Et rusbilde fylt av motsetninger

Rusforsker Willy Pedersen synes dagens rusbilde er tvetydig. Under årets Te ka slags nøtte? som arrangeres i Narvik i oktober, har han en todelt problemstilling. Han mener vi har vært for lite opptatt av rusens gleder. Det er jo gode grunner til at ungdom søker rus. Samtidig er det en rekke farer.

- Ved starten av tenårene er ungdom negative til alkohol og rus. Så blir holdningene mer positive, og fuktige fester blir vanlige. Hvilke gleder gir rusen og festen? Hva bør bekymre oss? spør han.

Alkohol – det viktigste?

Pedersen har ofte sagt at alkohol er det aller viktigste rusmiddelet. Nesten alle blir eksponert for alkohol.

- Vi kan like det eller ikke. Men de fleste ungdommene i Norge begynner å bruke alkohol i ungdomsårene. Fuktige fester kan ha en veldig kraft. Dersom du ikke blir invitert, kan du lett føle deg ensom og gå glipp av viktige arenaer i sosialiseringen. Samtidig kan festen bli en farlig arena – for vold og overgrep, sier han.

Denne dikotomien i rusen – at den smaker både av gleder og sorger, er viktig for Pedersen. Han er opptatt av hva denne motsetning betyr for måten vi bør jobbe forbyggende.

- På den ene siden opplever vi økt bruk av kokain blant noen ungdommer, og mer liberale holdninger til hasj og cannabis, og på den andre siden en relativ lavt alkoholbruk. Så hvordan møter vi dette rusbildet?

Allerede i 1995, da han kom med boka «Bittersøtt. Nye perspektiver på rus og rusmidler», påpekte Pedersen at både unge og voksne trekkes mot alkohol fordi rusmiddelet oppleves å ha mange positive sider. Han var tidlig ute med å si at alkohol for mange fungerer som et sosialt lim. Det kan ofte bidra til få folk til å slappe av, bli mer pratsomme og oppleve en slags lykkerus. Den bitre siden er alle skadevirkningene, både på individ- og samfunnsnivå.

Mer liberale til hasj

I del to av sitt innlegg, vil Pedersen også sette søkelys på hasjbruken blant ungdom. Tall fra Ung i Oslo i 2023, viser at hasjbruken har vært relativ stabil de siste fem årene. I resten av landet har bruken vært noe økende i samme periode.

Denne økte bruken har ifølge flere forskere trolig sammenheng med at de unge har mer liberale holdninger til dette rusmiddelet. Mange land liberaliserer sin politikk, og noen legaliserer bruken av hasj og cannabis.

Pedersen mener dette står i sterk kontrast til vanlige holdninger for noen tiår tilbake, både blant fagfolk og politikere. Da var slagordet: «Fra hasj til heroin til helvete».

Liberale holdninger

- Nå har mange delstater i USA legalisert stoffet. Det har også Canada, med gode resultater, og flere europeiske land ser ut til å komme etter. Det er ingen tvil om at cannabis kan være skadelig, men de fleste forskere mener skadene er mindre enn ved for eksempel alkoholbruk og klart mindre enn ved bruk av kokain. Dette vet også mange ungdommer. Flere har blitt mer liberale, både til å prøve ut rusmiddelet – og til å bruke det mer jevnlig, sier han.

Pedersen vil i sitt innlegg problematisere hva disse nye holdningene og rusvanene kan bety for fagfeltet:

- Jeg vil problematisere hvordan kommunene best kan møte disse trendene i sitt forebyggende arbeid? Hvordan bør vi jobbe forebyggende overfor ungdom i årene som kommer?

Se program - Følg konferansen digitalt