Gatenære forebyggere i Trondheim

Kriminelle gjenger, menneskehandel og viktigheten av selvivaretakelse var blant temaene på Gatenærkonferansen 2024.

Collage litteratur om gatekultur.
FEIRING OG FAG: Gatenærkonferansen er 20 år i år. Denne gangen var temaet kriminalitet. (Foto: Anniken Sand)

Gatenærkonferansen fylte 20 år i år, og er den viktigste samlingsarenaen for det oppsøkende feltet i Norge. Oppsøkende arbeid har eksistert i Norge siden 1969, da Uteseksjonen i Oslo ble etablert. I år var det Trondheims tur til å feire 50-års jubileum for oppsøkende arbeid i byen. 

Nye øremerkede tilskudd til oppsøkende arbeid

Statssekretær Ellen Rønning Arnesen åpnet konferansen og sa at den nye satsingen sender et signal om at forebyggende arbeid er viktig. Helsedirektoratet har bevilget 12, 5 millioner kroner, du kan lese mer her.

– Oppsøkende arbeid bidrar på en forbilledlig måte. Vi trenger mer brukertilpassede tjenester ute i kommunene. Mer tverrfaglige, oppsøkende og arenafleksible tjenester. Oppsøkende tjenester når de barna og unge som ikke andre når.

Målsettingen med de nye tilskuddene er å sørge for at feltet styrkes, det skal opprettes flere tjenester og det skal igjen etableres et nasjonalt kompetansemiljø ved kompetansesentrene på rusfeltet, KORUS, som er etablert i på syv steder i landet.  

Forebygging handler om de lange svarene [...] Man må kombinere ulike tjenester og finne balansen mellom disse, det er da vi finner gullet.

Statssekretær Ellen Rønning Arnesen.

– Forebygging handler om de lange svarene, og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen tar utgangspunkt i at det ikke finnes enkle svar. Man må kombinere ulike tjenester og finne balansen mellom disse, det er da vi finner gullet.

– En god barndom koster – og vi skal og må bli bedre på forebygging, derfor må vi gjøre det som virker, og det de som mottar hjelpen ønsker. Vi må gå sammen med ungdommen, ikke lede an foran.

Ellen Rønning Arnesen understreket viktigheten av tilstedeværelse:

– Dere var der da det skjedde, og dere var der da det ikke skjedde. Sangen «Bare et lite menneske» beskriver viktigheten av å ha en trygg voksen som ser og er der, på tross av gjentatte avvisninger og brudd i relasjonen.

Statssekretaer ellen Roenning Arnesen og Aina Michalsen
GLADE FOR SATSINGEN PÅ DET OPPSØKENDE FELTET: Statssekretær Ellen Rønning Arnesen og Aina Michalsen, leder av den nasjonale satsingen på det oppsøkende feltet. (Foto: Anniken Sand)

Kunnskap og kvalitet er nødvendig for gode resultater

Ordfører i Trondheim, Kent Ranum, sa at det ikke bare handler om å nå ut til de unge, men å nå inn til dem.

Ifølge Henning Pedersen, leder av KORUS Oslo, er det å bygge broer langvarige og krevende prosesser, og resultat man får avhenger av kvaliteten på arbeidet.

Det er viktig at feltarbeidere bruker tid på å fordype seg i egen praksis.

Henning Pedersen. leder av KORUS Oslo.

– Det er viktig at feltarbeidere bruker tid på å fordype seg i egen praksis.

Han er glad for den nye satsingen på feltet og målet med satsingen som er å øke kunnskapsgrunnlaget og spre den oppsøkende metodikken.

Henning Pedersen på en scene.
ØNSKER MER KUNNSKAP: Den nye satsingen skal gi mer kunnskap og kompetanse til det oppsøkende feltet, ifølge Henning Pedersen, KORUS Oslo. (Foto: Vilde Ulriksen)

Oppsøkende arbeid er et felt i medvind, sier Camilla Wright, leder av Uteseksjonen i Trondheim.

– Med medvind må vi forvalte ansvaret på en klok måte. Det er vårt ansvar å forklare og formidle hva vi gjør, og å dele kunnskap. Vi må framsnakke feltet vårt - forsøke å få andre til å se det vi ser!

Kriminalitet årets tema

Kriminalitet var årets tematikk på Gatenær. Sveinung Sandberg, professor i sosiologi mener at oppsøkende ungdomsarbeidere er brobyggere. Han sier det er en stor fordel for ungdom med rus- eller kriminalitetserfaringer å også ha positive erfaringer med verden utenfor gjennom idrett, skole eller arbeid. Forebyggende ungdomsarbeid bidrar til dette, gjennom å gi ungdom mestringsopplevelser på ulike arenaer.

