Retten til et anstendig liv

Av: Rita Valkvæ, seksjonsleder i KORUS midt for Møre og Romsdal

I Regjeringens nye opptrappingsplan for psykisk helse fremheves det som et mål å heve levealderen hos personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Dette er også et av målene med Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus, hvor forløpene skal bidra til bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner.

Som et svar på denne utfordringen var kommunene Averøy, Aukra, Surnadal og Sunndal samlet i Molde 9. november for å presentere tiltak og planer de har utviklet gjennom prosjektet MUST, som står for «Muligheter og Utfordringer i Samarbeid på Tvers».

I en kronikk publisert 25. juli i NRK skriver Rune Andreas Kroken, spesialist i psykiatri, at psykiatriske pasienter lever 15 år kortere enn befolkningen ellers. Han påpeker at vi må minske det en tidligere helseminister kalte «den styggeste helseforskjellen».

Skal vi få til endring så krever det motiverte fagfolk både i psykisk helsevern og rus. Det kreves samhandling på tvers mellom tjenestene i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og ledelse som stiller opp med de nødvendige ressursene til å endre praksis. Det må utvikles metoder for å hjelpe pasientene til å endre levevaner, identifisere somatisk sykdom på et tidlig stadium og sørge for at behandling tilbys.

Det kanskje aller viktigste tiltaket er utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller gjennom å redusere fattigdom og sikre gode boforhold, aktiviteter og sosial tilhørighet for denne gruppen. Dette kan oversettes med «retten til et anstendig liv» som ble satt ord på av personer med egenerfaring med rus- og helseutfordringer underveis i prosjektperioden. 

I prosjektperioden arbeidet vi sammen etter en modell som ble tilpasset lokale forhold i kommunen. I samarbeid med kommunen planla og gjennomførte vi arbeidsseminar i hver kommune. Det ble benyttet enkle planleggingsverktøy i utarbeidelse av handlingsplaner med beskrivelse av tiltak og evaluering i kommunen. 

De fire kommunene Averøy, Aukra, Surnadal og Sunndal som ble med i prosjektet i 2022 har fulgt følgende fremdriftsplan i arbeidet: 

Et sted å bo, et sted å bygge bro - boligsosialt arbeid i Averøy kommune

I Averøy kommune satt de som mål å etablere boliger med base for mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer. Kommunen har manglet tilfredsstillende boliger å tilby brukere etter utskrivning fra TSB og psykisk helse. I tillegg har det private utleiemarkedet opplevd økt press som følge av flyktningestrømmen. Brukergruppa har ofte behov for sammensatte tjenester, alt fra flytting til praktisk bistand og samtaler. For å bistå med praktisk og sosialt arbeid har kommunen ansatt en miljøvaktmester. Målet er å skape gode relasjoner, øke boevnen og være en brobygger over i andre aktiviteter.

I en presset situasjon har prosjektperioden og arbeidsseminaret som ble gjennomført i kommunen i forbindelse med MUST-prosjektet vært en pådriver for å etablere et døgnbemannet tilbud innen psykisk helse. Kommunens boligutvalg har stått for skissen, samt dratt på befaring til Levanger, Verdal og Melhus for å samle erfaringer og inspirasjon. Dette resulterte i en skisse til etablering av en døgnbemannet boenhet med 5 enheter hvorav en akuttbolig og døgnenhet. For å bemanne tiltaket har man økt fra 9 til 21 stillinger i kommunen i prosjektperioden. Erfaringskonsulenten bisto med spørreskjema som ble sendt ut til aktuelle brukere for å tilpasse tilbudet til deres behov. Basen skal være både et sted å bo og et sted å bygge bro til andre aktiviteter og gode relasjoner.

Kommunen vil arbeide videre med å få på plass gode henvisningsrutiner i samarbeide med legesenteret. Forløpskoordinator Morten Sivertsen påpeker at kommunen må engasjere seg tidlig i forløpet for å fremskaffe boliger som er tilpasset helseutfordringer til den enkelte bruker med sammensatte behov. Kommunen vil fortsette sitt samarbeid med husbanken og forankre tiltaket i boligsosial handlingsplan.

VIKTIG MED NETTVERK: På nettverkssamlingen 9. november kunne kommunene i MUST-prosjektet dele erfaringer med hverandre. Her presenterer Morten Sivertsen fra Averøy kommune hva de har jobbet med. (Foto: Hanne Lilleås Staurset, KORUS midt)

Matpakker og IP i Aukra kommune 

I Aukra kommune etablerte de en arbeidsgruppe med NAV, psykisk helse og rus, folkehelsekoordinator, brukerrepresentant og TSB. Et av målene de satt seg var innføring og bruk av Individuell Plan (IP) hos de brukerne som ønsket det. Dette har de fulgt opp og IP blir nå brukt som et nyttig samarbeidsverktøy på ansvarsgruppemøter på tvers av tjenester og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Brukere opplever at de eier sin egen IP og blir mer bevist på egne behov og mål. For å gjøre IP enda mer tilgjengelig og brukervennlig etterlyser kommunen utvikling av en app-utgave av IP. 

