Nær 3 av 10 gruer seg til russetiden

Hele 27 prosent av ungdommene svarer at de gruer seg til russetiden, ifølge den ferske rapporten «Å være ung i Innlandet». – Tallene bør påvirke hvordan russetiden blir markert fremover, mener Jørn Danielsberg i KORUS øst.

Torsdag 28. november ble rapporten «Å være ung i Innlandet» lansert i Hamar - med mål om å løfte arbeidet med unge mennesker i innlandsregionen.

Rapporten tar for seg flere områder i ungdommenes liv og hverdag: Foreldre og venner, helse og livskvalitet, fritidsaktiviteter, skole og framtid, rus og risikoadferd, og russ og russefeiring.

Spesielt mye oppmerksomhet fikk spørsmålet om hvordan elever på videregående skoler i Innlandet opplever russetiden - både opptakten og selve gjennomføringen.

27 prosent gruer seg

– Undersøkelsen viser at mange elever opplever ekskludering og å ikke få innpass i de gruppene de ønsker, forteller Jørn Danielsberg i KORUS øst.

Elevene engasjerer seg i russetid allerede første året på videregående skole. Og hele 27 prosent, som tilsvarer 1405 elever i innlandsregionen, oppgir at de gruer seg til russetiden.

– Det er all grunn til bekymring når vi ser at så mange gruer seg. 45 prosent av elevene mener at forberedelse til russetiden vil føre til at medelever føler seg utestengt. Det er fint at fylkeskommunen, som er skoleeier, nå tar grep, fortsetter han.

DISKUSJON: Rapporten «Å være ung i Innlandet» ble lansert på Hamar katedralskole - under en konferanse som ble ledet av ungdommer. Marja Leonhardt fra KOURS øst deltok.

Flere jenter enn gutter føler seg utestengt

Rapporten viser at de sosiale konsekvensene av dagens russefeiring er mer negative for jentene enn for guttene.

– Flere jenter føler seg utestengt, og det er flere som gruer seg til russefeiringen. Hele 33 prosent av jentene gruer seg, forteller Danielsberg.

Det positive: 65 prosent gleder seg

Alvoret blir understreket av at de nasjonale tallene fra Ungdata-undersøkelsen viser at mobbetallene i 2024 er de høyeste siden 2010, da Ungdata ble gjennomført for første gang. Og fra før av vet vi at nesten alle sakene som berører skolemiljø og ekskludering i Innlandet fylkeskommune, kan knyttes til russefeiring eller planlegging av russefeiring.

– Det er svært viktig at de som er skoleeiere har et fokus på å følge opp mobbing og utenforskap, sier Danielsberg.

Han vil likevel ikke trekke frem bare negative sidene ved russefeiringen.

– Vi ser at russefeiringen er positiv for svært mange. Den samme undersøkelsen viser at 65 prosent gleder seg til russetiden, og 54 prosent opplever at de har fått nye venner i forbindelse med forberedelse og feiring, forteller spesialrådgiveren i KORUS øst.

Rapporten viser at 69 prosent av jentene gleder seg til russetiden, mens 59 prosent av guttene gleder seg.

NASJONAL DEBATT: Jørn Danielsberg håper rapporten kan være et viktig supplement til arbeidet med en ny modell for avgangsmarkering for alle videregående skoler i Norge.

Nasjonal interesse

Innlandet har vært først ute i Norge med å inkludere spørsmål om russetiden i Ungdata-undersøkelsen. Datagrunnlaget er solid, med svar fra rundt 8300 elever.

– Vi håper at denne rapporten kan være et viktig supplement til det pågående arbeidet med en ny modell for avgangsmarkering for alle videregående skoler i Norge. Tallene bør påvirke hvordan russetiden blir markert fremover, sier Danielsberg.

Også Østfold og Akershus har planlagt å stille de samme spørsmålene til sine ungdommer, i 2025.

– At flere fylker spør ungdommen om deres opplevelser, vil kunne bidra til en ytterligere bredde i dokumentasjonen på hva elevene selv mener om russ og russefeiring, sier Danielsberg.

For mye alkohol

Danielsberg trekker samtidig frem at Ungdata avslører potensielt skadelige alkoholvaner blant mange unge. I noen kommuner drikkes det mye alkohol blant elever på ungdomsskolene.

En del av kommunene i Innlandet har dessuten veldig høye tall på andel ungdomsskoleelever som får lov til å drikke alkohol av foreldrene - til tross for at utsatt debut er til det beste for de unge.

 – Dette er bekymringsfullt. Det kan virke som det er en kultur, eller ukultur, for at det i en del kommuner nord i Innlandet er en aksept blant foreldrene at deres barn kan drikke alkohol når de er konfirmert, sier Danielsberg.

Hele rapporten kan leses her