Prisgitt andres valg
- Å være på flukt vil for de fleste barn innebære belastninger og utrygghet over mange år. I enda mindre grad enn de voksne, vil disse barna ha oversikt over hva som skjer fremover. De har ikke innflytelse på deres egen hverdag og er prisgitt andres valg. Det er deres foreldre, smuglere, politi og myndigheter som setter premissene for hvor disse barna skal reise – og hvordan de skal leve de neste årene, sier barnepsykologen.
Glatz Brubakk som er ansatt som barnepsykolog ved NTNU, har lang erfaring med å jobbe med barn og unge som enten er, eller har vært, på flukt. Hun har i mange år jobbet som frivillig og fagperson i Moria-leiren i Hellas, og tidligere i år kom hun med boka: Moria. På innsiden av Europas største flyktningeleir. Denne boka gir et innblikk i både historikken og flykning-politikken i Europa, og er hennes måte å sette søkelyset på disse sårbare barna
- Når denne usikre hverdagen og belastningene pågår over tid, slik mange opplever, vil det kunne berøre svært mange av barnas utviklingsområder. Dette gjelder utvikling av deres identitet, motstandskraft og tilknytning, og muligheten de har til å påvirke sitt eget liv. Dessuten mangler de ofte mestringsstrategier og egenverd. Disse barna er sårbare på mange områder, og trenger oppfølging.
Hun legger til at i arbeidet med flyktningbarn er det mange fagfolk som allerede fokuserer på deres traumatiske opplevelser. Dette mener hun er av stor verdi. Hun håper likevel å kunne legge til en ny dimensjon av problemfeltet:
Barna trenger forutsigbarhet
- Jeg ønsker å kunne trekke linjer til også andre utfordringene det å være på flukt fører med seg, slik at beredskap og hjelp også skal kunne favne flere områder. Jeg mener forutsigbarhet, inkludering, tillit og håp vil stå sentralt i dialogen om hvordan vi best kan tilrettelegge for våre nye landmenn, understreker hun.
Glatz Brubakk holdt avslutningsinnlegget under årets Te ka slags nøtte? i Narvik i oktober. Her utfordret hun fagfolkene til å rette blikket utover i verden, og satte fokus på hvordan kommunene gjennom en mer kultursensitiv tilnærming kan møte traumatiserte barn med fluktbakgrunn.