Narkotika i nyhetsbildet

Store beslag, økende rusbruk, legaliseringsdebatt, «Rusreform», og politiets rolle. Hva skjedde egentlig på rusfeltet i 2024?

I KORUS Stavanger har seniorrådgiver Bjørn Roar Vagle ansvar for rådgivende enhet for russaker, og i hele 2024 har han sendt ut nyhetsbrev om relevante temaer knyttet til denne tjenesten.

Under følger en sammenstilling av temaene i løpet av året som har gått, med noen avsluttende ord for 2025, ført i pennen av Vagle.

Nyhetsbildet 2024 åpnet med alarmerende rapporter om store beslag og bekymringer om økende bruk blant unge som «tror narkotikabruk er lovlig», og året var generelt preget av anekdoter om blant annet narkotikabruk i barneskolealder. Rushåndhevingsutvalget fortsatte sitt arbeid med fokus på brukerkriminalisering av allmennpreventive intensjoner, og den stadig utsatte «Rusreformen» var ofte nevnt i 2024-nyhetsbildet.

I dette debattinnlegget ga Arild Knudsen (leder Foreningen for human ruspolitikk) en framstilling av utfordringene på rusfeltet og etterlyste rusreformen. Den kom stykkevis og delt i form av stortingsmeldingen Del 1 – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling. Del to skal legges fram før påske i 2025, og her skal regjeringen følge opp Rushåndhevingsutvalgets forslag til lovendringer «som skal sikre at politiet har hjemmel til å benytte de viktigste tvangsmidlene for å avdekke slike lovbrudd». Ellers kom det en del innvendinger, skepsis og kritikk til Rushåndhevingsutvalget, særlig fra brukerorganisasjoner og fagfeltet, men også fra juridisk hold og blant annet Aftenpostens kommentator som mente at utvalgets anbefalinger er ett skritt nærmere en politistat.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ga i februar ut en undersøkelse som viste at personer med rusmiddelavhengighet opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester.

Med disse to «rapportene» som bakteppe handlet 2024 i stor grad om politiets rolle, om å definere rusmiddelavhengige (som det er enighet om at skal slippe straff), legalisering av cannabis, økning i bruk av narkotika blant de unge, overdoser, om MDMA brukt i psykiatrisk behandling og om nedleggelser av behandlingstilbud.

Politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet

Første halvår i 2024 fullførte Rushåndhevingsutvalget sitt arbeid med premisset om at kriminalisering «fortsatt skal ivareta allmennpreventive hensyn og bidra til at særlig unge personer ikke bruker ulovlige rusmidler». Utvalget startet året med møtevirksomhet med blant annet KORUS og leverte NOU-en i juni.

I begynnelsen av februar kom Riksadvokatens rundskriv om hva slags kriminalitet som skal ha høyest prioritet. Det kommer fram at straffesaker viser at Norge brukes som et transittland for transport av narkotika, og at politiets innsats må særlig rettes mot bakmannsapparatet.

Rushåndhevingsutvalget mente at forholdsmessighetsvurderingen etter gjeldende rett er mer nyansert enn riksadvokaten gir uttrykk for i brevet 9. april 2021. Videre mente utvalget at politiets retningslinjer legger større begrensninger på politiets handlingsrom enn det som følger av gjeldende rett og riksadvokatens direktiver, og mente at disse burde endres og foreslo videre en rekke lovendringer for å gi politiet mer rom for bruk av tvang i narkotikasaker. Riksadvokatens direktiver ville utvalget at reverseres.

I undersøkelsen til NIM kom det fram at måten politiet forholder seg til de åpne rusmiljøene på oppleves som at bidrar til stigmatisering, og at politiets beskyttelse mot kriminalitet innad i rusmiljøene ofte er utilstrekkelig.

KrF lovet en krig mot kokain hvis de får regjeringsmakt. Sp fortalte i VG at «narkotika-friminuttet» er over. Mehl og Vedum fortalte at de vil at politiet skal få mer makt og gripe inn oftere ved bruk og salg av narkotika.

