Ulovlige rusmidler: Hva skjedde i 2025?

Alkohol, bøter, tvang, ungdomskriminalitet og kokain. Hva har skjedd på rusfeltet det siste året?

I KORUS Stavanger har seniorrådgiver Bjørn Roar Vagle ansvar for rådgivende enhet for russaker, og i hele 2025 har han sendt ut nyhetsbrev om relevante temaer knyttet til denne tjenesten.

Under følger en oppsummering av nyhetsbrevene som er sendt ut i 2025. Her er det hovedsakelig bruk og besittelse av narkotika til eget bruk som er tematikken, og særlig knyttet til de yngste. Vi får også noen avsluttende ord for 2026, ført i pennen av Vagle.

Kokain og cannabis

Unges kokainbruk ble knyttet opp mot skolens festkultur. Totalt var det i underkant av ti prosent av Oslo-ungdommene som sa at de hadde brukt kokain det siste året. Blant eldre gutter som oppga å drikke mye alkohol, svarte så mange som én av tre at de også hadde brukt kokain.

I Rogaland oppga to prosent at de har testet kokain én gang, mens to prosent hadde brukt kokain seks eller flere ganger.

Det er cannabis som er det mest utbredte illegale rusmiddelet blant ungdom og unge voksne i Norge, men det er kokain som får mest oppmerksomhet.

I denne Dagbladet-saken heter det at hvis økningen fortsetter i samme tempo de neste fem årene, vil det føre til betydelige utfordringer for samfunnet, på tross av at 95 prosent av de unge ikke har brukt kokain.   

Bruk av kokain øker blant pasienter i rusbehandling, og det mangler et godt behandlingstilbud for barn og unge med rusproblemer, meldte Blåkors. Andelen som oppga kokain som hovedrusmiddel, økte fra to prosent i 2022 til fem prosent i 2024, kom det fram i KVARUS sin rapport for Blå kors, publisert i januar 2025 (KVARUS er et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler).

Hovedfunn fra «European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) 2024» ble i mai publisert på Folkehelseinstituttet (FHI) sin nettside:

• Norske 15-16-åringer ligger i det nedre sjiktet for alle indikatorene for tobakk- og alkoholbruk.
• Også for bruk av cannabis ligger norske 15-16-åringer under gjennomsnittet for ESPAD, og i nedre sjikt for bruk siste 30 dager.
• For bruk av andre narkotiske stoffer ligger imidlertid Norge over gjennomsnittet for ESPAD, og skiller seg ut med en oppadgående trend. 

Bruk av cannabis og andre illegale rusmidler er betydelig mer utbredt blant unge som har et risikofylt alkoholbruk enn blant unge som ikke drikker alkohol (eller som har et alkoholbruk forbundet med lav risiko), viste den nye FHI-rapporten om rusmidler blant ungdom og unge vokse i Norge (1995-2024).

Narkotika og ungdomskriminalitet

Narkotikabruk har store negative ringvirkninger. I denne nyhetssendingen om ungdomskriminalitet kommer det fram at sammenlignet med 2023 økte antall unge som ble anmeldt for mer enn fire forhold på et år, med nærmere 50 prosent i Vest politidistrikt. Dette var den største økningen i hele landet.

Det var flere politidistrikt som meldte om en økning av barn og unge som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. Dette kom fram i politiets trusselvurdering 2025, og veien inn ble illustrert med en fiktiv historie basert på mange fra virkeligheten (side 40): 

De mest dominerende kriminelle nettverkene i Norge har én ting til felles: narkotika­kriminalitet. 

– Blant oppgavene de unge settes til er salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Det har også vært en økning i mindreårige som får i oppgave å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap, skriver politiet i trusselvurderingen.

Nesten dobbelt så mye marihuana beslaglagt

Innen september 2025 var det beslaglagt nesten dobbelt så mye marihuana som i hele 2024.

På Stortinget er cannabis og ungdomskriminalitet en kjent utfordring og sett i sammenheng, men med svært ulike løsninger mellom partiene.

Guri Melby (Venstre) uttalte at «dagens forbudspolitikk er en døråpner inn i disse kriminelle miljøene». På Stortinget er det er Venstre, RØDT og MDG som er for legalisering av cannabis, sammen med et mindretall i SV. Hos ungdomspartiene er enigheten om legalisering bredere. I tillegg til Unge Venstre, Rød Ungdom og Grønn Ungdom, støtter også Unge Høyre, Fremskrittspartiets Ungdom og Sosialistisk Ungdom å gjøre cannabis lovlig.

Det var heller ikke flertall for avkriminalisering på Stortinget.

