Kan man kjenne alle ungdommene på Norway Cup?
Oppsøkende virksomhet bidro til at årets Norway Cup gikk fredelig for seg.
– Utekontaktenes tilstedeværelse og evne til å fange opp utfordringer på et tidlig tidspunkt har vært uvurderlig, sier politiet.
Publisert: 20 august 2024
Skrevet av: Anniken Sand
På Norway Cup er 35.000 barn og unge er samlet i en uke. Også unge som ikke spiller fotball trekker til Ekebergsletta for å se på livet. Noen av dem på jakt etter action, kanskje skapt av dem selv.
Utekontaktene har oversikt
Ingen kjenner alle som kan tenkes å havne i bråk, men utekontaktene kjenner ungdommen i sin bydel, på godt og vondt. Når tre av de tøffeste gutta går rundt og blikker og dulter, kan en utekontakt som kjenner gutta ta en vennlig samtale og slik fungere konfliktdempende. Utekontakten spør kanskje om hvordan sommeren har vært, hvordan det går med lillebror, hva de er opptatte av for tiden.
Slik roes potensielle situasjoner ned samtidig som ungdommen blir sett. Dermed vises det også at dette ikke er et frirom, men at her er oppmerksomme voksne til stede. For ungdommen selv kan det kanskje være befriende med et sted hvor det ikke er særlig rom for å starte en slåsskamp.
- Gatenær, en nasjonal konferanse om oppsøkende virksomhet, arrangeres 5. - 6. september i Trondheim.
- Et av temaene på årets konferanse er ungdom og kriminalitetsforebygging.
Hva var annerledes i år?
Det var flere utekontakter, politi og natteravner til stede, godt koordinert. Midler var skaffet til veie for å sikre at utekontakter kunne jobbe på kveldstid. På det meste var 30 utekontakter på sletta samtidig. Slik ble det ingen overskrifter av typen “Masseslagsmål under Norway Cup mellom 40-50 ungdommer” selv om dette arrangementet innebærer en stor risiko for uønskete hendelser.
Cato Løken er politimann og sier at sett fra hans ståsted som sikkerhetsansvarlig for Norway Cup, så var dette «best games ever»:
– Hovedårsaken var det svært gode samarbeidet mellom politi, utekontakter, natteravner og Norway Cup. Den massive tilstedeværelsen fra alle involverte gjorde at vi hadde svært få negative episoder i år.
Han sier videre at utekontaktenes deltakelse i antall, tilnærming samt deres tydelige og synlige tilstedeværelse har vært den største suksessfaktoren når det gjaldt sikkerheten under årets cup.
– Det at dere har utekontakter fra alle bydeler som både gjenkjenner og har kontakt med «deres» ungdom virker helt klart dempede på eventuelle konflikter og forebygger på en svært god og effektiv måte.
Gode resultater kommer ikke av seg selv
Utekontaktene har vært til stede på Norway Cup siden midten av 1990-tallet, men oppslutningen og organiseringen har vært varierende. I år gikk utekontakten i bydel Nordstrand, SaLTo-sekretariatet i Velferdsetaten og en prosjektgruppe ledet av KORUS Oslo sammen om å styrke den forebyggende innsatsen fra Oslo kommune. Av flere grep som ble gjennomført, var finansieringen av kveldsjobbing fra utekontaktene kanskje det mest sentrale, som sendte et tydelig signal om at denne innsatsen er viktig for kommunen.
Morten Dybvik Sitter, KORUS Oslo, ledet koordineringen og sier han er glad for at Oslo kommune har sett at oppsøkende arbeid gir resultater og er viktig på arrangementer som dette, VG-lista eller Holmenkollen skifestival, og at kommunen derfor velger å bevilge ekstra midler.
Politiets uttalelse på et daglig sikkerhetsmøte illustrerer viktigheten av lokalkunnskap: “Da vi så at utekontaktene arrangerte fotballkamp med de ungdommene vi er mest bekymret for klokka halv ti på kvelden, tenkte vi at nå er alt under kontroll, vi går hjem.”
Samarbeid og tilstedeværelse
Cato Løken, sikkerhetsansvarlig på Norway Cup og politimann, mener denne måten å jobbe på er den rette:
– Nå har jeg vært så heldig å være sikkerhetsansvarlig på Norway Cup i 35 år, og jobbet i politiet i like lenge, så jeg har forutsetninger for å mene noe om dette, jeg har sett «alt». Vi har prøvd mange varianter opp gjennom årene, men slik jeg ser det, så er årets løsning på de utfordringer vi har nær perfekt. Tydelig og synlig «uniformert» tilstedeværelse fra alle «etater» gjør at vi løser dette så godt det er mulig.
