Ett år med narkotika

I KORUS Stavanger har seniorrådgiver Bjørn Roar Vagle ansvar for rådgivende enhet for russaker, og i hele 2023 har han sendt ut nyhetsbrev om relevante temaer knyttet til denne tjenesten i kommunene.
Under følger en sammenstilling av temaene i løpet av året som har gått og med noen avsluttende ord for 2024, ført i pennen av Vagle.

Året begynte med endringer i barnevernsloven og blant annet at tvungent ettervern i institusjon ikke lenger er tillatt. Det er gjort kjent en rekke menneskerettslige utfordringer og problemstillinger med ungdom og rus på barneverninstitusjoner, og fra 2023 har altså behandling i institusjon kun vært mulig etter samtykke fra den myndige ungdommen.

I nyhetsbildet og i samfunnsdebatten, har det hele året vært bekymringer knyttet til unge og bruk av narkotika. Kjøp og salg over nettet, flere sykehusinnleggelser med overdoser blant unge, flere unge kommer for å få utdelt motgift mot overdoser, og ikke minst har bruk av cannabis og kokain blitt belyst og debattert i 2023.

Cannabis til Stortinget og Høyesterett

En kortvarig, men likevel en føljetong av en debatt om legalisering av cannabis i Norge, startet i januar og ordskiftet sluttet i februar med at det haster ikke med endringer i cannabispolitikken. Dette fikk støtte i mai da Helse- og omsorgskomiteen behandlet et forslag fra MDG om å legalisere cannabis. Kort oppsummert ble forslaget nedstemt – også en utvidelse til medisinsk bruk, men i Tyskland ble cannabis legalisert.

Om sommeren besluttet Høyesteretts ankeutvalg å behandle lovligheten av de forskriftsatte terskelverdiene for THC i blodet. Jevnlige brukere av cannabis får en akkumulering av THC i kroppen som gjør at det mange dager etter inntak vil kunne være en konsentrasjon over den forskriftsfastsatte grensa uten at dette påvirker kjøreferdighetene, personen er klinisk edru. Saken var oppe til behandling i november, og i desember slo Høyesterett fast at den forskriftsfastsatte grensa for THC i blodet er gyldig, og at eventuelle endringer er opp til forskriftsgiver eller lovgiver å vurdere.

2023 var et år om kokain

Kokain har særlig blitt debattert i 2023 av både fagfolk og «kjendiser». Hvem er brukerne, hvordan virker det, hvor utbredt er det, hva er virkningsmekanismen og risikoen, og hva vet vi om forholdene bak innførelsen til landet vårt. Køen inn til toalettene er større enn til baren, sa en influenser. Nei, viser alle tilgjengelig tall og studier, men det har skjedd en økning.

Norge var et av flere land i Europa hvor kokainbruken økte i 2023. Ellers er bruken av narkotika stabilt lav (amfetamin) og litt nedadgående (MDMA), viser FHI sine tall. Det ble påpekt av forskere at det er svært få som bruker det, inkludert kokain, og at bekymringen av narkotikabruk blant ungdom er sterkt overdrevet.

Årsaker til at unge starter tidlig med kokain er utenforskap, dysfunksjonelle hjem og omsorgssvikt, hevdes det, og det stilles spørsmål om foreldremøter om narkotika hjelper mot dette da de «sender et budskap om at man må passe på hvem barna henger med».

Russetiden og bruk av kokain var også på agendaen. Andelen som har brukt kokain er nesten tredoblet sammenlignet med tidligere år, viste en undersøkelse fra NOVA om videregående skoleelever i Oslo. I rapporten ble det påpekt at det er de som fester mest med alkohol som i størst grad bruker kokain, og at russetiden er en høyrisikofase for kokainbruk. Det fikk stor dekning at seks ungdommer på russetreff ble innlagt på sykehus med forgiftning, men det ble ikke funnet spor av ulovlige stoffer i prøvene som ble tatt av dem.

Det politiske ønsket om å hjelpe var stort

Forebyggings- og behandlingsreformen skulle munne ut i en stortingsmelding i løpet av 2023, men den kom aldri. Bruk av illegale rusmidler var likevel på politisk dagsorden og rusreform i Norge ble hyppig debattert. 

