Nær 3 av 10 gruer seg til russetiden
Hele 27 prosent av ungdommene svarer at de gruer seg til russetiden, ifølge den ferske rapporten «Å være ung i Innlandet». – Tallene bør påvirke hvordan russetiden blir markert fremover, mener Jørn Danielsberg i KORUS øst.
Publisert: 28 november 2024
Skrevet av: Kai Nygaard
Torsdag 28. november ble rapporten «Å være ung i Innlandet» lansert i Hamar - med mål om å løfte arbeidet med unge mennesker i innlandsregionen.
Rapporten tar for seg flere områder i ungdommenes liv og hverdag: Foreldre og venner, helse og livskvalitet, fritidsaktiviteter, skole og framtid, rus og risikoadferd, og russ og russefeiring.
Spesielt mye oppmerksomhet fikk spørsmålet om hvordan elever på videregående skoler i Innlandet opplever russetiden - både opptakten og selve gjennomføringen.
27 prosent gruer seg
– Undersøkelsen viser at mange elever opplever ekskludering og å ikke få innpass i de gruppene de ønsker, forteller Jørn Danielsberg i KORUS øst.
Elevene engasjerer seg i russetid allerede første året på videregående skole. Og hele 27 prosent, som tilsvarer 1405 elever i innlandsregionen, oppgir at de gruer seg til russetiden.
– Det er all grunn til bekymring når vi ser at så mange gruer seg. 45 prosent av elevene mener at forberedelse til russetiden vil føre til at medelever føler seg utestengt. Det er fint at fylkeskommunen, som er skoleeier, nå tar grep, fortsetter han.
Flere jenter enn gutter føler seg utestengt
Rapporten viser at de sosiale konsekvensene av dagens russefeiring er mer negative for jentene enn for guttene.
– Flere jenter føler seg utestengt, og det er flere som gruer seg til russefeiringen. Hele 33 prosent av jentene gruer seg, forteller Danielsberg.
Det positive: 65 prosent gleder seg
Alvoret blir understreket av at de nasjonale tallene fra Ungdata-undersøkelsen viser at mobbetallene i 2024 er de høyeste siden 2010, da Ungdata ble gjennomført for første gang. Og fra før av vet vi at nesten alle sakene som berører skolemiljø og ekskludering i Innlandet fylkeskommune, kan knyttes til russefeiring eller planlegging av russefeiring.
– Det er svært viktig at de som er skoleeiere har et fokus på å følge opp mobbing og utenforskap, sier Danielsberg.
Han vil likevel ikke trekke frem bare negative sidene ved russefeiringen.
– Vi ser at russefeiringen er positiv for svært mange. Den samme undersøkelsen viser at 65 prosent gleder seg til russetiden, og 54 prosent opplever at de har fått nye venner i forbindelse med forberedelse og feiring, forteller spesialrådgiveren i KORUS øst.
Rapporten viser at 69 prosent av jentene gleder seg til russetiden, mens 59 prosent av guttene gleder seg.
Nasjonal interesse
Innlandet har vært først ute i Norge med å inkludere spørsmål om russetiden i Ungdata-undersøkelsen. Datagrunnlaget er solid, med svar fra rundt 8300 elever.
– Vi håper at denne rapporten kan være et viktig supplement til det pågående arbeidet med en ny modell for avgangsmarkering for alle videregående skoler i Norge. Tallene bør påvirke hvordan russetiden blir markert fremover, sier Danielsberg.
Også Østfold og Akershus har planlagt å stille de samme spørsmålene til sine ungdommer, i 2025.
– At flere fylker spør ungdommen om deres opplevelser, vil kunne bidra til en ytterligere bredde i dokumentasjonen på hva elevene selv mener om russ og russefeiring, sier Danielsberg.
For mye alkohol
Danielsberg trekker samtidig frem at Ungdata avslører potensielt skadelige alkoholvaner blant mange unge. I noen kommuner drikkes det mye alkohol blant elever på ungdomsskolene.
