Sebastian spiller på følelser
Sebastian sang seg inn i alles hjerter da han i 2022 deltok på The Voice. På årets Barnet og Rusen bruker han stemmen til å dele sine tanker om kjærlighet, tilstedeværelse og empati i psykisk helsearbeid.
Publisert: 05 juni 2023
Skrevet av: Bjørn Runar Foss Sodeland
"Det skal bety noe. Du må kjenne det. Du må føle det". Varianter av disse frasene dukker gjerne opp når mentorene i sangkonkurransen The Voice skal forberede sine artister til opptreden. Og for Sebastian, handlet det nettopp om det. Hvert ord, hver strofe, hver sang fikk en egen betydning, og både Sebastian selv, mentorene og publikum i salen gikk gjennom hele følelsesregisteret. Flere tårer ble felt.
Historien om hans reise fra oppveksten som Anne Siri til den han er i dag ble raskt allemannseie, og til bladet KK, uttalte han at: «Når jeg først skulle stå frem i verden som Sebastian, så kunne jeg like gjerne gjøre det i beste taco-tid».
For både i musikken, i livet og i jobben er det å være til stede, tørre å være ærlig, tørre å vise følelser, og tørre å gi kjærlighet en viktig del av det Sebastian tror på og lever for. Uten det hadde han ikke vært der han er i dag.
Les mer om Barnet og Rusen og meld deg på her
Jakten på kjærligheten
– Jeg har tilbrakt mye tid i behandling og har alt for ofte blitt møtt av et helsevesen og behandlere preget av både faglig og relasjonell kunnskapsløshet. Angsten, depresjon og de ulike diagnosene og symptomene på disse, var det alle var opptatt av. De glemte de bakenforliggende årsakene. Jeg er av den oppfatning at det bidro til opprettholdelse av lidelsene og også til forverring, sier Sebastian.
Etter mange år i behandling kom et vendepunkt. En psykolog og traumespesialist som så bakenfor, som involverte seg og som gav av seg selv. En som opplevdes troverdig, uredd, trygg og omsorgsfull. En som var helt til stede i møtene og hadde en evne til dyp empati. Det bidro ifølge Sebastian til at han for første gang erfarte trygg tilknytning.
I masteroppgaven «Jakten på kjærligheten – Å bli til i den andres blikk», beskriver han det slik:
«For meg har det vært av avgjørende betydning å bli møtt av en traumebehandler, hvor jeg for første gang i livet erfarte kjærlighet og nærhet i behandlingsrelasjonen. Jeg erfarte kjærlig nærvær, ømhet, empati og tilstedeværelse, som ga meg en opplevelse av å være verdig å elske. Jeg vil hevde at denne erfaringen var helt essensiell for reparasjon og heling av mine dype tilknytningsskader».
I dag har han selv en master i psykisk helsearbeid med tilknytnings- og utviklingstraumer som hovedfelt og har jobbet som behandler innen psykisk helse og rus. Nå jobber han som rådgiver for VAKE, Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep, holder egne foredrag og bruker musikken og sangstemmen sin aktivt i det han kaller «musikalske fortellinger».
Misforstått profesjonalitet
I mange tilfeller tror han at mangel på kjærlighet, empati og tilstedeværelse i behandling handler om utrygghet og frykt, om behovet for å beskytte seg selv gjennom en profesjonell avstand. For kjærlighet mellom behandler og pasient er, slik mange forstår og tolker ordet kjærlighet, uheldig og ikke ønskelig. Det mener Sebastian er en ødeleggende, ufaglig og kunnskapsløs holdning. For med dette forsvinner det han selv mener er selve medisinen.
– Eskimoene har 52 ord for å beskrive snø, men når vi snakker om kjærlighet mangler vi ofte disse nyansene. I møtet med et tilknytningsskadet barn er kjærlighet helt essensielt, men i møte med den tilknytningsskadede voksne pasienten, er ikke terapeutene like flinke. De ser ikke at også denne relasjonen blir til i den andres blikk – og alle muligheter for endring og vekst som ligger i at «barnet er trygt». Vi må tørre å vise at jeg ser deg, jeg kjenner deg, jeg kjenner at du kjenner meg. Det handler om å oppleve seg verdt å elskes. Vi må øve på å gi tillit til oss selv som et medmenneske, sier han.
For er du ikke til stede som terapeut, så merkes det. Det er han ikke i tvil om.
– Et menneske i nød trenger et medmenneske. Som hjelpere bidrar vi ikke til å muliggjøre endringer hvis vi er redde for egne følelser, tilstedeværelse, nærhet og varme, sier Sebastian.
Barnet og Rusen arrangeres av KORUS Sør og Blå Kors klinikk Skien fra 26. – 28. september. Arrangementet har nesten 400 deltakere og foregår på Scandic Park Sandefjord. Målgruppen er fagfolk fra kommune- og spesialhelsetjenesten som jobber med barn, familier, pårørende og gravide. På årets konferanse deler flere av landets fremste eksperter på området blant annet innsikt om temaer som rusbruk i svangerskapet, hvordan et «normalt» alkoholforbruk hos foreldre kan påvirke barna, og hvordan barnehagen kan fungere som en forebyggende arena.
Relatert innhold
-
Familie og barn
Hvordan påvirker foreldres bruk av rusmidler barna og hva kan du gjøre for å hjelpe gravide som sliter med avhengighet? Her finner du noen svar.
-
Tidlig inn
Tidlig inn er et opplæringsprogram som hjelper deg å stille de rette spørsmålene og gi nødvendig hjelp til familier med utfordringer knyttet til rus, psykisk helse og vold i nære relasjoner.
-
Bedre tverrfaglig innsats (BTI)
Barn som har det vanskelig skal bli sett og fulgt opp. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er en modell som skal sørge for at barnet ikke faller mellom flere stoler.
-
Gravide
Å jobbe med gravide og småbarnsforeldre som sliter med problematisk rusmiddelbruk kan være krevende. KORUS har utviklet flere nyttige veiledere, og kan gi deg støtte og hjelp i bruk av ulike kartleggingsverktøy.