Ny rapport: HKH-kartlegging gir innsikt i dealing i ungdomsmiljøet

Bekymring for kjøp og salg av rusmidler blant ungdom på Grünerløkka fikk bydelen til å gjennomføre en HKH-kartlegging. Metoden gir nyttig innsikt og danner grunnlag for videre tiltak.

Grünerløkka er en sentrumsnær bydel i Oslo som står overfor typiske storbyutfordringer. De aller fleste ungdommene i bydelen er lovlydige, men både innbyggere og ansatte i ulike tjenester har uttrykt bekymring for en liten gruppe unge i risikosonen. Siden kriminalitet er et skjult fenomen, var det usikkerhet rundt hvor omfattende problematikken er.

Utekontakten tok derfor initiativ til en kartlegging, og bydelens ledelse etablerte en tverrfaglig arbeidsgruppe ledet av SLT-koordinatoren, med faglig veiledning fra KORUS.

Målet med kartleggingen var å styrke den lokale kunnskapen om utfordringsbildet og utvikle målrettede og virksomme tiltak for ungdomsmiljøet i bydelen.

Bred tilnærming gir dypere innsikt

En av styrkene ved HKH-metoden (Hurtig kartlegging og handling) er den helhetlige tilnærmingen, der et fenomen belyses fra flere perspektiver. KORUS veileder i metodikken.

I denne kartleggingen har hele 350 ungdommer kommet til orde. Innsikten bygger på et bredt spekter av datakilder, inkludert forskning, intervjuer, spørreundersøkelser og observasjoner.

I tillegg til ungdommene selv har også foreldre, ansatte i tjenester som NAV, skole og ungdomsarbeid, samt andre aktører i lokalsamfunnet bidratt gjennom intervjuer og spørreundersøkelser.

Hva ønsket teamet å finne ut av?

Det var mye teamet ønsket å få mer kunnskap om. De var blant annet opptatt av å forstå hva som kjennetegner steder der dealing foregår – og hva som kjennetegner områder der dette ikke skjer.

De stilte spørsmål som:

• Hvorfor velger noen ungdommer å involvere seg i rusmiddelomsetning?
• Hva skjer på digitale plattformer og sosiale medier?
• Hvordan foregår rekruttering til dealing?
• Har de som selger rusmidler egne rusutfordringer?

I tillegg ønsket teamet å identifisere beskyttende faktorer hos ungdom som ikke bruker rusmidler for å kunne styrke det forebyggende arbeidet i bydelen.

SAMARBEID MELLOM FLERE AKTØRER: Både politiet, utekontakten og SLT-koordinator satt i arbeidsgruppen, her ved Linda Bryhn-Hellerud og Ida Mong. (Foto: Bydel Grünerløkka)

En ny metodikk for utekontakten

Vi spurte Utekontakten ved Malin Nordberg Forsmo om hva de synes om HKH-metoden.

– Datainnsamlingen har vært gøy, interessant, lærerik og til tider litt frustrerende. Det har vært en positiv opplevelse å kartlegge systematisk hvordan bydelens tjenester forholder seg til problematikken «kjøp og salg av illegale rusmidler», men det desidert viktigste for meg har vært samtalene med ungdom rundt tematikken.

 Hvordan snakket dere med ungdom?

 – Vi samlet inn data gjennom rusundervisning, enkeltintervjuer og gruppeintervjuer. Dette har vært tema som jeg nok har hatt litt berøringsangst for. Problematikken var ganske ny for meg som i oppstarten av prosjektet var helt ny i Utekontakten, men det har vært veldig positivt å «lære meg» å prate om det.

 – Ungdommen har også vært overraskende åpne og reflektert rundt problematikken, som bare har gjort det mye lettere å ha disse samtalene. Det er nok også det jeg tar med meg videre, at det går fint an å prate med ungdom om dette.

 Hva har vært mest overraskende?

–  Den største øyeåpneren for meg var hvor tilgjengelig rusmidler er for ungdom, og særlig at det er en hel verden på sosiale medier som er helt fremmed for meg.

– Jeg var jo klar over at mye skjedde der, men at det gjør det i så stor grad, og er så «profesjonelt» var overraskende. Så har det også vært en læring at dette er noe som er veldig tilgjengelig for de som oppsøker det, men som også føles helt fremmed for de som ikke oppsøker det. Det er altså to virkeligheter som eksisterer samtidig.