Gatekultur 

Sveinung Sandberg begynte sin karriere som forsker med å gå mange patruljer med Uteseksjonen i Oslo, noe som resulterte i boken "Gatekapital" som han skrev sammen med Willy Pedersen.

Sandberg presenterte en analyse av gatekultur, og fortalte at den er overraskende lik over tid og rom. Han sier at det er en rekke faktorer som fører til kriminalitet. Gjengkriminalitet er ikke knyttet til noen spesifikke etniske grupper, og man ser likheter mellom den interne kulturen i gjenger som til sammen danner en egen gatekultur.

Gatekulturforklaringen er kompleks, men beskriver mekanismer som gjelder på tvers av geografi og tid.

Sveinung Sandberg, professor i sosiologi.

Gatekulturforklaringen er kompleks, men beskriver mekanismer som gjelder på tvers av geografi og tid. Noen av løsningene på utfordringer med kriminalitet ligger mer mot det forebyggende arbeidet – og det krever tid og målrettede tiltak. Det å forebygge sosial og økonomisk marginalisering er løsningen.

Utnyttelse til kriminalitet

Line Ruud Vollebæk snakket om at når ungdom er kriminelle, så er det ofte noen andre som er involvert og drar nytte av de kriminelle handlingene.

Man har vært oppmerksom på muligheten for at noen kan bli utnyttet når det gjelder tigging eller prostitusjon. Det er mindre oppmerksomhet på at dette også kan gjelde for kriminelle handlinger.

I noen tilfeller vil denne utnyttelsen kunne kategoriserer som menneskehandel. Ruud Vollebæk var opptatt av at man må være oppmerksom på muligheten av at noen av ungdommene man jobber med kan være utnyttet.

LIne Ruud Vollebaek
MÅ TENKE PÅ UTNYTTELSE: Det er ofte noen som står bak når ungdom begår kriminalitet. (Foto: Anniken Sand)

Utekontaktene som sikkerhetsnett

Olin Blaalid Oldeide har skrevet en doktograd på oppsøkende arbeid, og snakket om utekontaktens rolle som sikkerhetsnett for unge i kommunalt rusforebyggende arbeid.

Tjenestene ungdommene møter er fragmenterte, og mange av de som ungdommene er i kontakt med, forvirrer dem med ulikt språk. Noen fokuserer kun på en liten del av det ungdommen er.

Hun har funnet ut at utekontaktene fungerer som oversettere for ungdommen, de er ikke bare et sikkerhetsnett, men sørger også for at det også kommer inn et ressursfokus - ungdommene er mer enn handlingene sine.

Olin Blaalid Oldeide
MÅ MOTVIRKE SILOENE: Samarbeid må til for å hjelpe ungdom som er i kontakt med mange tjenester, her kan utekontaktene spille en viktig rolle. (Foto: Anniken Sand)

Ta på egen maske først

Charlotte Fiskum er psykolog og opptatt av at oppsøkere må "ta på egen maske først". Dette innebærer at man sikrer at man har tilstrekkelig faglig kunnskap og at man får veiledning. Hun har intervjuet mange oppsøkere og ledere i hele landet. Ønsker som går igjen, er:

  • veiledning og mentoring
  • færre prosjektbaserte stillinger
  • oppdatert fagbok for det oppsøkende feltet
  • kompetanseheving
  • delegert regionalt og nasjonalt ansvar

Flere av disse ønskene kan bli ivaretatt ved den nye nasjonale satsingen, der blant annet arbeidet med en ny fagbok for det oppsøkende feltet allerede er i gang.

Charlotte Fiskum
SELVIVARETAKELSE OG FAGUTVIKLING: Man må se begge i sammenheng, sier Fiskum. (Foto: Anniken Sand)
Oppsøkende arbeid
  • Oppsøkende arbeid har som formål å avdekke hjelpebehov, motivere til endring og sikre ungdommen god videre oppfølging.  
  • Metoden egner seg til å nå ut til barn og unge som ikke andre i hjelpeapparatet har klart å fange opp, ved at oppsøkerne befinner seg der de unge er, og ikke inne på et kontor.
  • Tjenestene er fleksible. Dette gjør at de lykkes i å nå frem til, opprette relasjoner med, og skape endring i unges liv, i tett samarbeid med andre tjenester.

Publisert: 10. sep. 2024 Av: Anniken Sand