Store beslag og farlige stoffer i omløp

NRK hadde en nettsak om rekordstore narkotikabeslag i 2023. Dette fikk i januar et lengre innslag på nyhetsmorgenen, som også handlet om hvorfor det skjer en økning i bruk av kokain. De intervjuet «vanlige folk» om kokainbruk, og snakket med KRIPOS om nitazener.

VG publiserte også om nitazenstoffene som er fra cirka 10 til 1000 ganger mer potente enn morfin. Bakgrunnen for disse nyhetssakene var at KRIPOS publiserte en rapport om Narkotika- og dopingstatistikk. Heldigvis er nitazener sjelden, med kun 14 beslag fordelt på flere politidistrikt, men også i Sør-Vest.

Kokain var det mye av både i media og i omløp: – Kokain er et rusmiddel som har kommet som en virvelvind, sier Else Kristin Utne Berg i Korus til VG.

Om «verktøy» og straff

Riksadvokatens direktiver fra 2021 ble også diskutert i 2024. Påstander om at politiet står igjen «uten verktøy» gikk igjen i nyhetsbildet, også knyttet til salg. KORUS-representanter med ansvar for Rådgivende enhet for russsaker stilte spørsmål ved politiets opplevelse av maktesløshet i et åpent brev til Politidirektoratet (POD) med den retoriske tittelen: Har bruk av narkotika blitt avkriminalisert?

Effekten av straff er et empirisk spørsmål, og om det virker for enkelte har straff også etter alt å dømme negative effekter i det rusforebyggende arbeidet. Flere representant fra politiet rundt omkring i landet var likevel tydelige på at de ønsket å «slå ned på narkotikabruken, og vil ha flere verktøy tilgjengelig».

I april gikk Riksadvokaten ut med en kronikk om at «politiet er ikke fratatt virkemidler de tidligere hadde lov til å bruke», og at «det ikke er lagt begrensninger for politiets adgang til forebygging». «Ungdom som eksperimenterer med rusmidler, er ikke rusavhengige» skrev Riksadvokaten videre og etterlyste en debatt basert på riktige premisser.

Norges Politilederlag i Parat og Parat politiet fulgte opp med et innlegg og hevdet at staffens forebyggende effekt er velkjent, og refererte til at opprettelsen av rådgivningsenheter i kommunene ikke har hatt ønsket effekt. De utfordret Stortinget på å avklare om politiet skal benytte virkemidler som faktisk har effekt. En pensjonert lagdommer mente at riksadvokatens retningslinjer er på feil premisser, og at riksadvokaten har innført sin egen rusreform på «ny juss».

Prioritering av politiressurser

I et innlegg fra Politihøgskolen ble det hevdet at retningslinjene har gitt «et innskrenket handlingsrom i narkotikasaker som har gitt både handlingslammelse og gråsonepraksis». «Graverende mangel på demokrati- og rettsstatsforståelse», kom det i et tilsvar fra jurist og styreleder i Tryggere ruspolitikk.

I Stavanger Aftenblad var det en sak om Sandnes, og FRP lokalt som vil ha politiet til å gripe inn for å unngå at «den plassen blir et sted med åpenlyst salg av narkotika». De vil ha bevæpning, narkotikahunder og senking av kriminell lavalder for å «knuse narkotikaomsetningen».

Skribent Birkedal stilte spørsmål ved prioriteringen av politiressurser til mindre alvorlige narkotikasaker: «Dersom vi er enige om at politiet har begrenset med ressurser, og at ikke alle i arbeidsfør alder skal bli politifolk, så vi har et gitt antall mennesker å bruke til kriminalitetsbekjempelse, er vi sikre på at å beslaglegge to gram hasj hos en 23-åring på byen er riktig bruk av ressursene?».

Tegn og symptomer

Samtidig som Rushåndhevingsutvalget arbeid pågikk, var også en lærebok på Politihøgskolen, «Tegn og symptomer», inne til fagfellevurdering – og fikk strykkarakter. Et utvalg slaktet «rus-pensumet» på Politihøgskolen, og mener det er for dårlig til å gi studiepoeng for, meldte NRK.

