MÅNEDENS FAGPERSON: Eva Linn Wingerei Lilleheil - KORUS sør

– Det er i møte med andre man utvikler seg. Summen av menneskemøtene, fra psykiatrien, fengslene og rusinstitusjonene, har alle vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag.

– Hva jobber du med, og hvordan havnet du der du er i dag?

Jeg jobber hovedsakelig med Motiverende samtale (MI) og overdoseforebyggende arbeid. Det betyr at jeg farter mye rundt og møter engasjerte fagfolk i hele regionen vår. Jeg drifter et regionalt nettverk i overdoseforebyggende arbeid, og jeg blir inspirert av alle de flinke fagfolka som finnes ute i tjenestene. Akkurat nå bruker jeg mye tid på å planlegge årets LAVterskelkonferanse, som finner sted i Sandefjord i desember. Dette er første gang konferansen holdes i vår region, og vi gleder oss til å arrangere det som forhåpentligvis blir to interessante og nyttige dager for ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester, kriminalomsorgen og brukerorganisasjoner, som arbeider med mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer.

Før jeg begynte på KORUS jobbet jeg som assisterende institusjonssjef på Lassonløkka rehabiliteringssenter i Oslo kommune. Stedet tilbyr menn med langvarige og alvorlige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) et botilbud og oppfølging. Før det hadde jeg jobba ved Karlsborg rehabiliteringssenter og i kriminalomsorgen.

– Hva er de største utfordringene du møter i din arbeidshverdag, og hvordan håndterer du dem?

Jeg brenner for at overdoseforebyggende arbeid blir iverksatt i både store og små kommuner. Det forutsetter at vi som KORUS når ut med det vi kan tilby, for eksempel deltakelse i regionalt overdosenettverk, samtidig som kommunene må se nytten av å jobbe forebyggende på dette området. I mindre kommuner, hvor det kanskje er færre synlige rusbrukere er kunnskap om at overdosedødsfall rammer alle, utrolig viktig å nå ut med. En gruppe som kanskje særlig har gått litt under radaren så langt er eldre mennesker som får utskrevet sterke smertestillende medikamenter. Som overdosekoordinator i sør får jeg muligheten til å være del av et dyktig nasjonalt nettverk, bestående av fagpersoner i hvert KORUS, og jeg kan jobbe aktivt inn mot fagfolk i kommunene gjennom kurs, veiledning og nettverksmøter.  

Så må jeg kort nevne at jeg har et ekstra stort hjerte for ROP-brukere, og fagfolkene som er satt til å hjelpe disse. Vi mangler ikke kunnskap om hva som er virksomt, men det trengs å settes av tid og penger slik at det vi vet fungerer prioriteres.

– Kan du dele en erfaring som har hatt stor innvirkning på din faglige utvikling?

Det er i møte med andre man utvikler seg, så summen av menneskemøtene, fra psykiatrien, fengslene og rusinstitusjonene har alle vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag. Jeg har lært utrolig mye om hvor viktig holdningssettet er i møte med andre, og hvor avgjørende et likeverdig samarbeid og en trygg relasjon er for resultatet. Dette er en erfaring jeg blant annet drar nytte av når jeg underviser i motiverende samtale.

– Har du et godt råd til andre som jobber på ditt fagfelt?  

Det er viktig at vi minner oss på hvem vi er til for, og at vi er lydhøre både ovenfor ansatte og brukere når vi utformer våre tilbud.

– Hvordan lader du batteriene, og hva betyr fritiden for deg?

For noen år siden tok jeg over familiegården i hjemkommunen min. Tilstanden på huset var ganske skrøpelig, så all fritid ble brukt til renovasjon og oppussing. Nå begynner huset å bli ferdigstilt, så jeg har fått litt mer av fritida mi tilbake. Jeg trives godt når jeg får brukt kroppen fysisk, enten gjennom turer, trening eller praktisk arbeid. Som gårdseier på bygda er jeg heldig å ha naturen rett utenfor stuedøra, og det er alltid noe å ta seg til. På vinteren liker jeg å være utendørs og hogge, kløyve og stable ved. Uten traktor tilgjengelig er det relativt tungt arbeid, men når veden fyres opp har den allerede varmet flere ganger.