Kommunen er opptatt av folkehelsetiltak, og ernæring er et viktig tiltak. Kommunen har i så måte etablert en lavterskelrunde hvor de reiser hjem til brukere og leverer ut matpakker og setter av tid til en prat eller praktisk hjelp. Åpne dører gir også lav terskel for utdeling av rent brukerutstyr for å forebygge overdosedødsfall. 

MUST har åpnet for samtaler rundt tema i kommunen, som har vært utfordrende (for eksempel samhandling). Å sette videreutvikling i system og få høre erfaringer fra andre kommuner har gitt kommunen ideer og motivasjon til tjenesteutvikling. Tiltakene er forankret i revidert utgave av plan for psykisk helse og rus 2023-27 i kommunen.

Lagspill til beste for brukere og pårørende i Sunndal kommune

Også i Sunndal kommune er de enige i at MUST-arbeidet har vært en åpning for å komme i gang. Kommunen har vært opptatt av å spille på lag for å sikre kontinuitet og kunnskap på tvers av tjenestene. Formålet har vært å komme i posisjon til pårørende og brukere og utvikle lavterskeltilbud hvor brukere ikke blir stigmatisert. I små kommuner kan terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet være vanskelig fordi samfunnet er gjennomsiktig. Dette nevnes som en utfordring i flere kommuner og kan gjelde både brukere og pårørende.

Kommunen vil etablere et lavterskeltilbud hvor de tilbyr utdeling av brukerutstyr og Nalokson, førstehjelpskurs til brukere og pårørende, og gir informasjon om helse og tannhelse, ernæring og kosthold og rettigheter under fanen «Tryggere rusbruk».

I tillegg har pårørende behov for å ta vare på seg selv, få kunnskap om egen situasjon og møte andre pårørende for sosialt samvær. Pårørende får ofte flere roller og det kan være vanskelig å se egne behov og sette egne grenser når en av de nærmeste sliter. I kommunen skal de få tilbud om en sosial møteplass og en kurs rekke «Ta Tak». Et kurs som er utviklet av KORUS, og kommunen går i gang med å utdanne kursledere. Det vil ellers bli opprette egen pårørendekontakt i kommunen.

I utvikling av tjenestene er det viktig å ha god dialog med brukere underveis og tilpasse tjenestene i tråd med deres erfaringer. Da trenger vi gode tilbakemeldingsverktøyet og kommunen vil ta i bruk tilbakemeldingsverktøyet FIT i samarbeid med NAPHA.

Det er også verdt å nevne at kommunen har et bibliotek hvor de henger opp informasjon om tilbud i kommunen og har ulike tema på dagsorden, og hvor det deles ut varme sokker og omsorg over en lav terskel. Dette er en arena som inkluderer og bidrar til å få ned stigmatisering i lokal samfunnet.

Stafett i Surnadal kommune for å sikre flyt i pasientforløp og forutsigbart ettervern

Surnadal kommune hadde satt seg som mål å samarbeide bedre for å nå og følge opp mennesker med rusutfordringer og psykiske lidelser. En person med egenerfaring med rus- og psykiske helseutfordringer fra Surnadal kommune etterlyste informasjon til brukere av tjenestene for å skape forutsigbarhet og mening. Det ble også påpekt hvor viktig det var at kommune og spesialisthelsetjenesten samarbeidet under hele forløpet ved behandling i TSB og psykisk helsevern. Kommunen må koble seg på tidlig i forløpet slik at både bolig, aktivitet og relasjon er på plass i kommunen etter behandling.

I Surnadal viste de til mange tiltak. Kommunen har etablert koordinerende enhet og forløpskoordinator, men arbeider med å få på plass bedre koordinering mellom tjenester og tiltak slik at det ikke glipper i oppfølgingen. De har derfor bestemt seg for å etablere et samarbeidsforum som består av ROP-teamet, rådgiver i forebygging, boligsosialt arbeid, psykolog, aktivitetskontakt, samt mennesker med egenerfaring med rus- og psykiske helseutfordringer og pårørende. Forumet skal møtes jevnlig for å avklare roller og ansvar mellom tjenestene og for å drøfte utvikling av tjenestene. Spesialisthelsetjenesten skal på sikt inviteres inn i samarbeidet.

Oversikt over tjenestetilbudet skal være synlig på kommunens hjemmeside og fremstå som en stafett hvor alle vet hvem de skal overlate stafettpinnen til. Målet er å sikre et trygt og godt ettervern i kommunen som skal være forutsigbart for brukere og pårørende.