Tid er nøkkelen når ungdom sliter

–  I de aller fleste tilfellene vil den unge gjerne ha en voksen å snakke med, en som verken er deres foresatte eller deres lærer. Da er det utrolig viktig at skolen kan tilby en nøytral samtalepartner, en som har tid til å møte deres historie. Jeg opplever at vi ofte får nødvendig tillit hos ungdommene, og dermed kommer vi også i posisjon til å kunne hjelpe, sier Morten Haugli.

Med 11 års erfaring som sosialpedagogisk rådgiver, er han overbevist om at skolen er en av de viktigste arenaene både for forebygging og tidlig innsats-arbeid rettet mot unge.

–  Skolen er ofte den arenaen hvor voksenpersoner tilbringer mest tid med disse ungdommene, og da blir det særlig viktig at vi følger godt med, sier Haugli.

Innblikk i elevgruppen

Grønnåsen skole har rundt 280 elever og er i Tromsø regnet som en mellomstor ungdomsskole. Det kan være ulik problematikk som ligger bak når en ungdom sliter og trenger ekstra hjelp. En første kartlegging kan vise at det handler mest om læringsvansker, mens i andre tilfeller kan det være ulik grad av psykiske og sosiale problemer. I noen tilfeller har bruk av rusmidler også blitt en sentral faktor.

– Jeg er veldig glad for at jeg jobber på en såpass liten og oversiktlig skole. Vi får større innblikk i elevgruppen, og det er relativt enkelt å etablere gode relasjoner til enkeltelever. Innad i kollegiet er det også lett å gi informasjon, slik at flere voksne blir orientert om situasjonen til ungdommen, der det er relevant, sier Haugli.

Selv om dagens ungdom generelt bruker lite alkohol og andre rusmidler, har det de siste årene vært hendelser der også Grønnåsen-elever har brukt rusmidler jevnlig.

– Dette har kommet fram gjennom ulike bekymringsmeldinger, både fra deres lærere, foresatte eller fritidsledere. Det har dessuten vært enkelthendelser på skolen – og på skoleturer, der vi har oppdaget at elever har tatt illegale rusmidler. Noen av elevene ved ungdomsskolen har også vært involvert i salg av rusmidler, forteller han.

Kan tjene store penger

Ifølge rusforsker Willy Pedersen er det virkelig grunn til bekymring når ungdom blir involvert i salg av rusmidler. Da vokser sakens alvorlighetsgrad, fordi den unge lett vikles inn i en kriminell bane. Dette mener også Haugli vi voksne bør være ekstra årvåkne overfor.

Les intervju med Willy Pedersen her

- Det skjer jo heldigvis ganske sjeldent, men et par ganger har jeg opplevd at 13- og 14-åringer forteller at de kan tjene opp til 30-40 tusen kroner på én måned, på salg av rusmidler. Da er det jo noe alvorlig galt et sted! Disse sakene er gjerne svært komplekse, men i noen av tilfellene har vi klart å hjelpe ungdommen ut av denne negative sirkelen.

Når atferden endres

Haugli mener vi må være spesielt oppmerksomme på ungdom som tydelig endrer atferd. Det kan være at de forandrer vennekrets, bytter ut tidligere aktiviteter, de får søvnvansker, mye bedre økonomi, eller endret appetitt. At skoleprestasjonene faller tydelig, kan også være et signal på at noe er galt.

På spørsmålet om hvordan en kan lykkes med å gi tidlig hjelp til ungdom som sliter, svarer han:

– Det aller viktigste er at vi har satt av tid til dette! Vi må være tilgjengelige og ha tid til å spørre elevene, og vi må insistere på oppfølging. Regelmessige møter er helt sentrale. Det er mye lettere å komme i posisjon til å gi hjelp, når vi kan utvikle gode relasjoner til elevene. Vi jobber med å vise forståelse og interesse, og vi prøver å opptre som en støttespiller.

Må bruke tid før en når fram

Haugli har flere ganger vært i «samtaler» med ungdom som har sittet helt tause gjennom møtet. Mange av sakene har handlet om rus i nære relasjoner eller andre alvorlige temaer. I slike situasjoner mener han det er spesielt viktig å sette av god tid, og ikke gi opp ved første forsøk. Han forteller at det har vært ungdommer han har fulgt fra 8.-klasse og ut ungdomsskolen, men først i 10.-klasse har han fått tak på de «egentlige» problemene som ligger bak.