En del av kommunene i Innlandet har dessuten veldig høye tall på andel ungdomsskoleelever som får lov til å drikke alkohol av foreldrene - til tross for at utsatt debut er til det beste for de unge.
– Dette er bekymringsfullt. Det kan virke som det er en kultur, eller ukultur, for at det i en del kommuner nord i Innlandet er en aksept blant foreldrene at deres barn kan drikke alkohol når de er konfirmert, sier Danielsberg.
Rapporten «Å være ung i Innlandet» er et samarbeid mellom KORUS øst, Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet. Noen viktige funn om russetiden er:
- Blant avgangselevene mener halvparten at dagens russefeiring bør endres.
- 27 prosent svarer at de gruer seg til russetiden. 44 prosent svarer at de ikke gruer seg, 29 prosent svarer verken-eller.
- De sosiale konsekvensene av dagens russefeiring er mer negative for jenter enn for gutter. Flere jenter føler seg utestengt, og det er flere som gruer seg til russefeiringen (33 prosent av jentene gruer seg).
- 65 prosent totalt gleder seg til russetiden. 69 prosent av jentene gleder seg, mens 59 prosent av guttene gleder seg.
- 45 prosent mener at medelever føler seg utestengt eller utenfor.
- 20 prosent av elevene svarer at de selv har følt seg utestengt av medelever på grunn av planlegging av russetiden.
- 54 prosent opplever at de har fått nye venner.
- 31 prosent svarer at de føler et press på å bruke mye penger i forbindelse med russefeiring (noen flere jenter enn gutter).
- 16 prosent av elevene mener at forberedelsene går ut over karakterer og fravær (30 prosent svarer vet ikke).
- Nesten 40 prosent svarer at planlegging og feiring tar for mye tid bort fra skolearbeidet.
- Dobbelt så mange gutter som jenter mener forberedelsene til russetiden har gjort at de har fått mer fravær i skolen (11 prosent av guttene, 6 prosent av jentene).
Rapporten «Å være ung i Innlandet» ble lansert under en konferanse 28. november 2024, på Hamar katedralskole.
De unges egne representanter hadde en vesentlig plass. Ungdommens fylkesråd har deltatt under planleggingen, og ungdom ledet konferansen.
Publikum fikk mange tips om hvordan de kan involvere ungdom i sin egen kommune, og hvordan de kan få til ungdomsmedvirkning i praksis.
Arrangør var KORUS øst, Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet.
Rapporten er basert på resultater fra spørreundersøkelsen Ungdata, som ble gjennomført i mars 2024 på videregående skoler i Innlandet (8343 elever deltok).
Fra KORUS øst har Jørn Danielsberg, Mari Finstad Evenby, Runar Eikenes, Marja Leonhardt og Trude Vestli deltatt i arbeidet med rapporten.
Relatert innhold
-
Ungdata - Slik bruker du tallene
Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen gir et tydelig bilde på hvordan barn og unge i ditt nærmiljø har det. Men hvordan kan du bruke tallene i praksis?
-
Kjentmann: Opplæring for ansatte i skolen
Som ansatt i skolen kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre når du mistenker at elever ruser seg eller hvis det går rykter om salg av rusmidler på skolen. Kjentmann-opplæringen gir deg og din skole gode verktøy for å komme tidlig på banen.
-
Parenthood, Motherhood og Parenthood Rus
Målet er å styrke og støtte foreldre til ungdom. KORUS øst tilbyr workshops, veiledning og materiale til kommuner som vil starte egne foreldregrupper.
-
Utsett!
Utsett! er et foreldremøtekonsept som tar for seg temaene ungdom og rus.
-
Ungdata
KORUS har en viktig rolle knyttet til planlegging og gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. Vi kan hjelpe med alt fra analysearbeid til iverksettelse av tiltak.
-
Å være ung i Innlandet: Velkommen til konferanse!
Denne konferansen er laget for alle som jobber med barn og unge. Vi gir blant annet fersk innsikt i russetid og utenforskap, basert på Ungdata-undersøkelsen.