Bruk av narkotika førte til tragiske dødsfall i 2023 og store negative konsekvenser. Kokain er involvert i cirka en femtedel av overdosedødsfallene, ofte sammen med opioider. I rapporten «European Drug Report 2023», står det at Norge er blant de få europeiske landene som i 2023 fremdeles har heroin som en hovedårsak til overdosedødsfall.  

Tvangsmidler for å hjelpe unge ut av rusmiddelproblemer har jevnlig blitt debattert, særlig knyttet til politiets rolle. Tvangsmidler har også blitt debattert som et hjelpetiltak for å hjelpe ungdom ut av rusmidler. I april skrev en mor en mye delt kronikk om ungdommen har rett til å ruse seg til døde, og hun ba om at samfunnet måtte gripe inn med tvang. Det utløste en debatt om tvang og kontroll som virkemiddel, og at det ikke er så tilforlatelig som det kan høres ut som.

Rapporten «Politi og rolleforståelse» om forholdet mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) kom også tidlig i januar. Utvalget mente at det er en tendens til å overse at forebyggende tiltak i seg selv kan være inngripende, og at det stilles for små krav til kunnskap om tiltakenes effekt og konsekvenser. Utvalget mente at det har vært uklart skille mellom NNPF og politiet blant annet i disse spørsmålene. Dette førte til at organisasjonen endret navn til Norsk narkotikaforbyggende forening.

En gordisk knute?  

Sammen med Sverige er Norge, ifølge denne artikkelen, de landene som i Europa som har hatt størst tro på forbud og straff. I mai satt Regjeringen ned et utvalg som skal utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på rusfeltet. Utvalget fikk beskjed av Justis- og beredskapsdepartementet om å legge vekt på at avdekking er viktig for å motvirke narkotikabruk og se nærmere på virkemidlene politiet har til rådighet. Fokuset på straff og tvang framfor hjelp fikk umiddelbare og sterke reaksjoner. Utvalgsmedlem Tonje Vang er interessant nok en av dommerne i saken som ga straffefrihet for en med 10 gram amfetamin som ikke var rusavhengig.

Politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet ble ofte debattert.

Måneden etter at dette utvalget fikk sitt mandat, kom en NOU fra Helse- og omsorgsdepartementet som ikke vil ha mer tvang i psykisk helsevern. Utvalget løftet fram ROP-pasienter som de mest krevende «samtykkekompetansepasientene» og mest «svingdør».

I faglige kretser var mai også en måned om rusutløste psykoser, og særlig cannabis-utløste psykoser. Risikoen for psykose er større for spesielt sårbare personer, altså cannabisbruk i kombinasjon med at personen har genvarianter (psykoselidelser i familien). I tillegg til risikoen for psykose ble det rettet oppmerksomhet mot uheldig virkninger på ungdomshjernen. Helsedirektoratet hadde også en kampanje med et tydeligere budskap om at cannabis kan forstyrre hjernens utvikling. Kampanjen gikk på digitale kanaler målgruppen bruker og ledet dem over til weedensenteret.no, hvor man kan lese om hjernens utvikling:

«Jevnlig bruk av cannabis over lang tid kan ha mer langsiktige virkninger. En av virkningene er nedsatt kognitiv funksjon, som redusert oppmerksomhet, hukommelse og evne til oppgaveløsing. Fordi unge hjerner ikke er ferdig utviklet kan slike skader bli permanente dersom man bruker mye cannabis i ung alder.»

Rekorder og endringer i politiet

Rådgivende enhet for russaker skulle være en «hjelpe-sluse» for de som ble tatt for bruk og besittelse, men mange kommuner fikk ingen saker i 2023 fordi politiet, ifølge blant annet noen politikere, har mistet sine verktøy. Med «verktøy» menes tvangsmidler som er regulert ved lov, som for eksempel ransaking av folks klær, kropper, mobiltelefoner og hjem, urin- og blodprøver. Men endringer og erkjennelser i politiet pågår knyttet til betydningen av å kunne pågripe ungdom for ulovlig bruk av rusmidler.

