Slik snakker du med ungdom om rus

– Ungdom er nysgjerrige på rus. De er opptatt av det og de eksponeres for det. Derfor må vi faktisk ta ungdom på alvor når det gjelder dette, sier Line Skaarud, spesialkonsulent i KORUS Oslo.

Onsdag under Arendalsuka arrangerte KORUS en samling hvor ungdom og rus var hovedtemaene. Her var Skaarud en av foredragsholderne, og hun ga salen flere konkrete tips til hvordan man kan kommunisere med ungdom om rus og rusmidler.

Hun sier blant annet at det er viktig å spørre ungdommen om både de positive og negative sidene ved rusbruk.

– Å spørre om de positive sidene handler om å unngå moralisering og å anerkjenne at det er ulike grunner til at mennesker ruser seg. Vi anerkjenner rusens flere funksjoner og de gode aspektene ved det. Hvis vi skal komme i en posisjon hvor vi snakker om rusbruk, så må vi også kunne snakke om det gode med rusen, sier Skaarud.

Senker skuldrene

Hun tror mange kan synes det er utfordrende å snakke med ungdom om dette, men sier vi må forsøke å ikke gjøre det til noe vanskelig.

– Jeg tror mange tror at når voksne skal snakke med ungdom om rus, så skal det handle om våre rusopplevelser og om vi noen gang har røyka hasj eller ikke. Det trenger ikke ungdommen vite. Men å si at du gjerne tar et glass rødvin, det tror jeg kan gjøre at ungdommen senker skuldrene og at de føler at de ikke bare blir møtt med formaninger om at det de gjør er feil. Jeg tror det gjør at ungdommen tror mer på oss. Og etter at vi har snakket om hva som er bra, så kan vi snakke om ulempene, sier Skaarud.

Rus er en del av livet

Tidligere har man hatt en litt annen tilnærming når det gjelder å snakke med unge om rusbruk. Skaarud mener skremsel kan funke for noen, men at det ikke fungerer for majoriteten.

– Rus er ikke så annerledes enn andre temaer det er vanskelig å snakke om, men jeg tror vi er med på å bidra til at rus blir noe spesielt. Det er mange aspekter her, men det som virker er å være fine folk mot ungdom, sier hun.

– Hvordan kan man «ta det litt ned» og unngå at det gjøres til noe spesielt og «skummelt» å snakke om?

– Ofte når man snakker om rus tenker man på problematisk rusbruk eller illegale rusmidler. Men rus er jo en del av livet vårt. Vi må anerkjenne at vi trenger det. Jeg ruser meg jo jeg også, når jeg tar et glass rødvin. Så å senke terskelen og våge å snakke om hva rusen gjør med oss, det tror jeg er en vei å gå, sier Skaarud.

Ni tips fra Line Skaarud til hvordan du kan snakke med ungdom om rus

• Ta ungdom på alvor
  Det er viktig å forberede ungdom på situasjoner som kommer. Det er også viktig at ungdom får kjent etter hvor egne grenser går, samt får et språk for hvordan de skal uttrykke det. Husk at dette handler om all ungdom – både de som har prøvd rus og de som ikke har det. Det beste er å starte disse samtalene før eksponering skjer. Vi må også huske på at foreldreinvolvering er viktig. De er tross alt de viktigste forebyggerne.
  
• Vær ærlig:
  Ungdom kan være skeptiske til voksne og hjelpere, og noen har dessverre kanskje med seg dårlige erfaringer. Et godt tips kan være å tenke på/kjenne etter hvordan du selv ønsker å bli møtt når det er snakk om temaer som kan utløse følelser av skam, stigma eller skyld. Spill med så åpne kort du kan og vær ærlig. Da blir ungdommen trygg på relasjonen.
  