Som vi skal se var det Senterpartiet (SP) og Fremskrittspartiet, og til dels Kristelig folkeparti (Krf), som markerte seg med størst tro på mer politi og mer straff. Alle partiene var imidlertid enige om at å ikke straffe de med «tunge rusutfordringer».

Legaliseringsdebatten var særlig framme i 2023 og 2024, men hadde liten plass (eller gikk under radaren) i 2025. Men noe var det.

En aktivist ville ha oppmerksomhet rundt legalisering og sendte i 2024 hasj i posten til statsminister Jonas Gahr Støre, og avsenderen endte desember 2025 i retten.

På slutten av året hadde også TV-2 en sak om tre amerikaneres erfaringer etter at cannabis ble legalisert. Artikkelen viser hvordan noe som starter som lindring, blir et nytt problem. Reportasjen er fra Massachusetts som ikke har noen øvre grense for THC-innhold.

Rusreform og straff versus avkriminalisering

I Oslo økte antall narkotikarelaterte anmeldelser i aldersgruppen 10 til 17 år med 68 prosent fra 2022 til 2023 (antall saker er ikke oppgitt). I VG-saken kan en lese at Frp-politikerne vil gi politiet flere virkemidler, blant annet tilstedeværelse med narkohunder på skolene og visitasjonssoner for våpenkontroll.

Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforening, gikk i et debattinnlegg ut og sa:

Det gjorde tilsynelatende ikke inntrykk.  

2025 begynte og endte likt de foregående årene, med fokus på å gi politiet utvidede hjemler for håndheving av narkotikaforbudet. Debatten fortsatte som i 2023 og 2024, men i 2025 resulterte den i noen Stortingsvedtak.

Emilie Enger Mehl (Sp) var rask med å be den nye justisministeren, Astri Aas-Hansen (Ap), om å holde løftet om å gi politiet flere maktmidler til å slå ned på bruk av narkotika. Samtidig håpet SV at «den nye justisministeren har bedre ting å gjøre enn å tvinge politiet til å bruke tid på små brukerdoser». Men Vedum mente at for å få mindre narkotika må politiet få mer virkemidler.

Politisk uenighet

I denne Dagbladet-saken sto Sandra Borch (SP) fram med ett av virkemidlene: Politiet må få mulighet til å bruke narkotikahunder i samfunnet, blant annet på skoler.

Stortingskandidater fra Venstre hevdet at Senterpartiets skremselspropaganda hadde blitt en farlig trend. Det mente Høyre også. På Dagsnytt 18 diskuterte Sandra Bruflot (H) Senterpartiets retorikk knyttet til at «kokainen flyter», forholdsmessighet, politiets rolle og politihunder i skolen. Narkotikahunder som tiltak i skolen fikk også en NRK-reportasje i Haugesund.

For øvrig var det Politidirektoratet som i 2021 selv kom fram til at de negative konsekvensene er større enn de positive, og stoppet rutinebruken av narkotikahunder på skoler. Det påvirket læringsmiljøet negativt, og førte til stigmatisering av enkeltelever.

Den nye justisministeren ville ikke svare på anmodningen fra Mehl, men var tydelig i Stortinget på at regjeringen skulle følge opp Rushåndhevingsutvalgets utredning.

I april kom svaret på hva Ap ville da proposisjonen del 2 av rusreformen ble lagt fram: Straffebestemmelsen om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Lovendringer og nye virkemidler for politiet

Den 10. juni ble det gjort vedtak i Stortinget til lov om endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Det var Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV som etter langdryge forhandlinger på Stortinget kom til enighet:

• Det skal fortsatt være forbudt å bruke narkotika.
• Betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte for rådgivende enhet for russaker overfor personer under 18 år. I løpet av en periode på inntil tre måneder ha inntil tre oppmøter (endring: før ett oppmøte). Det skal ikke lenger gjennomføres ruskontroller.
• Hos personer over 18 år skal narkotika til eget bruk straffes med med forenklet forelegg – med mindre rusmiddelavhengighet eller andre kjente forhold taler mot bot.
• Politiet skal også kunne henvise til de rådgivende enhetene for russaker som et forebyggende tiltak utenfor straffesak, det vil si i tilfeller hvor det ikke iverksettes etterforskning av en mindre narkotikaovertredelse, eller hvor en opprettet straffesak ender med henleggelse eller frifinnelse.
• Videre har Helsedirektoratet fått i oppgave å videreutvikle veiledende materiell for å tilrettelegge for at rådgivende enheter for russaker kan ivareta ulike funksjoner. Det kan for eksempel være som kontaktpunkt for andre relevante instanser og «at det kan være hensiktsmessig at de rådgivende enhetene for russaker gis en tydeligere forebyggende funksjon, og enkelte kommuner har allerede slik organisering».
• Politiet får bruke spyttprøver og sikres flere virkemidler for å avdekke rusmiddelbruk, men skal ikke lenger kunne beslaglegge narkotikaen til rusavhengige. De skal heller ikke straffe mennesker som kontakter nødetatene eller er til stede når man har behov for nødetatene («samaritanbestemmelse» som skal utredes).
• Grensene for hva som anses som til eget bruk forblir uendret, unntatt for heroin, hvor grensen økes fra to til tre gram og man ikke lenger skal skille mellom hvem som er personer med rusutfordringer og ikke. Det skillet skal kun opprettholdes i domstolen.
  