Antall narkotikasaker i politiet var likevel rekordhøyt. Sammenlignet med fjoråret var det over 30 prosent flere kokainbeslag i 2023. Kokain er i gjennomsnittet nå nesten helt rent, med en styrkegrad på 87 prosent, sammenlignet med 30-35 prosent for ti år siden. Styrkegraden på hasj har også økt i dette tidsrommet, kom det fram om beslagene. Det ble også gjort beslag av en ny gruppe farlig narkotika, nitazener, som kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin.

Politikerne i Stavanger kommune mente at man må kunne komme i kontakt med rådgivende enhet for russaker utenom via politiet. I juni fattet de et enstemmig vedtak om å utvide funksjonen «til å omfatte alle innbyggere og ansatte som har behov for kunnskapsbasert, råd og veiledning om rus, rusmidler og tjenestetilbud, og bistand til å komme i kontakt med kommunens og spesialisthelsetjenesten tilbud ved rusproblematikk».

Ny veier til hjelp

Det fikk oppmerksomhet fra TV2 at Stavanger-politikerne besluttet «å gå egne veier for å hjelpe for å hjelpe personer som sliter med rusutfordringer». Nye oppgaver til rådgivende enhet ble også foreslått av direktoratene knyttet til å sikre at unge som har fått ungdomsstraff og ungdomsoppfølging får den hjelpen de trenger.

Endringer kom også i hvordan en tenker rundt undervisningsopplegg til elever i videregående skole. Et nytt undervisningsopplegg, hvor blant annet KORUS står bak, ble lansert i 2023: «Ungdom er lei av pekefinger og skremselspropaganda. De vil ha ærlig og faktabasert informasjon om rusmidler og kunnskap som bidrar til å ta riktige valg i situasjoner de møter i egen hverdag», trekkes fram som en del av grunnlaget for at undervisningen skal bidra til gode samtaler på en ærlig og fordomsfri måte.

Undervisningsopplegg knyttet til forebygging har jo vist seg å være et vanskelig og usikkert felt når det gjelder effekt. Tvilsom rusforskning er en artikkel fra 2010 (FHI har også levert tilsvarende konklusjoner på dette), men her nevnes at «Skolen bør styrke den faktaorienterte rusundervisningen, i stedet for å ha urealistiske mål om å begrense ungdoms bruk av rusmidler gjennom forebyggingsprogrammer». 2023 ble altså året dette for første gang ble prøvd ut, så får vi se om forskning og evalueringen av dette kommer.

Mot slutten av året kom Helsedirektoratet med en ny veileder som tydeliggjør kommunens «sørge for» - ansvar knyttet til tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser.

Hva kommer i 2024?

Bruk av rusmidler er for mange en hygge og særlig gjelder dette alkohol, og noen tror at dette er sunt i moderate mengder. Den nordiske anbefalingen som kom i 2023 sier 0 enheter for helsens skyld. Sommeren 2024 får vi svaret om dette blir rådet Helsedirektoratet gir den norske befolkningen. Å anerkjenne at alkohol er det mest brukte rusmiddelet og det som forårsaker mest skade, er også spilt inn at forebyggings- og behandlingsreformen må ha som tema.

Barnevernsinstitusjonsutvalget overleverte sin utredning til Barne- og familiedepartementet 26. oktober 2023. Utvalget har et kapittel om spesialisert rusbehandling til barn, der de blant annet skriver: I dag er det to innganger til rusbehandling for barn. Noen får hjelp via barnevernet og havner på barnevernsinstitusjon. Andre får hjelp fra helsetjenesten og kan få ulike typer av poliklinisk hjelp. Konsekvensene er at innholdet i tjenestene barna får er tilfeldig og verken rettferdig fordelt eller særlig tilgjengelige. Utvalget mener at helsetjenesten skal overta behandlingen av barn med vedvarende og problematisk bruk av rusmidler. Høringsfristen er satt til 22. januar.

Forebygging og behandlingsreformen er det nok knyttet mest forventninger til, og så blir det interessant å se hvordan denne harmonerer med Rushåndhevingsutvalgets utredning som kommer i etterkant og Barnevernsinstitusjonsutvalgets anbefalinger.