 Hvordan opplevde du å bruke HKH som metode?

–  Det som har vært krevende har nok vært å få en sånn type kartlegging og datainnsamling under huden. Det var først på tampen av prosessen jeg følte at vi virkelig fikk kartleggingen under huden og skjønte hva vi skulle produsere ut av dette. Det føltes altså ut som om vi var klare til å begynne arbeidet, da vi avsluttet.

–  Alt i alt er jeg fornøyd med det vi hentet inn, og hva vi fikk ut av det. Jeg tenker at vi fikk systematisert et omfattende og komplekst problem; og at vi har noen håndfaste og overkommelige tiltak. Jeg føler meg også mye tryggere i møte med ungdom, foresatte og samarbeidspartnere når jeg snakker om tematikken dealing, så rent personlig har det også vært en fin læringsmåte for meg.

Prosjektleder for kartleggingen var SaLTo-koordinator i Bydel Grünerløkka Camilla Farstad. Hun satt stor pris på oppfølgingen.

–  Det ga mange gevinster å bruke en metode som er brukt av så mange før oss. Veldig trygt med den tette oppfølgingen fra KORUS, sier Camilla.

–  Det er et omfattende arbeid. Sett i bakspeilet kunne vi vært flere i arbeidsgruppa, og gjennomført kartleggingen i samarbeid med en annen bydel.

Hva fant HKH-teamet?

• Rusmidler er lett tilgjengelige og synlige i ungdomsmiljøet. Dealing foregår både i det fysiske nærmiljøet og på digitale plattformer, der sosiale medier som Snapchat og Instagram brukes aktivt som arenaer for kjøp og salg av rusmidler.
• Cannabis er det mest omtalte rusmiddelet blant ungdommene, men også kokain, sovemedisin, benzodiazepiner og ecstasy blir nevnt.
• Flertallet av dem som selger rusmidler er gutter. Det har vært bekymring for at barn på mellomtrinnet er involvert i dealing, men kartleggingen viser at dette i hovedsak ikke er utbredt, selv om enkelttilfeller kan forekomme.
• Teamet fant at rekruttering i stor grad skjer gjennom bekjentskap og relasjoner, ikke nødvendigvis via organiserte kriminelle nettverk.
• For noen ungdommer handler det om muligheten til å tjene raske penger og få tilgang til statussymboler. Sosioøkonomiske forskjeller og opplevelser av utenforskap trekkes fram som viktige drivkrefter.

DATA ANALYSERES: HKH-metoden har en klar oppskrift for hvordan datamaterialen settes sammen og analyseres. Foto: Bydel Grünerløkka

Hvilke behov ble avdekket?

En HKH-rapport viser også hvilke tiltak som allerede finnes i bydelen, og hva som mangler. Bydelen har et bredt tilbud til målgruppen, likevel pekte noen områder seg ut.

Tre innsatsområder ble identifisert:

1.      Å skape dårlige vilkår for dealing ved å skape trygge nærmiljø med økt tilstedeværelse av voksne

Mange av de unge ønsket et tryggere utemiljø og at det skulle være flere voksne til stede og bry seg i uteområder.

Ungdommene meldte også at det ønsket mer rusundervisning, og de oppgir at de snakker lite med foreldrene sine om rus. Av de foreldrene som svarte på undersøkelsen, svarte de at de opplever at de snakker mye med barna sine om rus.

Det er behov for å styrke inkluderende fellesskap og gi ungdom alternative måter å tjene penger på. Det kan være vanskelig for ungdom å tjene egne penger, spesielt for dem under 15 år.

2.      Hva gjør vi ved mistanke om dealing?

Undersøkelsen avdekket manglende rutiner for hva som skjer ved avdekking av dealing blant de ulike aktørene. Det er et tiltakshull mellom bekymring for bruk og bekymring for dealing. Behov for samtaleverktøy og tydelige retningslinjer var ønsket.

3.      Hva gjør vi når dealing er avdekket?

Tjenestene og skolene mangler rutiner, og der unge ønsker seg ut av dealing og kriminalitet mangler det tiltak. En rask og tydelig handlingskjede og skreddersydd oppfølging for ungdom involvert i dealing.

Ut fra disse innsatsområdene er det utarbeidet er handlingsplan med syv konkrete tiltak som involverer lokalsamfunnet og relevante aktører for å forebygge og håndtere dealing blant ungdom på universelle, selektive og individuelle forebyggende nivå.