Papirskjema i vinden

Blant de mest populære fagsidene på korus.no er kartlegginsverktøy som AUDIT og DUDIT. I fjor gjorde Vibeke Fure Wulfsberg en innsats for å gjøre dem tilgjengelige for alle.

– Kartlegging er viktig fordi det bidrar til en helhetlig og systematisk innhenting av informasjon, forteller Vibeke Fure Wulfsberg, som er psykologspesialist og ansvarlig for fagområdet kartlegging i KORUS øst.

– Det igjen setter oss i stand til å gi pasienter tilpasset oppfølging og behandling, med utgangspunkt i den enkeltes utfordringer og ressurser, fortsetter hun.

Sikrer tilgang til alle

På korus.no fins en rekke av de disse skjemaene som nedlastbare pdf-er, og kan printes ut og benyttes av fagpersoner.

Wulfsberg gjorde en stor innsats for vel et år siden med å sikre bruksrettighetene til kartlegginsverktøyene, da Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) ble lagt ned. Hensikten var å sørge for at skjemaene fortsatt var tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomi og muligheten til å kjøpe lisenser.

– Det er viktig at verktøyene er tilgjengelige for fagfolk fordi det styrker kvaliteten på tjenestene, og sikrer lik tilgang for alle som trenger dem, uten barrierer som kostnader eller mangel på tekniske løsninger, forteller Wulfsberg.

Audit har flest klikk

Det mest populære skjemaet med tanke på antall klikk er AUDIT, som står for «Alcohol Use Disorders Identification Test». Skjemaet brukes til å identifisere problematisk bruk av alkohol.

I 2025 fikk fagsiden om Audit 5920 visninger. Det gjør den til den nest mest besøkte KORUS-nettsiden i kategorien «verktøy, metode og kartlegging», kun slått av informasjonssiden om motiverende samtale (MI).

På tredjeplass for fjoråret kom fagsiden som lister opp alle kartleggingsverktøyene innenfor psykisk helse og rus, med 5490 visninger.

Også informasjonssiden om DUDIT var populær i 2025. Dudit er laget for å identifisere problemer med illegale rusmidler og legemidler.

Erstatter ikke dialog

Skjemaene kan brukes som et verktøy i samtale med pasienten, eller som selvrapportering hvor pasienten fyller ut på egenhånd, ifølge Wulfsberg.

– Skjemaene brukes av fagpersoner både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og kan på den måten legge til rette for enklere samhandling mellom tjenestenivåer, sier hun.

– Det er viktig at kartleggingsverktøy ikke erstatter dialogen mellom pasienter og fagpersoner, men heller bistår oss med å løfte frem informasjon som gir nytteverdi i den videre oppfølgingen, understreker hun.