Jenter som utøver vold i Trondheim

Hvordan opplever jenter i rusbelastede og kriminelle miljø at de blir møtt av det offentlige hjelpeapparatet? Les HKH-kartleggingen "Noen å hate".

Uteseksjonen i Tromdheim (USiT) har gjennomført en kartlegging av hvordan jenter som utøver vold og kriminelle handlinger opplever å bli møtt av hjelpeapparatet i Trondheim, og hvordan hjelpeapparatet på sin side møter denne målgruppen.  Uteseksjonen har i lengre tid, i likhet med politi, skoleog barnevern, vært bekymret for jenters delaktighet i belastede miljøer og kriminell aktivitet. Bekymringen har også vært knyttet til jentenes unge alder og voldsbruk. 

Det ble opprettet et kartleggingsteam med representanter fra USiT, erfaringskonsulenter og veileder fra rådgiver Katrin Øien ved Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus Midt). Teamet fikk et mandat med en klar bestilling med oppgaver og tidsramme for å kartlegge utviklingen. 

Les rapporten: Noen å hate her

Metoden som ble brukt kalles HKH (Hurtig Kartlegging og Handling) for å kartlegge utviklingen i Trondheim.  Hva HKH er kan du lese mer om her

Utdrag fra rapporten: 

Vold var noe av det som lå til grunn for hvorfor USiT ønsket å utarbeide denne HKH-rapporten. 

• Målgruppen bekreftet i stor grad hjelpeapparatets opplevelse av at volden som utøves hovedsakelig foregår mot jevnaldrende og ungdommer av samme kjønn. 
• Selv om hjelpeapparatet hadde en oppfatning av at volden stadig blir grovere var ikke dette nødvendigvis noe ungdommene kjente seg igjen i. 
• De kjente selv kun til noen få eksempler på både grov vold (i disse tilfellene vold hvor det var brukt gjenstander eller hvor offeret ble hardt skadet) og blind vold utført av jenter. Derimot var det flere som kunne fortelle om hyppig vold blant guttene. Både i forbindelse med konflikter men også som en måte å skaffe “kred”/respekt. 
• Det kunne også handle om at guttene utfordrer hverandre og at vold mot tilfeldige eller kjente handlet om at enten måtte du gjennomføre eller tape ansikt. I slike tilfeller kunne jentene i miljøet ofte kjenne på et press om å delta for å hjelpe.