«Tegn og symptomer» er interessant nok nevnt flere steder i NOU-en til Rushåndhevingsutvalget, også med forslag om å lovfeste metoden. I NOU-en kan en lese at utvalget mener at tegn og symptomer «er aktuell i alle typer saker der det er strafferettslig eller bevismessig relevant om gjerningspersonen var påvirket.».

Psykedeliske stoffer i behandlingsrommet

Ved Sykehuset Østfold i Moss skal de finne ut om psykedeliske stoffer kan ha en god effekt mot psykiske lidelser. Bruk av psykedeliske stoffer i behandling av angst var tema i «Norge bak fasaden». I nettsaken til TV-2 programmet sier en psykiater at «det er grunn til å være optimistisk», men «det gjenstår mye forskning før man med sikkerhet kan si at MDMA-assistert terapi er en kur mot psykiske lidelser».

MDMA har de siste årene blitt brukt i behandling av psykiske lidelser, og Lars Lien m.fl. skrev i en kronikk om bekymring for at dette «kan bidra til en ufarliggjøring av MDMA-lignende stoffer som ecstasy».

Dagens medisin har laget et intervju med Bramness fra FHI om at helsepersonell må ha økt oppmerksomhet rundt kokainbruk (på bakgrunn av kronikken på slutten av året i 2023). NRK fortalte om ungdommer som mente at det er en fare for at en ikke tørr si ifra om «at de sliter» med narkotikabruk siden det er straffbart. Samtidig forteller personer med rusmiddelavhengighet til NIM at de har blitt avvist av helsevesenet.

Nedleggelser av behandlingstilbud og overdoser

I april var det en større sak på TV2s nettsider som belyste brukerorganisasjonens misnøye med Regjeringens ruspolitikk og nedleggelse av flere hundre døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, «Rusreform utsettes – aldri vært større misnøye».

I 2023 døde 363 personer av overdose. Det var det høyeste antallet siden 2001. VG hadde i den forbindelse en reportasje fra Sandnes og om livsfarlige syntetiske opioider. Helsedirektoratet hadde høring på revisjonen av Nasjonale faglige råd for forebygging av overdoser i kommunen.

I denne «lederen» om overdosetallene ble det insinuert at reformen drar ut i tid for å være tematikk i valgkampen: «Dødstallene er viktigere enn skiftende tall på meningsmålinger. Behovet for rusreform bør trumfe behovet for å drive valgkamp på narkotikapolitikken.».

Brukerorganisasjoner løftet også dette fram i forbindelse med overdosedagen: Etterlyser handling: - Folk døyr mens regjeringa somlar (tv2.no). Andre er uenige i at «hjelp - ikke straff-linjen» fører til færre overdoser, og mente at det argumentet er misbruk av overdosetallene.

Debatt om legalisering og skadereduksjon

Spiss fleinsopp kan forveksles med livsfarlige typer og det ble utgitt en bok for å sikre at slik forveksling ikke skjer. Boken fikk oppmerksomhet i DAX18. Krf-representanten som deltok i debatten uttrykte redsel for at skadereduksjonformålet til boken vil kunne føre til at flere prøver fleinsopp.

Legalisering av cannabis var stadig opp en periode i 2024, og en sak viste til hvor mye penger Tyskland har tjent på dette. I Norge er det først og fremst ungdomspartiene som er åpne for å legalisere i Norge, framkommer det.

I april ble det gjort en aktivistisk åpning av cannbis-cafe. Bak arrangementet stod Roar Mikalsen, leder for Alliansen for rettsorientert ruspolitikk (AROD). «Stuntet» førte blant annet til at Krf-ledere gikk ut med et innlegg: «Vi ønsker ikke Amsterdam-lignende tilstander i hovedstaden».

Arild Knudsen svarte at Kristelig folkeparti ikke har forstått hva legal regulering er. I innlegget redegjør han for ulike lands politikk og positive virkninger av legalisering. Han mener at det illegale markedet i Norge gjør at kjøper utsettes «for påvirkning til å kjøpe sterkt vanedannende stoffer og den illegale cannabisøkonomien finansierer og reder grunnen for svært mye alvorlig kriminalitet.».

