Rusmiddelbruk, dealing, ran og vold i ungdomsmiljøer

Disse fenomene kan være vanskelige å kartlegge. Ved hjelp av HKH-metoden, hjelper KORUS nå flere lokale team med å få bedre oversikt over hva som foregår.

Systematisk kartlegging

HKH står for hurtig kartlegging og handling, en metode som bidrar til å kartlegge problemområder og jobbe fram forslag til tiltak. KORUS veileder i denne metodikken.

Utvalgte team fra Bergen, Orkland, Stavanger og Oslo møttes nylig i Bergen sammen med sine veiledere fra KORUS og den nasjonale veiledergruppen.

Teamene er nå i ferd med å avslutte sine kartlegginger, og er del av et nasjonalt prosjekt.

FORNØYDE VEILEDERE: Marit Roksvåg Markestad (prosjektleder for det nasjonale prosjektet) og Beate Kryvi fra KORUS Bergen ledet samlingen med stø hånd.

Nasjonalt prosjekt

Rammen for møtet er et nasjonalt prosjekt der KORUS skal se på hvordan metodikken brukes og revidere veiledningsmaterialet. Teamene fikk anledning til å dele erfaringer og presentere og få tilbakemelding på kartleggingene så langt.

SKAL SE PÅ HVORDAN METODIKKEN BRUKES: Else Kristin Utne Berg, KORUS Bergen, og Yvonne Larsen, KORUS Oslo. (Foto: Anniken Sand)

Tunge tema

I Stavanger er det en bekymring for mørketall når det gjelder forekomsten av vold i ungdomsmiljøet. I Orkland har det vært mye skriverier i media om rus blant ungdom. Teamet har derfor ønsket å undersøke om det faktisk er så mye rusmiddelbruk som det sies. I Oslo har teamet konsentrert seg om hva som er drivere og dynamikker rundt dealing i ungdomsmiljøet, mens de i Bergen er ferdige med datainnsamlingen om ungdomsran.

Vi tar en prat med teamet fra Bergen:

– Vi har gjennomført denne HKH-undersøkelsen for å få et skikkelig dypdykk inn i noe vi vet noe om, men ikke alt. Vi har snakket med en rekke folk, alt fra ansatte i tjenestene til ungdommen vi treffer ute, sier Renate Trellevik, fagkonsulent i Utekontakten i Bergen. Utekontakten har gjennomført en rekke HKH-kartlegginger og ser det som en nyttig metodikk for å sikre at tjenesten jobber kunnskapsbasert

– Vi har hatt ran på hjernen i et halvt år, skyter hennes kollega Maren Duus inn.

– Det er kjekt å høre hvordan andre har løst det. Det var veldig kjekt å få innspill fra andre byer som driver med de samme tingene som det vi gjør. Det har vært lærerikt, utfordrende og spennende, som alltid når vi gjennomfører en HKH, avslutter Renate.

– Nå må vi gjøre en HKH til, nå når vi endelig har fått metodikken inn under huden, supplerer de andre teamene som er i gang med sin første HKH.

UNDERSØKER BARNERAN: I Bergen har de snakket med over 200 ungdom om trygghet og om hvordan de har det. (Foto: Anniken Sand)

FORDYPNING I EN TRAVEL HVERDAG: Å kunne konsentrere seg om et område oppleves som nyttig, var tilbakemeldingene fra teamene.

Det nasjonale prosjektets mål

Vi spurte Else Kristin Utne Berg, som har utviklet verktøyet og sitter i prosjektgruppen, om målsettingen med det nasjonale prosjektet:

– Prosjektet har to hovedmål. Det ene er å bidra til økt kunnskap om hva som rører seg lokalt når det gjelder ungdom og rusmiddelbruk. Vi ønsker å få en felles forståelse av hvilke kilder som kan brukes inn i de lokale kartleggingene (som Ungdata, oppvekst- og folkehelseprofiler, med mer). Vi ønsket også å gi KORUS sine HKH-veiledere kompetanseheving på hva slags tiltak som kan anbefales lokalt.  

Det andre målet med det nasjonale prosjektet har vært å videreutvikle og kvalitetssikre HKH som metode og verktøy for lokale kartlegginger og handlingsplaner. 

Prosjektgruppen ledes av Marit Roksvåg, og foruten Else Kristin Utne Berg består den av Katrin Øien, Yvonne Larsen, Inger-Lise Leite og Jørn Danielsberg.

Hvilken erfaring har dere gjort dere så langt?

– Fire kommuner har deltatt i det nasjonale prosjektet og fått opplæring i metoden og veiledning av sine respektive KORUS underveis i prosessen. Gjennom fysiske samlinger og digitale møter har kommunene fått faglig påfyll. De har fått en arena for å utveksle erfaringer knyttet både til bruk av HKH-verktøyet og funn knyttet til kartleggingens målsetting. I tillegg har de lært mer om hvilke tiltak som viser seg å være virksomme for å løse utfordringene.

– Tilbakemeldingene fra deltakerne tyder på et stort engasjement for HKH som metode. Det oppleves som nyttig å utforske sentrale problemstillinger rundt ungdom og unge voksne. Et konkret bevis på det er blant annet at alle kommunene ønsker å gjennomføre flere kartlegginger med HKH-verktøyet og slik få mer detaljert kunnskap om hva som rører seg i målgruppene, avslutter Else Kristin Utne Berg.

Får frem ungdommens stemme

Gjennom kartleggingene har teamene også fått vist fram egen tjeneste og fremmet hvilke tilbud de har. Flere av teamene uttrykte at det hadde vært stort engasjement fra informantene som de hadde kontaktet i løpet av kartleggingen, og at det hadde kommet inn viktige bidrag både fra samarbeidspartnere og ungdom. Ikke minst har ungdommenes stemme blitt veldig tydelig. De har både har kommet med tilbakemeldinger om hvor skoen trykker, men også hvilke tjenester og tiltak de vil kunne nyttiggjøre seg.

Et viktig element i HKH-verktøyet er å forankre kartleggingen i kommunens styrende strukturer, og selv om dette i noen kommuner kan være utfordrende, hadde flere team positive erfaringer fra denne prosessen.

DEALING I UNGDOMSMILJØENE: I Oslo ønsker de ikke bare å se hvor dealing foregår, men også hvor det ikke skjer selv om forutsetningen ligger til rette. (Foto: Anniken Sand)

RUSMIDDELBRUK I UNGDOMSMILJØER: Hvor omfattende er det egentlig, spør teamet i Orkland. (Foto: Anniken Sand)