Kunnskapsoppsummering oppsøkende arbeid

Vi har lansert en ny kunnskapsoppsummering om oppsøkende tjenester for barn og unge.

På lanseringen presenterte førsteamanuensis Kristina Bakke Åkerblom og professor Ottar Ness ved NTNU Welfare hovedfunnene fra kunnskapsoppsummeringen.

• Våren 2025 fikk NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), i oppdrag av KORUS å utarbeide en kunnskapsoppsummering om oppsøkende tjenester for barn og unge (10–25 år) i utsatte livssituasjoner.
• Kunnskapsoppsummeringen er en del av KORUS' nasjonale satsing på oppsøkende arbeid, med mål om å bidra til mer likeverdige og ungdomsvennlige tjenester over hele landet.

Last ned rapporten her (PDF)

Se opptaket her

I videovinduet under kan du se opptaket.

Spørsmål og svar

Under lanseringen fikk seerne mulighet til å stille spørsmål. Her er et lite utvalg, besvart av Kristina Bakke Åkerblom og Ottar Ness.

Hva med de ungdommene som ikke har store utfordringer med f.eks. rus eller hjemløshet, men som bare har behov for å snakke med en voksen. Kan de også få hjelp fra oppsøkende tjenester?

Ja, absolutt. Oppsøkende tjenester opererer etter et lavterskelprinsipp hvor målet er å være til stede før utfordringene vokser seg store. Oppsøkende tjenester møter ungdom på deres arenaer uten at de trenger en diagnose eller et vedtak.

Kan de seie litt meir om kva de har funne om rolla organisert fritidsaktivitet saman med andre (idrett, el.) har i arbeidet opp mot ungdomane?

Oppsøkende tjenester er ofte avgjørende for å hjelpe ungdom over den økonomiske eller sosiale dørstokkmilen, slik at fritidstilbudene faktisk blir tilgjengelige for alle.

Kan dere si noe mer om hva dere legger i relasjonskompetanse – litt mer detaljert?

Relasjonskompetanse er den profesjonelle evnen til å skape tillit på ungdommens premisser. Det handler om å anerkjenne ungdommens egen opplevelse av sin situasjon, å være en forutsigbar og trygg voksen over tid og å jobbe med ungdommen i stedet for å gjøre tiltak på dem.

Hvordan tenker dere at dere kan endre format for formidling fra en tradisjonell rapport til å bli en form som er lettere tilgjengelig for ungdom?

Først vil vi snakke med ungdommene i vår referansegruppe om akkurat dette. Hvordan kan vi formidle disse resultantene til ungdom? Og så vil vi gjerne involvere ungdom i selve formidlingen, for å sikre at språket og plattformene treffer.

Vi ser for oss at dette kan bety å være mer visuell som å bruke video eller TikTok? Eller podkast, og ha samtaler mellom ungdom og oppsøkere om funnene. Mange muligheter - men dette kommer vi til å følge opp.

Last ned hele rapporten for et dypdykk i tematikken