Fra hasj til heroin

Denne debatten fikk mange innlegg med ulike vinklinger, blant annet SV-ungdom som vil legalisere cannabis og Vedum som mener at det er helt hinsides, NRK ble med på en byvandring med temaet «fra hasj til heroin», der det ble satt søkelys på omsetning av hasj og gjengkriminalitet, og en kronikk anmodet om å snakke ærlig om cannabisreguleringen. Denne kronikken nådde Dax18 med en debatt som stiller spørsmål ved om politikere vrir på sannheten i spørsmålene om kriminalisering.

Tilhengerne av kriminalisering viser til at legalisering fører til økt bruk med negative helseeffekter på befolkningen og at det ulovlige markedet ikke forsvinner, og at forbudet gir grunnlag for å gripe inn overfor mennesker som er i ferd med å utvikle problemer og bidrar til å forhindre normalisering.

Begge sider av debatten viste ofte til tall fra Canada.

Rusmiddelbruk blant de unge

Debatten om unges økende bruk av illegale rusmidler pågår hvert år, og 2024 var ikke et unntak. Januar 2024 åpnet om store beslag og påstander om at de unge tror at bruk av narkotika er lovlig, og i NRK nyhetene kom det fram anekdoter om bruk og omsetning ned i barneskolemiljøene. Natteravnene i Stavanger begynte å ha med seg Nalokson «på grunn av en økning av unge som bruker illelegale rusmidler».

«Unyansert om rusbruk blant ungdom», skrev en far og redegjorde for tall som viser «at mange av endringene i ungdomskulturen faktisk har vært til det bedre.»  KORUS Bergen, v/ Reidar Dale, skrev et motsvar og hevder det er en trend at rusbruken har økt.

Det var interessant at en far baserte debatten på dokumenterte kilder. For i 2024 var ofte debatten basert på hva en hadde «hørt en del historier» om. Foreldre gir barna sine hasj og kokain i bursdagsgave på 18-årsdagen», fortalte en fylkesleder i Senterpartiungdommen. En Frp-representant ville ha tilbake politihunder inn i skolen til «narko-razzia» for å forhindre en «utvikling der barn ned i 8-årsalderen blir rekruttert til å selge narkotika». Hvor hun hadde dette ifra fikk vi ikke vite.

Kokainbølge og EU-rapport

Kokain var særlig i nyhetsbildet og i denne reportasjen ble det vist til at det er en kokainbølge i hele Europa. «European drug report 2024» ((EU-rapporten) ble publisert i juni, og i forlengelse av den ble unges bruk av Kokain var tema i dax18 . Unge nordmenn bruker mer kokain enn gjennomsnittet i Europa (danskene bruker like mye, mens i Nederland og Irland brukes det mer). 

I EU-rapporten kommer det fram at 1,3 prosent av alle voksne i Europa (3,7 millioner) bruker cannabis daglig og at 8 prosent har prøvd siste år, det vil si 22 millioner personer i alderen 15 til 64. Rundt tre fjerdedeler av voksne brukere (i alderen 15 til 64) er menn, og flertallet (54 prosent) er under 35 år.

Ulovlige rusmidler er særlig utbredt i utelivet:  «Vi opplever at det generelt er mye. Det har nesten blitt normalisert. Det går ikke en kveld uten at narkotika blir brukt», forteller en vekter i Oslo til VG.  Senterpartiet v/ Bolstad gikk ut og ville «..frata utesteder skjenkebevillingen dersom det gjentatte ganger avdekkes narkotikamisbruk uten at innehaveren iverksetter tilstrekkelige mottiltak».

Holdningskampanjer

Media forsøkte også å bidra til at unge kan ta informerte valg og informerte om «kokainneser». I Norge fokuserer holdningskampanjer på individets helse – mens i Sverige fokuseres det på samfunnskonsekvensene. I denne radiosendingen får en høre om en svensk kampanje som sier at kokainbruk innebærer at «jeg støtter barnearbeid» og «Jeg finansierer bare et par mord i året». Det fokuseres også på naturen i kampanjen:  «for hvert gram kokain som framstilles, hugges det ned fire kvadrameter med regnskog».