Reaksjoner på justisdelen av reformen

Senterpartiet og Frp var ikke fornøyde med at Arbeiderpartiet ikke snakket med dem, men søkte støtte og fikk inngått en avtale om justisdelen av rusreformen med det Sp mener er «rusliberalistene»: Høyre, Venstre og SV.  

Brukerorganisasjonene var ikke fornøyde med bot, men stilte seg positive til at «de som ikke godtar boten vil pålegges å møte hos rådgivende enhet hvis de ikke betaler, og det skal skje uten tvangsmidler».

Rådgivende enheter skal være normalreaksjonen for bruk av narkotika eller innehav av mindre mengder narkotika til eget bruk. Noen fagrepresentanter mener det er et elendig utgangspunkt for en god relasjon mellom rådgiveren og den ungdommen som blir sendt dit. Men rådgivende enhet i Stavanger mener at de sammen med politiet har bygget opp et helt avgjørende samarbeid for å hjelpe. Lederen av enheten forteller at de når fram til ungdommene som er henvist fra politiet.

For de over 18 år, er det bot som gjelder. Dette fikk større kontroverser fra andre hold.

I denne saken fra Aftenposten står det at Stortinget har vedtatt at den laveste satsen skal ligge mellom 1200 og 2628 kroner.

PRESENTASJON: Her er artikkelforfatter Bjørn Roar Vagle under en presentasjon tidligere i år. (Foto: Marcus Kvinge Aalen)

Omkampen om bøter

Norsk Narkotikaforebyggende Forening (NNF) problematiserte at «erverv, bruk og oppbevaring av narkotika til egen bruk ikke skal fremkomme ved vandelskontroll». MDG kritiserte dem for å være lite kunnskapsbaserte i dette debattinnlegget på Politiforum – og spurte om NNF mener for alvor at Stoltenberg var uegnet til å være Statsminister, NATO-sjef og finansminister. Bakgrunnen for at Stoltenberg ble trukket inn, var nok at han uken før dette innlegget innrømmet på Trygdekontoret at han prøvde hasj som ungdom.

Sp delte bekymringene til NNF om bøter, og advarte at det vil føre til en nedprioritering av politiressursene på brukersaker – og det ble varslet omkamp. Aftenposten hadde imidlertid gjort et dypdykk i politiets egen statistikk, og fant at politiet begynte å nedprioritere små narkotikasaker allerede for ti år siden.

Politiet nedprioriterte tilsynelatende også «åpenlyst kjøp og salg», kom det fram i denne NRK-reportasjen fra Haugesund. Sentrum og butikkene ønsket mer politi. Politiet uttrykker at de deler ønsket om å være mer til stede, og beskriver endringer i brukergruppen med flere yngre enn før. Det samme inntrykket rapporteres det om fra Storgata i Oslo. I Haugesund svarer politiet at ressurssituasjonen tilsier at politiet likevel ikke kan prioritere denne typer saker.

I Haugesund ble det tilsynelatende forventninger til endring med «ny lov på vei» som gir politiet muligheter for «tegn og symptomer» og spyttprøver med mistanke. Radio Haugaland skrev i november at politiet får nye verktøy for å bekjempe rusmisbruk.

Så får vi se om de nye verktøyene får følger for prioriteringene til politiet. Senterpartiet mener ikke det. Vedum uttaler at «i praksis betyr det at politiet ikke skal bruke ressurser på å gå etter mindre narkotikakriminalitet».

Hva med rullebladet?

Senterpartiet varslet som nevnt omkamp, og den første kom i november mot «samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd». I representantforslaget er det en bekymringer knyttet til at «når mindre narkotikalovbrudd heretter skal ilegges forenklede forelegg, og følgelig ikke framkommer på ordinær eller uttømmende politiattest, vil det ha som konsekvens at rusmiddelmisbruk kamufleres på et ellers rent rulleblad».

