Oppfordrer tjenestene til å bruke nettverksmøter

– Å komme i gang med nettverksmøter krever litt tid, men gir mange gevinster på sikt, sier Roar Bakken ved KORUS midt. Han inviterer til kurs for møteledere.

– Effekten av et nettverksmøte er at pasienten - hovedpersonen - og nettverket kan møtes og snakke om det som er vanskelig og veien videre. Det er lettere å finne tilbake til hverdagen hvis du har noen som betyr noe for deg som ringer og stikker innom, forteller Merethe Skaug Arnesen. Hun er spesialmiljøterapeut på korttidsavdelingen ved rus- og avhengighetsklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim.

Arnesen har jobbet med åpen dialog i nettverksmøte i mange år, og ønsker at flere tjenester tar i bruk metoden. Hun samarbeider nå med Roar Bakken, rådgiver ved KORUS midt, om å kurse flere møteledere ved klinikken.

KORUS midt tilbyr også todagers kurs i ledelse av nettverksmøter sammen med NAPHA. Målgruppen er tjenester i kommuner og spesialisthelsetjenesten. De som er interesserte i kurs kan ta kontakt med Bakken.

– Fagfolk har som regel mye kompetanse fra før, så et todagers kurs er ofte nok til å lære det som skal til for å lede et nettverksmøte, sier Bakken.

– Et nettverksmøte skal ledes slik at nettverket kan komme frem til løsninger som kjennes riktige for seg. I møtet skal vi alle være likestilte og respektere hverandre, og ingens kompetanse er viktigere enn andres. Som fagfolk må vi tørre å stole på at nettverket klarer å finne fram til gode løsninger selv. Vi skal bare lede møtet og passe på at alle stemmer blir hørt, forklarer Bakken.

Samfunnsmessig gevinst

– En kan spørre seg hvorfor ikke flere tjenester tilbyr nettverksmøter, når vi ser den store effekten det har. For det første ivaretar det bruker- og pårørendeinvolvering. Videre styrker det samarbeidet mellom hovedpersonen, nettverket og tjenestene som har direkte kontakt med hovedpersonen. Det kan også styrke overganger mellom ulike tjenester. Tiden både før og etter innleggelse kan være sårbare perioder, og nettverksmøter kan være et fint verktøy å bruke for å styrke disse overgangene, sier Bakken.

– Jeg tror at en av de største tersklene er at fagpersonen må lede en hel gruppe. Det tror jeg kan være for overveldende for noen fagfolk, da de er vant til å gjennomføre individuellsamtaler, mener Bakken.

Gammelt grums og veien videre  

Stig Dragseth er leder for korttidsavdelingen ved klinikk for rus- og avhengighetsmedisin. Han har vært opptatt av å støtte opp om tilbudet om nettverksmøter.

– I et nettverksmøte får man ryddet opp i gammelt grums, for ofte har man skadet relasjonen med familie og venner når man har vært rusavhengig over tid. Og det trenger ikke bare å være hovedpersonen som har oppført seg ugreit, det kan også være de pårørende, sier Dragseth.

Dragseth forteller at det kan være krevende å lede nettverksmøter fordi du skal ivareta både pårørende og hovedpersonen, og fordi møtene kan være uforutsigbare. Vanskelige tema kan bli kastet på bordet, og da er det viktig at de håndteres på en god måte. Men dette lærer man gjennom erfaring, slår han fast.

– Når man har fått ryddet opp i fortiden er det lettere å snakke om veien videre. Hvordan ser livet til hovedpersonen ut etter behandling? Hvordan kan nettverket hjelpe til? I nettverksmøtet blir man ledet til å snakke om det som er vanskelig, og bli enige om en slagplan, forteller Dragseth.

– For eksempel, hva skal jeg gjøre som kamerat hvis jeg ikke får tak i deg en dag? Eller hvis du ikke dukker opp til en avtale, hva skal jeg gjøre da? Å bli enige om hvordan de pårørende skal håndtere en krisesituasjon med tilbakefall til rus, eller mistanke om tilbakefall til rus.

– Og det kan jo være så forskjellig fra nettverk til nettverk, men ofte kommer man frem til gode løsninger som er bærekraftige, både for hovedpersonen og for nettverket. For folk er ofte villige til å gi andre en ny sjanse, understreker Dragseth.

VIKTIG SAMTALE: – Når man har fått ryddet opp i fortiden er det lettere å snakke om veien videre, sier Stig Dragseth, leder for korttidsavdelingen ved klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital. (Foto: Vilde Dyrnes Ulriksen)

Dette er Merethe Arnesen helt enig i. Hun forteller at hovedpersonen kan synes det er skummelt å invitere, men at hun aldri har opplevd at hovedpersonen sitter igjen med en negativ opplevelse etter at møtet er gjennomført. Det er en lettelse å snakke om det som har vært vanskelig.

– I et nettverksmøte kan man få et helt annet inntrykk av nettverket enn det man får når man snakker med hovedpersonen alene. Familie er ofte mye mer villig til å stille opp enn det man hadde trodd. Kanskje handler det mer om at hovedpersonen må være villig til å ta imot hjelpen, ikke at den ikke finnes, sier Arnesen.

– Av og til er de pårørende bekymret fordi de tror vi har høye forventninger til samvær, men det stemmer ikke. Det handler mer om det å ta en telefon og stikke innom for en kopp kaffe, eller gå en tur. Små handlinger som viser at man bryr seg kan bety mye, utdyper hun.

Nettverksmøter på Arnesen sin avdeling ledes som regel av to fagpersoner som sitter diagonalt ovenfor hverandre for å få god oversikt over alle som er med på møtet. Størrelsen på nettverkene varierer mye, det kan være alt fra tre til 20 personer.

– Hovedpersonen bestemmer selv hvem de vil ha med. Vi informerer og planlegger nettverket sammen med hovedpersonen og hjelper til med forslag på hvem som kan være med, forteller Arnesen.

Oppfordrer til å etterspørre nettverksmøte

Nettverksmøter har store positive ringvirkninger, mener Stig Dragseth.

– Nettverksmøter har en viktig samfunnsmessig verdi. Ved å legge til rette for sånne møter, hjelper du faktisk mange mennesker rundt hovedpersonen du jobber med. For hovedpersonen er viktig for de pårørende, og de pårørende er viktige for hovedpersonen, sier han.

Roar Bakken er enig.

– Jeg vil oppfordre pårørende og hovedpersoner til å etterspørre nettverksmøte, dersom de ikke får tilbud om det. En kan tenke seg at hvis flere etterspør det, da må tjenestene begynne å øke kompetansen på dette området. Og da er det bare for tjenesten å ta kontakt med KORUS midt, sier Bakken.

Ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten som er interesserte i kurs kan ta kontakt med Bakken her.