Gir de unge konkrete rusvettregler
Rusbildet blant dagens unge er fylt av mange motsetninger, men rusforsker Willy Pedersen understreker at alkohol fortsatt er vårt viktigste rusmiddel. Nå lanserer han konkrete rusvettregler, som de unge bør få med seg på fest.
Vi hører om en dramatisk økning i bruken av kokain i Oslo-området, og at de unges holdninger til hasj har blitt mye mer liberale. Samtidig viser tall fra Ungdata at ungdom generelt drikker mindre. Likevel blir nesten samtlige unge eksponert for nettopp alkohol, og Pedersen mener derfor dette er vårt aller viktigste rusmiddel.
Nye rusvettregler
Under den nasjonale Ungdatakonferansen i Oslo i november lanserte Pedersen noe han kaller fem rusvettregler. Disse mener han kan være nyttig å kommunisere tydelig ut til alle unge, av foreldre, foresatte eller andre som jobber med ungdom. I beste fall kan slike råd virke skadereduserende, og en kan bidra til at den enkelte unngår å havne i trøbbel og bråk på fest. Slik kan en få ned alkoholrelaterte vold og skader i ungdomsgruppa.
- Vi vet jo at de unge kommer til å drikke på fest, i hvert fall vil de aller fleste eksperimentere med alkohol og ofte andre rusmidler i tillegg. Derfor tør jeg anbefale foresatte og de som jobber med ungdom å gi deres ungdommer disse rådene, eller rusvettreglene, som i beste fall kan bidra til skadereduksjon, sier han.
- Ikke drikk sprit. Det medfører i større grad skader, overgrep, vold, forgiftninger
- Ikke legg opp til drikkeleker og shot-konkurranser
- Vennegrupper bør sørge for at noen har kontroll og er edru, og at ansvaret roterer. Ingen må etterlates alene
- Ikke kombiner alkohol + illegale rusmidler. I noen tilfeller vil dette kunne være dødelig (opioder)
- Ingen dealing av rusmidler. Fra dealing er det kort vei til risikable situasjoner
- Vi kan like det eller ikke. Men de fleste ungdommene i Norge begynner å bruke alkohol i ungdomsårene. Ved starten av tenårene er ungdom negative til alkohol og rus. Så blir holdningene mer positive, og fuktige fester blir vanlige. Fuktige fester kan ha en veldig kraft. Dersom du ikke blir invitert, kan du lett føle deg ensom og gå glipp av viktige arenaer i sosialiseringen. Samtidig kan festen bli en farlig arena – for vold og overgrep, sier han.
Rusens dikotomi
Denne dikotomien i rusen – at den smaker både av gleder og sorger, er viktig for Pedersen. Allerede i 1995, da han kom med boka «Bittersøtt. Nye perspektiver på rus og rusmidler», påpekte Pedersen at både unge og voksne trekkes mot alkohol fordi rusmiddelet oppleves å ha mange positive sider. Han var tidlig ute med å si at alkohol for mange fungerer som et sosialt lim. Det kan ofte bidra til få folk til å slappe av, bli mer pratsomme og oppleve en slags lykkerus. Den bitre siden er alle skadevirkningene, både på individ- og samfunnsnivå.
- På den ene siden opplever vi økt bruk av kokain blant noen ungdommer, og mer liberale holdninger til hasj og cannabis, og på den andre siden en relativ lavt alkoholbruk. Jeg er opptatt av hva denne motsetningen betyr for måten vi bør jobbe forbyggende, sier han.
Mer liberale til hasj
Pedersens utdypet denne tvetydigheten rundt de unges rusvaner i sitt innlegg på konferansen Te ka slags nøtte?, i Narvik i oktober. Her satte han også søkelys på hasjbruken blant ungdom. Tall fra Ung i Oslo i 2023, viser at hasjbruken har vært relativ stabil de siste fem årene. I resten av landet har bruken vært noe økende i samme periode.
Denne økte bruken har ifølge flere forskere trolig sammenheng med at de unge har mer liberale holdninger til dette rusmiddelet. Mange land liberaliserer sin politikk, og noen legaliserer bruken av hasj og cannabis. Pedersen mener dette står i sterk kontrast til vanlige holdninger for noen tiår tilbake, både blant fagfolk og politikere. Da var slagordet: «Fra hasj til heroin til helvete».
Forebygging i endring
- Nå har mange delstater i USA legalisert stoffet. Det har også Canada, med gode resultater, og flere europeiske land ser ut til å komme etter. Det er ingen tvil om at cannabis kan være skadelig, men de fleste forskere mener skadene er mindre enn ved for eksempel alkoholbruk og klart mindre enn ved bruk av kokain. Dette vet også mange ungdommer. Flere har blitt mer liberale, både til å prøve ut rusmiddelet – og til å bruke det mer jevnlig, sier han.
Pedersen mener de sammensatte rusvanene - og de unges holdninger til ulike, illegale rusmidler stiller nye krav til hvordan kommunene bør drive sitt forebyggende arbeid. - Hva kan vi gjøre på lokalt nivå?, spør han. Som svar på dette foreslår han flere konkrete forebyggende strategier, som kommunene kan og bør benytte. Spesielt våkne mener han fagfolk i kommunene bør være på ungdom som rekrutteres til bruk - og ikke minst salg av illegale rusmidler.
Tidligere i år var Willy Pedersen vinner av Ruspolitisk pris. I et intervju i lys av prisutdelingen, publisert på KORUS.no, listet han opp flere viktige strategier som kommunene kan bruke i sitt rusforebyggende arbeid:
- Lag en kommunal forebyggende strategi
- Følge med ungdomsmiljøet, og få til et samarbeid
- Bruk resultatene fra Ungdata som verktøy i arbeidet
- Grip inn tidlig, helst før problemutviklingen har startet
- Vær obs på rekrutteringen til illegalt rusmiddelbruk
- Fang opp de som starter med salg
- Etabler gode steder å være
Relatert innhold
-
Barn på flukt – hva har de med seg og hva trenger de?
Gjennom flykningstømmen fra Ukraina har spørsmålet om å ivareta mennesker som har vært på flukt, blitt løftet opp på dagsorden. Mange av flykningene er barn og unge, og de har med seg tung bagasje etter en svært belastende tid. Er norske kommuner forberedt på å hjelpe disse barna?
-
Vil gi hjelp som faktisk hjelper
– Når vi jobber med mennesker, og vi vet betydningen av relasjonen, er det klart at også vi som fagpersoner må tåle tilbakemeldinger fra de vi skal hjelpe, sier Lise Aanes Andersen i Narvik kommune. Gjennom bruk av verktøyet FIT har hun fått verdifull innsikt som kommer brukerne av tjenestene til gode.