Det går veien for Gatenær

Fagboka Gatenær gir oppsøkende sosialt arbeid et felles faglig grunnlag og et felles språk. Første opplag ble utsolgt på rekordtid.

– Å gi ut en bok som dette kommer med et stort ansvar, og da den ble publisert i april ante vi jo ikke hvordan dette kom til å gå. Nå ser vi helt tydelig at vi har møtt et behov. Fagbokforlaget ble veldig overrasket da første opplag ble utsolgt før sommeren, sier Anna Owusu Stenersen i KORUS Oslo. Sammen med Nina Helen Aas Røkkum fra NTNU har hun vært redaktør for det som er den første fagboka på feltet på 20 år.

Boka har allerede rukket å komme på pensumlista på flere universiteter. Stenersen tror mye av grunnen til at den har blitt så godt mottatt er endringene vi som samfunn har gått gjennom og særlig utfordringene ungdommene møter i hverdagen. I media er oppslag om rus, vold, kriminalitet, høyt skolefravær, mobbing og ikke minst diskusjonen rundt bruk av smarttelefonen blitt særlig aktuell.

– Hele samfunnet har endret seg mye de siste 20 årene. Den gang hadde vi ikke smarttelefoner og digitalt oppsøkende arbeid er noe helt nytt. Med denne boka har vi for første gang laget en helt egen inndeling, oversikt og beskrivelse av dette arbeidet, sier Stenersen.

Les mer og bestill boka «Gatenær – Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom» på Fagbokforlagets nettside

Et felles språk

Parallelt med arbeidet med boka, har NTNU, på oppdrag fra KORUS, publisert den aller første kunnskapsoppsummeringen om oppsøkende arbeid. Den går gjennom hva oppsøkende arbeid er, hvordan arbeidet organiseres og praktiseres og hvordan det påvirker barn og unges livssituasjon. Og kanskje aller viktigst, hvordan og hvorfor oppsøkende arbeid virker.

KORUS har også publisert en nasjonal omfangsundersøkelse som ser nærmere på hvordan oppsøkende arbeid er organisert i kommunene i dag, hvilke mål og arbeidsformer som benyttes og hvilke ressurser som er satt av til å utføre jobben.

– Alt dette er del av en helhetlig pakke som har gitt oss et godt utgangspunkt for å kunne skrive denne boka. Det vi har sett i arbeidet vi har gjort er at det er store forskjeller når det gjelder hvordan det blir jobbet med oppsøkende arbeid fra kommune til kommune. Det har vært et tydelig behov for å samle et fragmentert fagfelt og å gi dette området et felles språk, sier Stenersen.

Minsker gapet mellom forskning og praksis

For å sikre at boken har praktisk nytteverdi og faktisk blir brukt ute i kommunene, går forskning, brukerstemmer og praksiserfaring hånd i hånd.

En rød tråd er nettopp historier fra en gruppe ungdommer som deler sine erfaringer med møter med oppsøkende tjenester.

– Det er jo ungdommene vi er her for. Dette er ektefølte historier som fester seg og gir viktige perspektiver, sier Stenersen.

I tillegg er de fleste kapitlene skrevet i samarbeid mellom praktikere og forskere.

– Målet vårt med dette er nettopp å minske gapet mellom forskning og praksis. Ved å lytte til praksisfeltet når vi ut og får i gang prosesser som virker der ute.

Ikke et byfenomen

Skillet mellom by og land, små og store kommuner blir også løftet. For Norge er et stort og langstrakt land, med store variasjoner i befolkningsstørrelse og økonomi. Det som virker i byen, er ikke alltid fasiten på bygda.

– Ofte er det sånn at mye av det som utvikles er rettet mot de store byene. Her har vi vært opptatt av at vi skal nå ut og i tillegg treffe ute i distriktene. Dette er en bok som gir et innblikk i fagfeltet for tjenestene og for de som kanskje står alene og utfører jobben. Målet er å bidra til likere praksis og samme kvalitet på tilbudet over hele landet.

Løser utfordringer

Selv har Stenersen elleve års erfaring som oppsøker og teamleder i en bydelskontakt i Oslo. Hun er ikke i tvil om at en oppsøkende tjeneste er et viktig tilbud.

– For de som vurderer å innføre en oppsøkende tjeneste i sin kommune, mener jeg det er et godt argument at dette kan bidra til å løse flere av utfordringene kommunen sliter med. Klarer vi å hindre at barn og unge faller utenfor sparer vi store utgifter og skaper store samfunnsmessige ringvirkninger.

For oppsøkende tjenester er ikke bare en gjeng voksne som bare går rundt og prater med folk. Det er et profesjonelt fagfelt som kan være helt avgjørende for livet til de ungdommene de møter.

– I mange tilfeller er oppsøkeren den første voksne en 15 – 16 åring forteller om noe vanskelig til. En motivasjon som bør være til stede for alle som jobber med dette er at de kan være med på å bidra til å gi disse ungdommene et bedre liv og sørge for at de står bedre rusta til å møte hverdagen, sier Stenersen.