Representanten predikerer helseskadelige følger, men også at det vil bli «vanskeligere å få silt ut personer som ikke er egnet i tjenesten, noe som potensielt kan medføre en sikkerhetsrisiko».

Forslaget er «at forenklede forelegg som ilegges som straffereaksjon ved overtredelse av legemiddelloven § 31 a, skal føres inn i reaksjonsregisteret og framkomme i politiattester.».

Forslaget fikk støtte i media av én representant i Høyre: Mener Høyre bør støtte Sps narkoforslag: – Bør få større konsekvenser. Men det skal nok noe til at dette forslaget får flertall, siden Senterpartiet er alene om forslaget.

Bakgrunnen for forslaget er at styret ved Politihøgskolen har bestemt at en narkotikasak der det kun blir gitt forenklet forelegg, vil ikke lenger bli vektlagt i vurderingen av vandel og egnethet i opptaket til Politihøgskolen. 

I denne Khrono-saken om Politihøgskolens nye praksis kommer det også fram at lovendringene som ble vedtatt i juni ikke har trådt i kraft, inkludert det som omhandler forenklet forelegg og rulleblad.

Foreldre og politiet: Forebyggende funksjon?

Helsedirektoratet lanserte i juni kampanjen Ren Dose Fakta som skal gi ungdom informasjon om hvor de kan finne trygge og kvalitetssikrede svar på alle spørsmål de har om rusens påvirkning på kropp og hode. 

Kampanjen er også rettet mot foreldre, og hadde to mål: å svare på spørsmål og bekymringer foreldre har om ungdom og rus, og å trygge dem i foreldrerollen.

Barn så unge som 13 og 14 år har fått behandling for rusrelaterte problemer ved legevakten i Haugesund, rapporterer Radio Haugaland.  Her svarte helse- og omsorgsminister Vetre at «det er viktig at både foreldre og skoler tar ansvar for å skape et tryggere miljø for ungdom. Samfunnet må samarbeide for å hindre at flere unge havner i rusproblemer.». Det kommer ikke fram i saken fra Haugesund om hvilke rusmidler det dreier seg om.

Antall positive kokainprøver økte i Østfold og sykehuset inventerte til folkemøte. På møtet fikk deltagerne høre hvordan kokain virker, samt forekomst og trender når det gjelder kokainbruk blant unge.

Alkohol og blandingsbruk

I Helse Stavanger er det primært alkohol som fører til sykehusinnleggelser hos de unge. Det er også blandingsrusbruk ned til 14-årsalderen. 

Ruskonsulent og klinisk spesialist i sykepleie, Nathalie Idsøe, presenterte tall og erfaringer under Rus og psykisk helsekonferansen i november:

Når det gjelder foreldres involvering i de unges liv, så har det en dokumentert betydning for lavere bruk av rusmidler, også alkohol (som igjen har en betydning for bruk av ulovlige rusmidler). Her er vitenskapelige artikler fra 2025 som viser det:

• Parenting and Adolescent Substance Use: What Works, What Does Not, and What Is Next - Abar - Journal of Adolescence - Wiley Online Library
• The associations between parenting practices and adolescent alcohol use across mid- and late adolescence: A cohort study from Sweden | International Journal of Alcohol and Drug Research

Men alkoholens skadevirkninger og sammenheng med narkotika er tilsynelatende ikke så interessant for politikerne.

I dette innlegget fra et bystyremedlem i Oslo (Frp) ønskes det «mer politi i gatene som faktisk kan slå ned på» en utvikling «hvor narkotikabruk i det offentlige rom ikke får en straffereaksjon».

Her er det imidlertid mer usikkert mellom intensjon og effekt enn det studier viser om foreldreinvolvering:

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Elisabeth Myhre Lie, hadde en kronikk på NRK-ytring hvor hun advarte mot å tro «at mer kontroll, tøffere politi og strengere straffer» er egnet til å stoppe rekrutteringen og forebygge kriminalitet. Det førte til et innlegg fra Stortingsrepresentant og leder i Justiskomiteen, Jon Helgheim (Frp), med beskyldninger om aktivisme og idelogi.

Politihøgskolen svarte på kritikken. Her ble betydningen av akademisk ytringsfrihet forklart, og viktigheten av kritisk debatt om «hva vi vet og ikke vet» uten personkarakteristikker.

Menneskerettigheter og tjenestetilbud  

I februar ble Riksrevisjonens rapport om Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse offentliggjort. Der kommer det fram at myndighetene ikke har sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, familiene deres og samfunnet.

