Nye veier i behandlingen av AAS-pasienter

En ny phd-avhandling undersøker om medikamentell behandling kan hjelpe menn som har mistet egenproduksjonen av testosteron på grunn av bruk av anabole androgene steroider. Avhandlingen ser også disse brukernes hjertehelse.

-Hva er bakgrunnen for avhandlingen din Hans Christian?

Bakgrunnen for avhandlingen min var et prosjekt som arbeidet med å kartlegge hvilke behandlingsmetoder som finnes for menn har sluttet å bruke anabole steroider. Det var ledet av Ingrid Amalia Havnes fra OUS og Anders Jørgensen fra Seksjon for spesialisert endokrinologi ved Rikshospitalet. Da jeg kom inn i prosjektet hadde de begynt å se på muligheten av å bruke medikamenter i tillegg til mer ordinær rus- og avhengighetsbehandling i behandlingen av denne pasientgruppa.

-Har noe lignende vært forsøkt tidligere?

Ingrid Amalia og Anders hadde allerede avgjort hvilke medikamenter som skulle benyttes, og hvor store dosene skulle være da jeg kom inn i prosjektet. De baserte dette på en studie fra 2014 der det ble lansert en hypotetisk modell for hvordan medisiner kan brukes for å restarte egenproduksjonen av testosteron ved hypogonadisme etter avsluttet bruk av anabole steroider.

-Hva er hypogonadisme for noe?

Tar man anabole steroider over lengre tid utvikler man det som kalles for hypergonadisme. I kroppen har man en kjønnshormonakse som inkluderer sentre i hjernen og i testiklene. Alt dette er nødvendig for å skape testosteron. Hele den aksen påvirkes når man tar anabole steroider, og egenproduksjonen av testosteron blir derfor kraftig redusert eller stopper helt. Vanligvis kommer den tilbake når man slutter å bruke anabole steroider, men det er ikke alltid dette skjer.

-Har denne modellen vært testet ut i praksis tidligere?

Nei, det har den ikke. Den er basert på brukererfaringer, case-studier, kasuistikker og det som fantes av evidens i 2014 da studien ble gjennomført.

-Hvilke medikamenter benyttet dere?

Hovedkomponenten var en medisin som heter Klomifen som normalt ikke blir gitt til menn. Det er et antiøstrogen som gis til infertile kvinner som ønsker å bli gravide. Den andre medisinen vi brukte i studien kalles HCG. Deltagerne i studien fikk Klomifen og HCG gjennom hele undersøkelsesperioden som varte i 16 uker. I de fire første ukene fikk de i tillegg testosteron. Så totalt var det tre ulike medisiner deltagerne i studien fikk, men det var Klomifen som var hovedkomponenten i denne behandlingsmodellen.

-Hva er HCG for noe?

HCG brukes mye i fertilitetsbehandling. Mest hos kvinner, men noen ganger også hos menn. HCG etterligner effekten av et hypofysehormon som heter LH. Dette er et hormon som stimulerer til testosteronproduksjon. Medikamentet erstatter egentlig bare det hormonet som mangler etter lengre tids bruk av anabole steroider, og sender signaler via blodstrømmen ned til testiklene og ber cellene der lage mer testosteron. HCG går direkte gjennom blodet ned til testiklene og stimulerer til testosteronproduksjon, og har slik en mer umiddelbar effekt enn Klomifen som går via andre baner i hjernen.

DOPINGBRUKERE en pasientgruppe det er vanskelig å nå Foto: Bjørnar Bergengen

-Hva ble resultatet for deltagerne i studien?

Hos halvparten av deltagerne så man en effekt, mens det hos den andre halvparten ikke var noen effekt.

-Hva kan det skyldes?

Medikamentene vi valgte å bruke i undersøkelsen er laget for å øke egenproduksjonen av kjønnshormoner. Da kunne man i utgangspunktet forvente at dette er noe som vil skje for alle, men det gjorde det jo ikke. Årsakene til at egenproduksjonen av testosteron slo seg på igjen hos noen og ikke hos andre er vi ikke helt sikre på. Det er veldig individuelt, men alder, bruksmønster og brukens varighet ser ut til å ha stor betydning for restarten av brukerens egen testosteronproduksjon.

-Du skriver i avhandlingen din at økt kunnskap i brukergruppa kan medvirke til at de går oftere til legen. Hvorfor er dette så viktig?

Denne studien var todelt. I tillegg til det vi har snakket om undersøkte vi også risikoen for hjerte- og karsykdommer knyttet til bruk av anabole steroider. I løpet av studieperioden fikk mange av deltagerne påvist hjerte- og karsykdommer. Disse hadde ikke vært i kontakt med helsevesenet tidligere. En av de mest alvorlige bivirkningene fra langvarig steroidebruk er at det påvirker hjerte og karfunksjonen hos brukeren. Er brukerne klar over denne risikoen kan det bli lettere å komme seg til fastlegen og få tatt de nødvendige undersøkelsene. Det er også viktig at helsepersonell er klar over den samme risikoen slik at de bestiller undersøkelsene som gjør det mulig å diagnostisere alvorlige underliggende sykdommer hos personer som bruker anabole steroider.

-Du skriver at denne gruppa bør undersøkes med ekkokardiografi i stedet for elektrokardiogram. Hva betyr dette?

Elektrokardiogram er vanlig EKG der det settes elektroder på brystet for å måle hjerterytme og hjertebølger. Ekkokardiografi er en ultralyd av hjertet som er en mer detaljert undersøkelse av hjertet, og som gjøres hos en kardiolog. I de fleste tilfeller så vil en vanlig EKG oppdage hypotrofi av hjertet. Av en eller annen grunn så oppdages ikke det med EKG hos denne pasientgruppen. Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn.

-Hva er hypotrofi av hjertet for noe?

Hypotrofi betyr at hjertemuskulaturen er forstørret. Det er forbundet med høyere risiko for andre hjertesykdommer. For eksempel hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død og hjertestopp og hjerteinfarkt. Derfor er det viktig å få diagnostisert dette så tidlig som mulig.

-Hvordan kan et optimalt behandlingstilbud til denne gruppa se ut?

I avhandlingen min foreslår jeg en samarbeidsmodell mellom ulike relevante instanser. Her inngår blant andre fastlege, rusbehandlere, kardiologer og endokrinologer. Slik kan denne brukergruppa få det tverrfaglige tilbudet den trenger.

-Hvorfor er en så omfattende behandlingsmodell nødvendig for akkurat denne brukergruppa?

Vi har ennå ikke nok kunnskap om avhengighet av anabole steroider fordi den er et relativt nytt fenomen sammenlignet med andre avhengighetsproblematikker. Anabole steroider påvirker også mange av kroppens organer, og det kan derfor bli nødvendig å hente inn flere ulike spesialister i et behandlingsforløp. Et tverrfaglig team med god kunnskap anabole steroider som omfattet spesialister innenfor endokrinologi, kardiologi, psykiatri og avhengighet kunne gitt brukerne et bedre tilbud enn de ofte får i dag. Om en bruker ikke ønsker å slutte kunne et slikt team gi gode skadereduserende råd og tilbud.

-Hva bør være veien videre for dette fagfeltet?

Vi trenger mer behandlingsforskning for å få mer kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer. Det er alt for mange som kvier seg for å oppsøke legen og fortelle at de bruker anabole steroider. Årsaken til dette er ikke bare knyttet til stigma og skam, men også at de kan bli møtt av helsepersonell som ikke har kunnskap om anabole steroider. Derfor er det viktig at helsepersonell får denne kunnskapen.