  
• Ta opp bekymringer med den det gjelder:
  Det er empatisk å være direkte. Er du bekymret, så del bekymringen med den det gjelder. En måte å ta opp en bekymring på er ved å dele observasjoner, ikke konklusjoner. Du kan for eksempel si «Jeg ser at du ofte er trøtt og sovner i timene på mandager. Hva gjør du i helgene?». Så kan du deretter følge opp med utforskende, åpne spørsmål.
  
  
• Vær nysgjerrig:
  Møt ungdom med en ikke-dømmende holdning. Finn ut hvordan situasjonen ser ut fra ungdommens ståsted og slå følge med ungdommen.
  
  
• Unngå moralisering:
  Vi må anerkjenne at det er en grunn til at ungdom og mennesker generelt ruser seg. Ungdom forventer ofte at vi voksne bare snakker om det skadelige ved rusbruk. Det å få lov til å snakke om alle aspekter oppleves ofte befriende. Hvis du klarer å være undrende og lar ungdommen fortelle om sine tanker, så demper du sannsynligvis mye motstand og bygger tillit. Vi skal være nysgjerrige på ungdommen og utforske deres opplevelser, samtidig som vi bør korrigere åpenbare misforståelser. Det handler kanskje om en balanse mellom tydelighet og ydmykhet.
  
  
• Vis aksept og bekreft styrker:
  Skal man hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for personen før endringen er gjort. Ungdom trenger å bli sett og de trenger å føle seg likt av deg som voksen – også når de tar ukloke valg.
  
  
• Ikke overdriv:
  Når vi skal gi informasjon er det avgjørende at vi gir korrekt informasjon og ikke sier ting for å skremme. Vi må ikke overdrive farene, men gi nøytral informasjon for så å utforske hva ungdommen tenker om det. En måte å gjøre dette på kan være ved å spørre «Hva liker du med å røyke hasj?». Dersom ungdommen ikke har testet det, men er nysgjerrig kan du spørre «Hva tenker du vil være positivt ved å teste?», og deretter følge opp med «Hva tenker du vil være ulempene ved å røyke?». Ved å la ungdommen selv sette ord på det som er mindre bra ved rusbruk, så vil det i større grad forankres i ungdommen selv. Presser vi på med skremsel og overtalelser skaper vi motstand, og ungdommen vil kanskje sitte igjen med følelsen av at vi ikke forstår.
  
  I tillegg er det viktig at vi voksne må tørre å være en motvekt til eksponeringen ungdom utsettes for gjennom musikk, film og sosiale medier. Der snakkes det sjeldent om baksidene ved rusbruk. Når man selv søker informasjon søker man ofte den informasjonen som bygger oppunder det vi ønsker å tro. Ønsker man å tro at cannabis ikke er skadelig så søker man gjerne informasjon som bygger opp under nettopp dette.
  
  
• Gi ungdom verktøy til å ruse seg trygt:
  De fleste ungdommer vil prøve et eller annet rusmiddel. Da er det viktig at de får skadeforebyggende informasjon og en forsikring om at de kan ta kontakt med voksne for å få hjelp uansett. Vi vet at de fleste ungdommer eksponeres for alkohol, og ofte i ung alder. Da er det viktig å vite at det er lurt å spise først, drikke vann og ikke begynne med sprit. Om de velger å ruse seg på ulike rusmidler må de vite hvordan de kan gjøre det tryggest mulig.
  
  
• Si at de alltid kan be om hjelp:
  For mange ungdommer er det skamfullt og flaut overfor foreldre dersom de har drukket for mye, testet et ulovlig rusmiddel eller har en venn som har gjort noe ulovlig fordi han er rusa. Det er viktig å forsikre ungdom om at uansett hvilke dumme ting de gjør eller prøver ut så er det viktig å kontakte hjelp dersom situasjonen kommer ut av kontroll. Mange unge prøver å ordne opp på egenhånd fremfor å søke hjelp hos foresatte eller hjelpeapparat, noe som igjen kan føre til at skadeomfanget blir større.