Vil forebygge rusproblemer blant eldre

Vi trenger absolutt mer kunnskap om bruken av alkohol og vanedannende legemidler. Alkoholkonsumet har jo økt i hele befolkningen de siste tiårene, også blant de eldre. Derfor bør vi i større grad tenke forebygging og sette inn tiltak tidligere for eldre mennesker.

Tre ansatte i Narvik kommune som jobber med eldre.
FAGDAG: - Mange av de eldre kjenner ikke til farene ved å kombinere legemidler og alkohol, derfor er det viktig at vi som jobber ut mot de eldre, får mer kunnskap om dette temaet. Det sier fagfolkene Ole Petter Svedenborg, Berit Røen og Tina Sjøvoll, alle ansatt i Narvik kommune. (Foto: Trude Aalmen)

Det sier sykepleier Tina Sjøvoll, som jobber ved tildelingskontoret i Narvik kommune. Hun har også lang fartstid i hjemmetjenesten, blant annet som demenskoordinator.

Ifølge den nasjonale alkoholstrategien vil eldre mennesker med en risikofylt eller skadelig alkoholbruk søke hjelp i mindre grad enn yngre grupper. De oppdages også sjeldnere og de henvises videre i for liten grad. Forskning viser også at mange fallulykker blant eldre hjemmeboende kan være forårsaket av rus.

For de som jobber ut mot hjemmeboende eldre, kan det være vanskelig å oppdage at bruken av alkohol og legemidler er en del av utfordringsbildet.

Jeg jobber i kommunens innsatsteam, og kommer derfor i kontakt med eldre mennesker i en fase der de nettopp har vært på sykehus. Mange av disse har skada seg ved fall hjemme. Det er viktig for meg å lære mer om eldre og alkohol/legemidler, og hvordan dette påvirker helsetilstanden til eldre personer på en annen måte enn det påvirker yngre mennesker. Det forteller kommuneergoterapeut Berit Røen.

Samtalen om rus

Både Røen og Sjøvoll var deltakere på fagdagen om eldre, alkohol og vanedannende legemidler, som KORUS nord arrangerte tidligere i mars. Målet var å gi ansatte som er i kontakt med eldre mennesker mer kunnskap om bruk av alkohol og legemidler, og samtidig gi dem verktøy som gjør det enklere å ta opp temaet med den enkelte.

 Det kan være vanskelig å snakke om alkohol og legemidler med de eldre. Dette er et veldig privat tema for mange, og vi forsøker å få fram når og hvordan en kan gå fram konkret når en skal ta opp dette. Det sier Johanne Punsvik, seniorrådgiver ved KORUS nord, som ledet fagdagen sammen med kollega June Rondestvedt, også hun seniorrådgiver.

Totalt deltok 3o fagfolk fra ulike tjenester på fagdagen, og spesielt de som jobber i hjemme- og oppfølgingstjenesten opplevde den som veldig relevant.

At eldre, alkohol og vanedannende legemidler er et tema som det bør fokuseres mer på, mente også Ole Petter Svedenborg. Han jobber som sykepleier i oppfølgingstjenesten i enhet rus og psykisk helse, i Narvik kommune:

Dette er et veldig aktuelt tema som vi trenger å snakke mer om. Gjennom mer kunnskap vil vi som helsepersonell lettere tørre å ta denne samtalen med eldre som bruker disse vanedannende medisinene og samtidig inntar alkohol, sier han.

Hvorfor er dette vanskelig å snakke om?

 Større alkoholinntak oppleves som et stort tabu og mange har nok aldri opplevd at noen tar initiativ til en alvorsprat rundt dette temaet. Det kan nok oppleves som vanskelig både for den som mottar og gir denne viktige informasjonen av kombinasjonen alkohol og vanedannende legemidler, fortsetter Svedenborg.

Ensomhet og drikking

Han tror mange eldre får nye drikkevaner når de går fra å være yrkesaktiv og over i pensjonisttilværelsen, men påpeker samtidig at det kan være mange ulike årsaker til at enkelte eldre drikker mer alkohol. 

Mange drikker kanskje i større grad enn det gjorde tidligere ved at de tar flere øl eller glass vin i hverdagen som hygge. Men i mange tilfeller drikker de nok også for å dempe følelsen av ensomhet. Mange eldre er nok heller ikke bevisste på den uheldige effekten ved at alkohol og disse vanedannende medisinene kombineres, sier Svedenborg.

Flere av deltakerne på fagdagen påpekte at mer kunnskap om dette temaet gir større trygghet til å ta opp problematikken med den enkelte eldre.

På kursdagen fikk jeg også innspill og tanker om hvordan man på en grei måte kan snakke med folk om bruk av alkohol og legemidler, sier Berit Røen. 

Deltakerne på fagdagen kom fra en rekke ulike tjenester i kommunen, i tillegg til flere fra spesialisthelsetjenesten, blant annet Russeksjon Narvik og medisinsk avdeling i UNN. Brukerorganisasjonene Marborg og Exit, og rusomsorgen til Frelsesarmeen, både fra Narvik og Harstad, var representert. Narvik kommune hadde deltakere fra en rekke ulike tjenester, blant annet oppfølgingstjenesten i enhet psykisk helse og rus, tildelingskontoret, fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmetjenesten.

Forebygging og intervensjoner

Ifølge rapporten Tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra Nasjonal kompetansetjeneste, vil et effektivt forebyggende virkemiddel være å fange opp de menneskene som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, som potensielt har alkoholrelaterte skader og sykdommer. Her kan en tilby mer effektive intervensjoner.

På dette området viser den nasjonale alkoholstrategien at det er mer å hente hos helsetjenestene enn i dag. Folkehelseinstituttet slår fast at bare tre prosent av de som har et alkoholproblem fanges opp i primærhelsetjenesten og bare sju prosent fanges opp i spesialisthelsetjenestenn.

Nasjonal kompetansetjeneste, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Systematisk alkoholkartlegging i somatiske avdelinger (2024)

Publisert: 8. apr. 2024 Av: Trude Aalmen