Prestasjonsinfluensernes fortellinger
Influensere uten medisinsk bakgrunn gir på sosiale medier råd om trening, kosthold og bruk av dopingmidler. Disse rådene er både forankret i forskning og i egne erfaringer.

Publisert: 02 april 2025
Skrevet av: Bjørnar Bergengen
Denne artikkelen er en del av KORUS Oslos nyhetsbrev om bruk av dopingmidler utenfor organisert idrett.
Letizia Paoli og Luke Thomas Joseph Cox ser i forskningsartikkelen Social media influencers, YouTube & performance and image enhancing drugs: A narrative-typology på hvilke fortellinger man finner hos disse influenserne som retter seg mot personer som trener styrke og bruker dopingmidler. Paoli og Cox fant tre hovedgrupper av fortellinger hos disse influenserne.
- En undersøkelse av YouTube-kanalene til 20 influensere
- De har ingen helsefaglig bakgrunn
- Dobbelt budskap
- Tre typer fortellinger
- Vitenskapelig funderte fortellinger
- Konvensjonelle erfaringsbaserte fortellinger
- Eksperimentelle erfaringsbaserte fortellinger
Uten helsefaglig bakgrunn
Alle influenserne sier innledningsvis i videoene de legger ut at de ikke har noen medisinsk eller helsefaglig bakgrunn. Dette kan uttrykkes ved at de sier «Denne YouTube-kanalen inneholder ikke medisinske anbefalinger», «Jeg er ingen lege», eller at bruk av anabole steroider eller andre dopingmidler verken «promoteres eller støttes».
Dobbelt budskap
Noen videoer innledes med en tydelig advarsel om ikke å bruke anabole steroider, mens hovedinnholdet i disse videoene er en diskusjon om fordeler og risikofaktorer ved bruk av spesifikke anabole steroider. De fleste av de undersøkte influenserne sier også at farene knyttet til bruk av anabole steroider ofte er overdrevne, og at brukeren selv kan kontrollere risikoen ved egen bruk.
Vitenskapelig funderte fortellinger
Her tar influenserne utgangspunkt i hva forskningen forteller om ulike prestasjonsfremmende produkter og bruken av disse. Artikkelforfatterne skriver at dette er det minst problematiske narrativet, men mener samtidig at heller ikke disse fortellingene er helt uten risiko. Årsaken til dette er at selv om studiene det vises til faktisk har blitt gjennomført så kan influenserne fremstille resultatene på en unøyaktig eller feilaktig måte.
Konvensjonelle erfaringsbaserte fortellinger
I disse fortellingene finner man influensernes egne erfaringer med anabole androgene steroider og andre dopingmidler. Influenserne gir også råd om hvordan ulike anabole steroider bør brukes ved å anbefale dosestørrelser, foreslå kurer og ved å gi råd om forebygging av helseskader. Bivirkninger av stoffene blir også diskutert i disse foretellingene. Majoriteten av influenserne anbefaler i disse videoene ikke å bruke dopingmidler.
Eksperimentelle, erfaringsbaserte fortellinger
Disse fortellingene er basert på influensernes egne erfaringer med eksperimentelle produkter, uvanlig høye doser og/eller en kombinasjon av et stort antall ulike stoffer. Målet er på kort sikt å få en stor økning av muskelmassen. Et eksempel er en influenser som forteller om sin kombinasjon av testosteron, veksthormon, insulin, Trenbolon og to ulike typer SARMer. Han forteller detaljert om mengden av de ulike stoffene han tar, hvorfor han tar nettopp disse stoffene og om hvordan man kan unngå bivirkninger av denne bruken.
I denne konkrete videoen anbefaler influenseren ikke den omtalte bruken til andre, samtidig som han linker til nettsteder som selger anabole steroider og selv tilbyr det han kaller "anabolic coaching".
Hvilken påvirkning har disse influenserne?
Letizia Paoli og Luke Cox skriver at de ikke kan si noe sikkert om hvordan disse influenserne konkret påvirker sitt publikum. Artikkelforfatterne utelukker ikke at influensere av denne typen kan påvirke motivasjonen til å bruke, og mulighetene til bruk ved at de informerer om hvor det er mulig å skaffe seg prestasjonsfremmende midler.
På den annen side mener artikkelforfatterne at denne typen videoer kan være en del av et skadereduserende arbeid. Forskning på andre typer influensere har vist at disse kan spille en viktig rolle i formidlingen av helsefremmende budskap. Samtidig, skriver Paoli og Cox, kan dette være risikabelt fordi man kan gå god for budskapet fra noen influensere uten at man alltid vet hva disse formidler. I stedet kan disse influensernes metoder og formspråk benyttes når for eksempel helsemyndigheter skal nå ut med egne informasjonskampanjer.
Cox, Luke Thomas Joseph, and Letizia Paoli. "Social media influencers, YouTube & performance and image enhancing drugs: A narrative-typology." Performance Enhancement & Health 11.4 (2023): 100266.
Russisk Rulett 1/25
-
Dopingbruk blant norske skoleelever
Få norske skoleelever bruker dopingmidler. Likevel er situasjonen bekymringsverdig mener Fredrik Lauritzen fra Antidoping Norge.
-
Sosiale medier kan påvirke dopingbruk
Ny studie finner en sammenheng mellom bruk av sosiale medier, kroppsbilde og bruk av anabole steroider.
-
"Trenbolon som president!"
På nettforum for dopingbrukere normaliseres bruken av dopingmidler. Samtidig kan slike forum også ha en skadereduserende funksjon.
-
Influensernes markedsaktivitet
Influensere med fokus på kropp, trening og doping tilbyr en rekke produkter og tjenester. Noen lovlige, noen i en juridisk gråsone, og noen ulovlige.
-
Nye veier i behandlingen av AAS-pasienter
En ny phd-avhandling undersøker om medikamentell behandling kan hjelpe menn som har mistet egenproduksjonen av testosteron på grunn av bruk av anabole androgene steroider. Avhandlingen ser også disse brukernes hjertehelse.