MÅNEDENS FAGPERSON: Lise Hellum-Håkestad - KORUS øst

– Kompetanseutvikling handler ikke først og fremst om å tilby kurs, men om å legge til rette for at ny kunnskap faktisk kan tas i bruk i en travel arbeidshverdag.

– Hva jobber du med, og hvordan havnet du der du er i dag?

Rollen som overdosekoordinator er en sentral del av arbeidet mitt. Sammen med kollega Eva Kristiansen driver jeg det regionale overdosenettverket, arrangerer fagdager og bidrar til utvikling og drift av overdosefare.no. Målet er å øke kunnskapen om overdoseforebygging, både i tjenestene og i samfunnet generelt. 

En viktig begivenhet hvert år er den internasjonale overdosedagen 31. august. Som overdosekoordinator arbeider jeg for at dagen skal markeres i hele regionen vår. Dagen handler både om å minnes de vi har mistet, støtte pårørende og rette oppmerksomheten mot overdoseforebygging. I år skal jeg til Fredrikstad og holde appell på et arrangement som Fredrikstad kommune gjennomfører i samarbeid med frivillige organisasjoner og blålysetatene. 

Jeg jobber også mye med undervisning og veiledning, særlig innen Motiverende samtale (MI), men også innen kompetanseutvikling, integrert behandling av rus og vold, og utvikling av et regionalt nettverk for pårørendearbeid. 

Veien til KORUS øst har gått gjennom mange år i rus- og psykisk helsefeltet. Jeg er utdannet klinisk sosionom, er kognitiv terapeut og har studier i psykologi, kriminologi og etikk fra universitetet. Gjennom yrkeslivet har jeg jobbet med rus og psykisk helse både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten.

Etter mange år i direkte tjenestearbeid opplevde jeg at KORUS var en naturlig videreføring av det jeg brenner for. Her får jeg kombinere fag, erfaring og formidling. Jeg får fortsatt jobbe med mennesker, samtidig som jeg får bidra til fagutvikling og kompetanseheving for andre. 

– Hva er de største utfordringene du møter i din arbeidshverdag, og hvordan håndterer du dem?

En av de største utfordringene jeg møter i arbeidshverdagen, er at mange kommuner og tjenester opplever et stadig større press på tid og ressurser. 

Mange fagfolk ønsker å delta på fagdager, nettverk og annen opplæring, men opplever at økonomi og kapasitet gjør det vanskelig. Tjenestene ønsker seg fagutvikling og samtidig ser vi at tjenestene står i mange parallelle utviklings- og endringsprosesser, noe som kan gjøre det krevende å gjennomføre et implementeringsløp over tid.

Erfaringen viser at god kompetanseutvikling sjelden kan løses gjennom et enkelt kurs. Skal ny kunnskap føre til endring i praksis, krever det tid, oppfølging og involvering fra både ledere og ansatte. 

Kompetanseutvikling handler ikke først og fremst om å tilby kurs, men om å legge til rette for at ny kunnskap faktisk kan tas i bruk i en travel arbeidshverdag.  

Derfor er jeg opptatt av å møte tjenestene med forståelse og fleksibilitet. Jeg legger stor vekt på dialog med ledere og nøkkelpersoner for å finne realistiske opplæringsløp som er tilpasset deres situasjon. Målet er å skape utvikling som faktisk lar seg gjennomføre, samtidig som tjenestene ivaretar sine daglige oppgaver. 

Jeg tror også at min egen erfaring fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er en styrke i dette arbeidet. Jeg vet hvor krevende hverdagen kan være, og hvor mange oppgaver som skal løses samtidig. Derfor mener jeg det er viktig å møte tjenestene med ydmykhet og respekt for den jobben de står i, samtidig som vi sammen jobber for faglig utvikling og bedre tjenester.  

– Kan du dele en erfaring som har hatt stor innvirkning på din faglige utvikling? 

Allerede i praksisperioden min på A-senteret i Oslo ble jeg introdusert for Motiverende samtale (MI). Jeg opplevde hvordan denne tilnærmingen åpnet for empatiske og respektfulle samtaler, samtidig som den bidro til bevegelse og endring. 

For meg er ikke MI bare en metode, men et holdningssett og en måte å møte mennesker på. Gjennom hele yrkeslivet har det vært mitt viktigste redskap, både i møte med brukere, kolleger og samarbeidspartnere. MI bygger på brukermedvirkning, autonomi og troen på at mennesker selv har ressurser til å skape endring i eget liv. Derfor brenner jeg for at brukere av tjenestene skal bli møtt med et slikt holdningssett og synes det er gøy å følge utviklingen til de som ønsker å lære seg metoden. 

– Har du et godt råd til andre som jobber på ditt fagfelt?

Det ingen fasiter i vårt fagfelt og det er ikke naturlig for meg å gi råd. Jeg kan heller si noe om viktige erfaringer jeg har tatt med meg.

Gjennom 30 år i feltet har jeg lært at metoder og verktøy er viktige, men at relasjonen alltid kommer først. Mennesker skaper ikke endring fordi vi forteller dem hva de skal gjøre. Endring skjer når de opplever å bli møtt med respekt, empati og tro på egne ressurser. Det er vår oppgave som fagfolk å legge til rette for det og MI har i alle fall vært til stor hjelp for meg i relasjonsarbeidet.

I jobben hører jeg ofte om vansker med å få til samarbeid innad i kommuner og mellom nivåer og tjenester. Møteplasser nedprioriteres. Selv har jeg vært heldig å erfare det motsatte, at det er mulig å få til godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Jeg tror nøkkelen er å skape systematiske møteplasser. Månedlig møter med faste deltakere hvor man blir kjent med hverandre både faglig og personlig, og møter hverandre med respekt og forståelse for hverandres oppgaver og rammer fører frem.

Follo interkommunale samarbeidsgruppe (FIKS) er et eksempel på et godt interkommunalt samarbeid. Det går på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunale rus- og psykisk helsetjenester, og har fungert godt over tid. Jeg tror det er fordi det prioriteres høyt, går kontinuerlig og tilstreber faste deltakere for å sikre relasjoner.

– Hvordan lader du batteriene, og hva betyr fritiden for deg? 

Jeg verdsetter fritiden min høyt. Jobben min innebærer i perioder mye reising, undervisning og kontakt med mange mennesker, og da er det viktig å ha arenaer hvor jeg kan koble av og hente ny energi. 

På sommeren tar jeg lang ferie og avspasering og det gir meg muligheten til å legge fag og jobb litt til side og være sammen med familie og venner. Jeg elsker sommeren med sol og varme, bading og hagearbeid.

Allerede i februar begynner jeg å glede meg til sommeren og sår de første blomster- og grønnsaksfrøene innendørs. Det er noe eget ved å følge veksten gjennom sesongen og kunne høste resultatene senere. 

Jeg lader batteriene når jeg jobber i hagen, plukker bær og lager syltetøy og saft av det hagen gir. Jeg får også mye energi av å reise og oppleve nye steder. Denne sommeren har jeg fått oppleve kontrastene mellom Engeløya i Nord-Norge med regn, vind og ti grader, og Hellas med sol og tretti varmegrader. Helt forskjellige opplevelser, men fine på hver sin måte.