Oppsøkende ungdomsarbeidere som brobyggere

– Forebyggende ungdomsarbeid er veldig viktig. Her og nå, og for resten av livet, sier professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Sveinung Sandberg. Han skal snakke under Gatenær-konferansen i Trondheim i september.

Vi tok en prat med ham for å høre hva han tenker om sammenhengen mellom forebyggende ungdomsarbeid og kriminalitet. Sandberg mener innsatsen kan forebygge kriminalitet, rusmisbruk og skadelige handlinger. 

Konsekvenser for resten av livet

– Hvis du leter etter kriminalitetens årsaker, er det mer og mer som peker mot at tidlige leveår er viktige. Men ungdomstiden er selvfølgelig fremdeles det mest sentrale. Det er i denne perioden i livet det skjer mest kriminalitet. Det henger sammen med endringer som følger med puberteten, og at kontrollen fra foreldre forsvinner. Man begynner å orientere seg mer mot jevnaldrende. I denne perioden kan også mønstre, som kan få alvorlige konsekvenser for resten av livet, feste seg, forklarer Sandberg.  

Han understreker viktigheten av å komme tidlig inn.  All innsats som fører til at man kan klare å utsette eller begrense rusmisbruk eller kriminalitet kan gjøre en stor forskjell.

– Så forebyggende ungdomsarbeid er kjempeviktig – ikke bare der og da men også for resten av livsløpet til disse ungdommene.  

Kontakt med verden utenfor det kriminelle miljøet i ungdomstiden er en stor fordel, som ikke alltid viser seg før mye senere i livet:   

– Det å ha hatt et litt bredere erfaringsrepertoar i tenårene, for eksempel å ha vært på skolen, deltatt i idrett, hatt litt kontakt med de rette folkene og kanskje vært innom noen jobber, alt det der er erfaringer som vil henge igjen resten av livet. Det vil utgjøre noen ressurser ungdommer i kriminelle miljø kan trekke på når de på et eller annet tidspunkt kanskje bestemmer seg for at de har lyst til å endre livet sitt.  

Lettere å komme tilbake

I forskningslitteraturen ser vi stor forskjell på personer som kun har vært i et kriminelt miljø og dem som også har andre erfaringer, påpeker Sandberg. Det er mye lettere for dem som har andre erfaringer å komme tilbake igjen. 

I flere av sine arbeider benytter Sandberg begrepet “gatekapital”, der han bruker sosiologen Pierre Bourdieus teorier for å studere gatekultur. Gatekapital vil si kunnskapen og kompetansen i gatekulturen, og kan beskrives som et slags språk eller en handlingskompetanse som er avgjørende for å mestre livet i sin subkultur, for eksempel innad et kriminelt miljø.

Kanskje kan også en erfaren oppsøkende ungdomsarbeider sies å ha en slags “gatekapital”, eller i hvert fall en god forståelse av denne. Hvordan tenker Sandberg det kan ha betydning for ungdommene å møte ungdomsarbeidere som “snakker samme språk”? 

– Jeg tror det er viktig at de voksne som møter ungdommene forstår bakgrunnen for valgene de gjør. Der kan begrepet gatekapital være en hjelp til å forstå hvorfor ungdommene handler som de gjør, som sett fra utsiden kan virke lite rasjonelt, men som innenfor en spesiell voldelig og kriminell subkultur gir mening.  

Sandberg trekker frem eksempler som slagsmål, bråke med politiet, eller å poste ekstreme ting på nettet som ting vi sliter med å forstå.  

– Men vi må huske at innenfor det lille miljøet de er i, så er det sånne ting som gjør at de får kred og som gjør at de kan klatre i hierarkiet, bli viktigere og få en bedre posisjon.  

Søker anerkjennelse

Det er viktig å huske på at disse ungdommene søker anerkjennelse som alle andre, de bare søker det i et miljø som er grunnleggende destruktivt, understreker Sandberg.  

– Jeg tror man møter disse ungdommene på en annen måte når man forstår litt det som er rundt dem. Det er noe annet når man ser på folk som grunnleggende «fornuftige» og meningssøkende i sine univers. Mye handling har mening, det er bare ikke alltid den meningen er delt på tvers av forskjellige grupper i samfunnet. 

Sandberg er opptatt av oppsøkende ungdomsarbeideres mulighet til å være oversettere og brobyggere mellom ungdommene og samfunnet rundt:  

– Slike valg er ikke sånn ungdommene bevisst går rundt og tenker på, at «nå gjør jeg det for å posisjonere meg». Så det at en voksen de har tillit til kan forklare hva det er som skjer og hvilke langtidskonsekvenser det kan ha, kan være nyttig. Så tenker jeg at en oppsøker kan være en brobygger også, der man kan kommunisere med både ungdommene og systemet, som disse ungdommene ofte har problemer med. 

Alle kommuner er lovpålagt å ha forbyggende arbeid, og selv om oppsøkende sosialt ungdomsarbeid i seg selv ikke er lovpålagt, påpeker Sandberg at det er en betydningsfull og unik del av kommunens forebyggende arbeid.

Oppsøkende ungdomsarbeidere ute i miljøene har anledning til å ta ting mer her og nå, og hindre at ungdommer får ubehagelige opplevelser og til og med traumer som kan virke destruktivt i årevis fremover: 

– Hvis du for eksempel stopper en ung jente fra å oppleve en seksuell krenkelse fordi hun er overstadig beruset, eller får dempet noe som kunne eskalert inn i en voldsepisode, så har det stor betydning. De små tingene man gjør, eller samtalene man har, som man kanskje ikke ser konsekvensen av akkurat der og da, er så viktige. Bare det at du snakker med noen og kanskje geleider dem ut av en situasjon som kunne ha eksplodert, har effekt – selv om det er vanskelig å måle.  

Sandberg gleder seg til å snakke for oppsøkere og andre på Gatenær i september, og avslutter med å understreke at tilstedeværelsen av trygge voksne ute i ungdomsmiljøene er uvurderlig: 

– Tilstedeværelsen til oppsøkende ungdomsarbeidere er så avgjørende, og at den er vanskelig å tallfeste eller rapportere bør ikke være noe argument for å bygge ned eller ikke å ha oppsøkende tilbud.