Han trekker fram en hendelse som sitter sterkt i minnet:

– I det ene tilfellet var det ikke før på vitnemålsutdelingen i 10.-klasse at eleven grep tak i meg og sa at vi måtte snakke. Det resulterte i at denne ungdommen satt gråtende i samtale med meg, mens resten av klassen og de foresatte koste seg med kaker og feiret avslutningen på grunnskolen.

Hvorfor denne ungdommen valgte å åpne seg akkurat da, er ikke så lett å si, mener han.

– Kanskje hadde det sammenheng med at hen ikke skulle møte meg igjen. Og kanskje hadde ungdommen behov for å forklare mange av de trøblete situasjonene vi hadde stått i, eller så var det noe helt annet. Det jeg vet helt sikkert er at uten å ha brukt de tre årene på å nå inn hos ungdommen, så hadde nok aldri den samtalen funnet sted, sier Haugli.

Han mener denne episoden illustrerer godt hvor viktig det er at voksne må stå i slike vanskelige situasjoner over tid. Det å takle stillheten i møte med ungdommene er også viktig, fordi mange trenger veldig lang tid før de er klare for å åpne seg.

Å kunne snakke om rus

Haugli har i 2022 deltatt i opplæringen Rusarbeid i skolen, i regi av KORUS nord, sammen med rundt 20 skoleansatte i Tromsø. Her har han lært mer om ulike typer rusmidler, og effektene av disse. På fagdagene har det også vært fokusert på hvordan en bør snakke med de unge om bruk av ulike rusmidler:

– Mange unge har god kunnskap om rusmidler, men kjenner likevel ikke så godt til de mer skjulte, negative effektene. Nå har jeg fått mer kunnskap og kan snakke med større trygghet om dette. I samtalene med ungdommene prøver vi dessuten å gi dem mestringsteknikker til å si nei, og vise at det finnes alternativer til rus. Vi informerer om ulike hjelpeinstanser og om hvilke sikkerhetstiltak som er tilgjengelige.

Haugli er godt fornøyd med å ha deltatt i opplæringen, og han har lært mer om hvordan en jobber med denne problematikken ved andre skoler. Deltakerne har dessuten blitt kjent med andre ansatte, og dette har bidratt til bedre samarbeid bedre på tvers av skolene innad i kommunen.

– Denne opplæringen har bidratt til å løfte problematikken rundt bruk av rusmidler på skolen. Flere av oss kan mer om ulike rusmidler og avhengighet. Vi har blitt mer bevisste på å at vi må komme enda tidligere inn og gi raskere hjelp, når ungdom har begynt å ruse seg. Ikke minst har vi laget en ny handlingsplan på skolen, for forebygging av bruk og salg av rusmidler, fortsetter han.

Han legger til at Grønnåsen skole har utformet sin nye handlingsplan for forebygging av rusmiddelbruk, utfra eksemplet fra en av de videregående skolene i Tromsø.

Regelmessige samtaler

På Grønnåsen skole er det etablert et internt ressursteam. Etter første utredning er målet å kunne tilby regelmessige samtaler til de som har utfordringer.

– Dette fungerer veldig godt. Vi har faste møter en gang hver uke, der vi får inn ulike bekymringsmeldinger fra både lærere, foresatte og andre som har observert endringer hos ungdommene. I teamet drøfter vi og utreder ulike saker, og foreslår nye tiltak. En av de viktigste oppgavene vi gjør, er nok å sette opp regelmessige samtaler med ungdommene, understreker han.

Haugli er godt fornøyd med at rektor ved Grønnåsen skole har satt av ressurser til forebygging. Selv har han hatt funksjonen som sosialpedagogisk rådgiver i 11 av de 13 årene han har jobbet ved ungdomsskolen. Totalt er de to ansatte ved skolen hans som fungerer i delstillinger som sosialpedagog. Noen ganger må skolen likevel også koble inn andre instanser.

– Vi som er sosialpedagoger har i utgangspunktet taushetsplikt, på linje med helsesykepleiere. Dermed kan ungdommene komme til oss med alt. Når det er alvorlig problematikk involvert, for eksempel overgrep eller tungt rusmisbruk, må likevel barnevernet, eller andre inn i saken, men dette gjøres aldri uten at ungdommene blir informert først, sier Haugli.

I Tromsø kommune har politikerne i tillegg bevilget penger til at alle de største ungdomsskolene fra 1. august 2023 skal kunne ansette en miljøarbeider.

– Dette er et stort skritt i riktig retning, men samtidig ønsker jeg å trekke fram viktigheten av tidlig forebygging. Vi ser gang på gang at vi er alt for sent på ballen når ungdommene kommer på ungdomsskolen, og dermed må vi tenke tidligere innsats i enda større grad.