MÅNEDENS FAGPERSON: Anne Riise - KORUS nord

– I KORUS får jeg bruk for alle de erfaringene og den kunnskapen jeg har, og jeg får nerde med dyktige og interessante folk i praksisfeltet og i fagmiljøene. 

Hva jobber du med, og hvordan havnet du der du er i dag?

Jeg jobber med den nasjonale og regionale satsingen på oppsøkende arbeid mot barn og unge. Akkurat nå forbereder jeg meg til Gatenær-konferansen i april. Der lanseres den nye fagboka i oppsøkende sosialt arbeid, hvor jeg har skrevet to kapitler. I tillegg jobber jeg med brukermedvirkning, blant annet gjennom implementering av de nasjonale rådene for bruker- og pårørendemedvirkning. 

Nå har jeg vært halvannet år i KORUS nord, og jeg trives godt med oppgavene, samarbeidet med kolleger rundt i landet og kontakten med praksisfeltet i regionen. Jeg lærer masse! Det har vært et godt sted å komme til etter 11 år i akademia med undervisning og forskning, og praksis som sosionom i barnevern- og sosialtjeneste før det. I KORUS får jeg bruk for alle de erfaringene og den kunnskapen jeg har, og jeg får nerde med dyktige og interessante folk i praksisfeltet og i fagmiljøene. 

Hva er de største utfordringene du møter i din arbeidshverdag, og hvordan håndterer du dem?

Det er spesielt to utfordringer jeg merker i min arbeidshverdag. Den første handler om avstander i den regionen vi skal dekke. Jeg skulle gjerne vært mer rundt og vært tettere på praksisfeltet, men sånt tar tid, er kostbart og ofte væravhengig. Jeg har etter hvert blitt vant til å samarbeide med avstander, og jeg opplever at en suksessfaktor er å ha tid og rom for uformell prat, humor og en kaffe - uansett om man møtes digitalt eller fysisk. 

Den andre utfordringen handler om min rolle i KORUS. Som sosionom i førstelinjetjenester har jeg kjent på utfordringer praksisutøvere kan stå i, og som forsker har jeg vært med på å utvikle kunnskap rettet mot lovendring og praksisutøvelse. Nå er min rolle mellom praksisutøvelse, forskning og politikk. Jeg føler meg fortsatt ny i denne jobben, men i fortsettelsen tror jeg det alltid vil være nyttig å ta en fot ned i bakken og orientere meg om hva min rolle er. 

Kan du dele en erfaring som har hatt stor innvirkning på din faglige utvikling?

I fjor disputerte jeg med min doktoravhandling innen samfunnsvitenskap om ungdomsmedvirkning i barnevernet. Det har vært en lang prosess med opp- og nedturer, der jeg har gjort meg mange faglige og personlige erfaringer underveis. Jeg føler meg ydmyk i forhold til alt det jeg har fått være med på på veien, fra inkludering i forskningsmiljøer, deling av kunnskap fra fagfolk og veiledere, til den innsikten erfaringene fra ungdommene selv har gitt meg. Det tok meg seks år å fullføre doktorgraden min, og det har bidratt til utvikling utover det rent faglige. Det har tidvis vært tøft, og det har styrket meg personlig. Jeg føler meg trygg i min faglige kompetanse, selv om min fordypning er innen et svært spesifikt område. Samtidig har det gjort meg oppmerksom på at kunnskap er ferskvare og jeg har mye igjen for å fortsatt være nysgjerrig og utfordre mine egne forståelsesrammer.  

Har du et godt råd til andre som jobber på ditt fagfelt?  

Jeg er svært opptatt av brukerne og deres kunnskap og kompetanse, og hvilken holdning og praksis det er til å involvere brukerne gjennom brukermedvirkning. Jeg har blitt positivt overrasket over at det i oppsøkende arbeid ansettes erfaringskonsulenter og måten deres kompetanse og erfaringer anvendes i arbeidet rettet mot ungdommene og i tjenesteutvikling. Så et råd er å la brukernes kompetanse og behov være kompasset. Tjenestene er til for brukerne og må tilpasses brukerne, ikke motsatt.   

Hvordan lader du batteriene, og hva betyr fritiden for deg?

For meg har fritid blitt mer og mer viktig, ettersom jeg har jobbet med en doktorgrad over mange år, og ikke har hatt mye fritid. Fritid er først og fremst avkobling; med familie, kjæreste og venner, med aktivitet eller med å ikke gjøre noe spesielt. Det viktigste er at det gir påfyll og glede. Avkobling er å surre rundt i skogen etter sopp på høsten, høre podkast, spille padel, lage god mat sammen med datteren min og følge sønnen på fotballtreninger. Når jeg nå har fått mer fritid, har jeg begynt å danse tango.