I rapporten er det tydelig at personer med kognitive vansker eller lav kognitiv fungering er særlig utsatt. Det beskrives av informanter fra TSB at «de ikke er kognitivt sterke nok til å gjennomføre rusbehandling».

Prosjektet URO (utviklinghemming, rus, opplysning) har åpnet politikernes øyne for denne gruppen, og behovet de har for tilpasset og tilrettelagt behandlings- og oppfølgingstilbud. Dette fikk omtale i forebyggings- og behandlingsreformen, men uten konkrete tiltak (men så kom inkorporeringen av FN-konvensjonen i desember).

Nå har Norge inkorporert konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven. Inkorporeringen vil legge enda sterkere føringer for at TSB (og andre tjenester) skal tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Tvang og skade

Personer med såkalt lav kognitiv fungering er overrepresentert i ROP-tjenestene.

For de som har en lett utviklingshemming, blir spørsmål om bruk av tvang aktualisert siden det finnes et eget tvangslovverk om tvang overfor mennesker med den diagnosen. I denne fagartikkelen om utviklingshemming og rus argumenter undertegnede og medforfatter Marius Storvik for at dette lovverket bør avvikles.

I spørsmål om tvang fra helse- og omsorgstjenesten kapittel 9 må det i tillegg til diagnosen psykisk utviklingshemming, være fare for vesentlig skade. Det er det lett å argumentere for når det kommer til rusmiddelbruk.

I 2025 kom det tall på at flere kvinner enn før bruker rusmidler som gir risiko for forgiftning. Det er fortsatt flest menn som behandles for rusforgiftning, men andelen kvinner har økt kraftig.

Rundt 30 prosent av de som prøver cannabis, utvikler negative konsekvenser av bruken. Nyere funn, viser at gener kan ha en betydning for at «ikke alle er like ivrige».

Negative konsekvenser av rusbruk

I rapporten til FHI kan en lese at det mellom 2019 og 2024 har vært en tydelig økning i bruk og opplevde negative konsekvenser som følge av egen alkoholbruk:

• vært utsatt for ulykke eller skade i forbindelse med alkoholbruk (14 til 20 prosent)
• vært i slåsskamp (10 til 14 prosent)
• vært så fulle at de hadde befunnet seg på et sted uten å huske hvordan de kom seg dit (13 til 17 prosent)
• I 2024 oppga 14 prosent at de hadde opplevd uønskede seksuelle hendelser

Parallelt med økning i cannabisbruk, økte også andelen ungdom som oppga at de hadde opplevd negative konsekvenser som følge av egen cannabisbruk mellom 2019 og 2024:

• følelsesmessige problemer (7 til 17 prosent)
• problemer med hukommelsen (9 til 16 prosent)
• krangel, slagsmål, ulykker eller dårlige skoleresultater (5 til 11 prosent)

I dødsårsaksregisterets nyeste rapport kommer det fram at det i 2024 ble registrert 342 narkotikautløste dødsfall (også kalt overdosedødsfall), som var litt færre enn i 2023 (391).

Hva kommer i 2026?

• Arbeidet med veiledende materiell pågår og kommer trolig ut på nettsiden for rådgivende enhet på nyåret.
• Samaritanerbestemmelse (at man ikke skal straffes hvis man tilkaller hjelp) skal utredes og sendes på høring innen våren 2026, for deretter å sendes til Stortinget uten unødig opphold.
• Lov om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne).

Inkorporeringen har særlig betydning for rusfeltet knyttet til kognitive utfordringer og psykiske lidelser, men rusavhengighet er omfattet dersom tilstanden har ført til funksjonsnedsettelse.

Hva slags betydning det vil få er imidlertid omdiskutert. Politikerne har styrket rettighetene til funksjonshemmede, men uten planer om oppfølging. Det vil skape problemer, skriver advokatene John Christian Elden og Andreas Halse i Elden Advokatfirma.

Undertegnede mener at det vil være liten tvil om at enkelte tjenesters eksklusjonskriterier knyttet til nedsatt kognitiv funksjon, vil være eksempel på ulovlig diskriminering og enda mer problematisk nå enn før.

Ingen av stortingsvedtakene er iverksatt, og det er usikkert når dette skjer.

Lovendringen om spyttprøver er «understreket» at er vedtatt og iverksettes når tilhørende forskrifter er ferdige. Det er heller ikke avklart hvor grensen for forenklet forelegg skal ligge. Loven vil tre i kraft når disse detaljene blir avklart i en egen forskrift.

Arbeidet med forskriftene til stortingsvedtakene vil pågå, og kanskje ferdigstilles i løpet av 2025?   

God jul og godt nytt år!