Hanne Andersen og Rikke Eun Hoch-Nielsen Flaate, var begge ansvarlige for polititeltet og sikkerheten fra politiets side på Norway Cup:
– Utekontaktene har opptrådt med stor respekt, profesjonalitet og ikke minst omsorg og varme for de unge som har trengt det! De har delt ut frukt, vann, klemmer og SETT ungdommene - slik ungdommene har ønsket å bli møtt.
Rikke Eun Hoch-Nielsen Flaate, sier at det fra politiets side er blitt satt stor pris på et tett samarbeid og at den gode avviklingen i stor grad skyldes en grundig og velorganisert innsats fra alle involverte parter, og et godt forarbeid. Hun ønsker særlig å trekke frem arbeidet til utekontaktene og at den nye koordineringen har bidratt til gode stemning og trygghet under turneringen.
- Utekontaktenes tilstedeværelse og evne til å fange opp utfordringer på et tidlig tidspunkt har vært uvurderlig! For politiet er det tydelig at deres innsats ikke bare har hatt en dempende effekt, men også en av hovedårsakene til at politiet har kunnet holde kontroll på situasjoner og forebygget potensielle utfordringer, før de har fått utviklet seg. Utekontaktenes rolleforståelse er også noe som blir trukket fram av betjenter som arbeidet under Norway Cup.
Hoch-Nielsen Flaate nevner spesielt det at utekontaktene har vært til stede på kveldene når det er flest ungdom på Ekebergsletta som avgjørende for det gode arbeidet og samspillet.
Samlet sett viser erfaringene fra Norway Cup 2024 at riktig organisering og tilstrekkelige ressurser gjør det mulig å unngå alvorlige hendelser og skape trygge rammer for barn og ungdom. Dette er en modell som bør videreføres og styrkes i fremtiden.
- Oppsøkende arbeid er en metodikk som brukes for å komme i kontakt med marginaliserte grupper som er vanskelig å nå med andre tilnærminger.
- Oppsøkende tjenester bruker oppsøkende arbeid for å få til en tidlig problemidentifisering. Dette gir et godt utgangspunkt for tidlig innsats og systematisk oppfølging på individ og gruppenivå.
- Oppsøkende arbeid er en kunnskapskilde for å utvikle gode, forebyggende tiltak på lokalsamfunnsnivå.
- Oppsøkende tjenester driver ofte i oppsøkende arbeid på offentlige steder, skoler og digitale arenaer, både på dag, kveld og natt.
- Formålet er å avdekke hjelpebehov, motivere til endring og sikre den enkelte videre oppfølging.
- I dag har omtrent 140 av landets kommuner/bydeler etablert oppsøkende tjenester som en del av sitt tjenestetilbud til utsatte unge.
Den nasjonale satsingen
Helsedirektoratet har bevilget 12,5 millioner til satsingen. Den ledes fra KORUS Oslo og har både en nasjonal og en regional innretning der alle syv KORUS bidrar inn.
-
Gatenær i 20 år
Gatenærkonferansen er et viktig møtested for alle som driver med oppsøkende sosialt arbeid og andre som er interesserte i arbeid med utsatt ungdom. Denne gangen feirer vi 20-årsjubileum og årets tema er kriminalitet.
-
Oppsøkende ungdomsarbeidere som brobyggere
Det er en stor fordel for ungdom med rus- eller kriminalitetserfaringer å også ha positive erfaringer med verden utenfor gjennom idrett, skole eller arbeid. Forebyggende ungdomsarbeid kan bidra til dette.
-
Stor satsing på det oppsøkende feltet!
Aldri før har det blitt bevilget mer midler til et prosjekt i KORUS-sammenheng. Nå skal det oppsøkende fagfeltet styrkes med mål om å tilby likeverdige og ungdomsvennlige tjenester for barn og unge i hele landet.
-
Situasjon – Analyse – Tiltak (SAT)
SAT er kartleggings- og analyseverktøy. Målet med SAT er å hjelpe tjenester med å få bedre innsikt og spisse innsatsen på ulike nivåer.
-
Forebygging og oppsøkende arbeid på Arendalsuka
Oppsøkende tjenester kan være både den siste og første kontakten ungdom har med velferdsstaten, og er en viktig del av det offentlige tilbudet i Norge.