«Unge bruker kokain som aldri før» introduserer NRK sin dokumentar «Prisen for stripa». NRK dro til Sør-Amerika og fulgte hele kokain-veien fram til Norge for å vise «at før stripen sender de unge inn i rusen, har den påvirket mange». 

Ruskontroller

I innlegget «Straff kan fungere», skriver en lege at det må stilles krav til alle om å slutte med ulovlige rusmidler og at hyppige ruskontroller er veien å gå. «De som ikke klarer å avstå fra ulovlige rusmidler på tross av ruskontroller, må få nødvendig hjelp», skrev han.

Dagens krav om rusfrihet før utredning ble drøftet i en kronikk knyttet opp mot behandling for ADHD, med Lars Lien som hovedforfatter. Her kommer det fram at «på en rekke områder er praksis med urinprøver under tilsyn et tilbakelagt kapittel. Fordi det oppleves svært inngripende og belastende. Det står i veien for god relasjonsbygging og er sanksjonspreget og ikke kunnskapsbasert».

Men ifølge denne VG-saken var det samtidig en økende «trend» at foreldre kjøpte tester til bruk på sine barn: «Etter å ha dyppet testen i urin kommer svaret i løpet av noen minutter. Noen tester er også spyttbaserte». Rusinfo sier i reportasjen at dette ikke nødvendigvis er en god ide, og viser til sammenhengen med alkohol og at foreldre heller bør være et godt forbilde her. Falske positive tester ble også tatt opp som en problemstilling.

Hva kommer i 2025?

Oppsummeringen er basert på relevante saker tilknyttet Rådgivende enhet for russaker, og hva som kommer i 2025 omhandler bruken av disse enhetene.

Opprettelser av rådgivende enheter for russaker «i hundremillionerklassen som knapt har blitt brukt», har Regjeringen i del 1 av reformen lovet tiltak for at det skal bli en endring på: «Regjeringen tar derfor sikte på å foreslå lovendringer som bidrar til at de kommunale rådgivende enhetene for russaker benyttes i større grad enn det som er tilfellet i dag». Det kommer fram at Regjeringen vil «vurdere utvalgets anbefalinger knyttet til bruk av ruskontroll («ruskontrakter») som et forebyggende tiltak særlig overfor ungdom, i kombinasjon med oppmøte ved de rådgivende enhetene for russaker. De vil også vurdere om ruskontrakter kan brukes i større grad enn i dag».

Rådgivende enhet for russaker er en straffereaksjon som blir gjennomført i regi av kommunen, og er omtalt i del 1 av reformen:

• Regjeringen tar derfor sikte på å foreslå lovendringer som bidrar til at de kommunale rådgivende enhetene for russaker benyttes i større grad enn det som er tilfellet i dag.
• Krav om flere oppmøter ved enhetene, som særlig vil legge til rette for at enhetene kan jobbe med ungdommers motivasjon over tid.
• Regjeringen vil arbeide videre med at rådgivende enheter for russaker kan ha kontaktpunktfunksjon overfor andre aktører som har behov for råd og veiledning, for eksempel kriminalomsorgen/ konfliktrådene, politiet, skolen, utekontakter og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
• Helsedirektoratet vil få i oppdrag å videreutvikle veiledende materiell, samt utvikle opplegg for støtte til kommunene for å legge til rette for at rådgivende enheter for russaker kan ha flere funksjoner i det forebyggende arbeidet
• Regjeringen vil vurdere utvalgets anbefalinger knyttet til bruk av ruskontroll («ruskontrakter») som et forebyggende tiltak særlig overfor ungdom, i kombinasjon med oppmøte ved de rådgivende enhetene for russaker, og om dette kan brukes i større grad enn i dag.

Straffedelen av reformen (som skal komme før påske og sørge for saker til Rådgivende enhet for russaker) og hvordan «definere en rusavhengig mot en vanlig bruker» blir vanskelig, men denne tilnærmingen som i hovedsak fokuserer på politiets virkemidler vil helt sikkert skape debatt.