Dopingbruk blant norske skoleelever

Få norske skoleelever bruker dopingmidler. Likevel er situasjonen bekymringsverdig mener Fredrik Lauritzen fra Antidoping Norge.

Illustrasjonsfoto. Viser en vegg med ulike grafittier. Veggen er
LITEN BRUK av dopingmidler hos skoleungdom i Norge. Foto: Bjørnar Bergengen

Publisert: 01 april 2025

Skrevet av: Bjørnar Bergengen

Norske skoleelever som oppgir bruk av dopingmidler

Totalt

  • 2,2 prosent har brukt dopingmidler minst en gang i livet
  • 0,8 prosent oppga bruk på undersøkelsestidspunktet

Guttene

  • 2,7 prosent har brukt dopingmidler minst en gang i livet
  • 1,0 prosent oppga bruk på undersøkelsestidspunktet

Jentene

  • 1,4 prosent har brukt dopingmidler minst en gang i livet
  • 0,3 prosent oppga bruk på undersøkelsestidspunktet

Ungdata er en spørreundersøkelse der norske skoleelever svarer på spørsmål om blant annet helse og velvære, fritidsaktiviteter og bruk av rusmidler. Undersøkelsen har et standardsett med spørsmål som gis til alle deltagerne. I tillegg finnes ulike sett med valgfrie spørsmål. Et av disse spørsmålssettene omhandler bruk av dopingmidler som anabole androgene steroider.

Fredrik Lauritzen fra Antidoping Norge har gått gjennom de innsamlede svarene på disse spørsmålene fra 2021 og 2022. Han presenterer de i artikkelen Attitudes and doping prevalence among Norwegian youth across exercise activities.

Hvor mange bruker?

Deltagerne i undersøkelsen var mellom 13 og 19 år, og de fordelte seg jevnt på gutter og jenter. Lauritzen skriver det er en stor majoritet på nærmere 98 prosent av deltagerne i undersøkelsen som ikke har eller har hatt noen befatning med prestasjonsfremmende midler. Totalt oppga 2,2 prosent av de spurte ungdommene at de minst en gang livet har brukt et dopingmiddel, og 0,8 prosent oppga at de brukte slike stoffer på undersøkelsestidspunktet.

Store kjønnsforskjeller

Det var stor kjønnsforskjell i den oppgitte bruken. Blant guttene svarte totalt 2,7 prosent at de hadde brukt dopingmidler minst en gang i livet, og 1,0 prosent at de gjorde det på undersøkelsestidspunktet. Blant jentene svarte 1,4 prosent at de hadde brukt et dopingmiddel minst en gang i livet og 0,3 prosent svarte at de brukte på undersøkelsestidspunktet.

Dopingbruk avhengig av hvor man trener

Bruk av dopingmidler var i disse dataene også knyttet til hvor man valgte å trene. Lavest utbredelse var blant de som trente i sportsklubber eller idrettslag. Den høyeste livstidsprevalensen var blant de som oppga at de ikke trente, etterfulgt av de som trente på et treningssenter.

Holdninger til bruk

Det var langt flere gutter enn jenter som svarte at de hadde liberale holdninger til å bruke dopingmidler som et middel for å nå ulike mål. Blant guttene svarte 7,5 prosent at det var ganske eller helt greit å bruke dopingmidler for å bedre egne idrettsprestasjoner mot 3,4 prosent av jentene. Å bruke dopingmidler for å øke egen muskelmengde mente 26,2 prosent av guttene var nokså eller helt greit, mens det blant jentene var 9,2 prosent som svarte dette. Blant guttene var det 26,4 prosent som svarte det var ganske eller helt greit å bruke dopingmidler for å gå ned i vekt, mens det var 11,5 prosent blant jentene som svarte dette. Det var imidlertid færre som svarte at de hadde konkrete planer om å bruke dopingmidler for å oppnå disse målene.

Dopingbruk: et økende problem

Lauritzen konkluderer med at denne studien peker i retning av at bruk av dopingmidler blant ungdom i Norge er et økende sosialt problem. Han skriver at selv om prevalensen i denne undersøkelsen var lav så omfatter den tusenvis av unge mennesker. Videre mener Lauritzen det er viktig for organisasjoner som arbeider med antidoping å være klar over den tilsynelatende normaliseringen og aksepten av dopingmidler som finnes i noen ungdomsgrupper.

Referanse til artikkelen

Lauritzen, Fredrik. "Attitudes and doping prevalence among Norwegian youth across exercise activities." Performance Enhancement & Health 12.3 (2024): 100286.