Overdose: Det angår alle

Stadig flere overdoser skyldes reseptbelagte medisiner, viser den nye overdosestatistikken. På Arendalsuka ser vi nærmere på utfordringer, tiltak og aktuelle løsninger.

– Overdosestrategien har virket! Når det gjelder heroin har vi sett en betydelig nedgang i overdoser, sier Morten Møller Olsø, rådgiver i KORUS midt, men er samtidig tydelig på at det er liten grunn til feiring.

For selv om overdosestrategien, som utløp i 2022, ser ut til å ha hatt en positiv virkning på heroin, peker pila fortsatt i feil retning. I fjor døde 363 mennesker av overdose, viser den årlige rapporten om narkotikautløste dødsfall fra Folkehelseinstituttet. Det er det høyeste tallet på 23 år. Men hva har gått galt?

– De siste årene har vi sett en ny type overdoser, med flere dødsfall forårsaket av medisiner du kan få skrevet ut på resept av legen. Noen av disse finner veien til det illegale markedet, der det i tillegg har dukket opp nye og mer potente stoffer. Akkurat nå mangler vi gode og effektive verktøy for å møte disse utfordringene, sier Olsø.

På Arendalsuka skal han, sammen med kollega Silje Finstad fra KORUS Oslo og representanter fra Helsedirektoratet, diskutere hvorfor stadig flere dør av reseptbelagte medikamenter og hva vi kan gjøre for å forhindre en overdoseepidemi som vi har sett i USA. De skal også dele nyheter om den nye overdose-appen og snakke om nalokson som et livreddende hjelpemiddel.

EN KAMPANJE SOM SNAKKER SANT: – I kampanjen knyttet til overdosedagen bruker vi hastaggen #detangåralle, og nå gjør det virkelig det.

Silje Finstad, KORUS Oslo

Et nytt fenomen

Hele 61 prosent av dødsfallene i 2023 skyldes opioider. 23 prosent av disse var det som i statistikken omtales som «andre opioider» (morfin, kodein, og oksykodon). 17 prosent var syntetiske opioider, som buprenorfin, fentanyl og protonitazen, og 21 prosent av dødsfallene var knyttet til heroin.

Totalt 115 kvinner døde av overdose. Det er nesten en dobling, sammenlignet med 2013.

En studie publisert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) i 2022, peker også på at de som dør av overdoser på reseptbelagte opioider, skiller seg fra andre overdoser. Flere er kvinner, flere er eldre og flere har ikke tidligere vært i rusbehandling. Inntekt, utdanningsnivå og formue er i tillegg noe høyere, sammenlignet med de som dør av heroin.

– Dette er et relativt nytt fenomen og en annen målgruppe enn den vi er vant til å jobbe med i nasjonal overdosestrategi. De relaterer seg kanskje ikke til utfordringer med overdose på samme måte og mange vet kanskje ikke engang at de er avhengige. Vi har et stort lerret å bleke og en kraftig utfordring med å få kommunisert dette ut, sier Silje Finstad.

Hun tror vi de neste årene blir nødt til å tenke veldig annerledes når det gjelder overdoseforebygging.

– Jeg tror vi er nødt til å tenke bredt. I kampanjen knyttet til overdosedagen bruker vi hashtaggen #detangåralle, og nå gjør det virkelig det, sier Finstad.

OVERDOSE PÅ AGENDAEN: – Det har vært så mange saker i media om overdoser på legemidler den siste tida at man kan begynne å lure på hvorfor.

Morten Møller Olsø, KORUS midt

Økt oppmerksomhet

Med endringene i statistikken, har det også fulgt en endring i oppmerksomheten knyttet til denne problematikken. I hvert fall mener Olsø å ha sett et betydelig skifte i medias interesse.

– Det har vært så mange saker i media om overdoser på legemidler den siste tida at man kan begynne å lure på hvorfor. Mitt inntrykk er i hvert fall at plutselig dukker interessen opp når overdoser er et problem flere kommer i kontakt med, sier Olsø.

Han tror en av grunnene er at rusmiddelavhengige har blitt stigmatisert, sett på og karakterisert som en gruppe på utsiden av samfunnet.

For overdosestatistikken og avhengighet blir ikke bare debattert på lederplass, men i dyptpløyende artikler der vi får møte menneskene bak og høre deres historier om «smertehelvete», desperasjon og utfordringene som oppstår når medisindosene, som først bidro til å gjøre livet levelig, ikke lenger er nok.

Potente stoffer

I tillegg til utfordringen med legemidler, dukker det med jevne mellomrom opp potente stoffer på det illegale markedet. I flere områder av landet har vi opplevd serier med dødsfall, der unge mennesker skal ha fått i seg bensedin, fentanyl, nitazener og andre stoffer gjennom tabletter eller andre inntaksmåter.

– Problemet med disse stoffene er at de kan dukke opp i det illegale markedet og kan være kjempepotente. I mange tilfeller dukker de også opp blandet inn i andre kjente illegale stoffer og da blir dette veldig farlig, sier Finstad.

Må finne alternativer

En av tingene som det jobbes med akkurat nå er å finne gode løsninger som kan møte de nye utfordringene. For hvilke alternativer finnes til de vanedannende medisinene legen skriver ut som smertelindring?

Olsø, som deltar i arbeidet med en ny kunnskapsoppdatering på feltet, er tydelig på at dette er et spørsmål vi må gi klare svar på.

– Det legene og folk trenger er å få vite hva man kan gjøre i stedet. Vi må sikre at de vet at det finnes alternativer både innenfor helse og utenfor, sier Olsø.

Viktig innsats

For å møte utfordringene har det blitt iverksatt flere nye tiltak. I 2024 har KORUS mottatt ekstra midler fra Helsedirektoratet for å ansette egne overdosekoordinatorer som skal fungere som en ressurs for alle landets kommuner.

Kompetansesentrene er i tillegg involvert i arbeidet med å utvikle en egen overdose-app, som skal bidra til tidlig varsling om farlige stoffer som er på markedet, og en kunnskapsoppsummering som ser på egne tiltak for å møte utfordringene knyttet til syntetiske opioider.

For øyeblikket er også en kommunal overdoseforebyggende pakke med svarfrist 1. august ute på høring.

Dette er en redigert versjon av en tekst som første gang ble publisert på korus.no 10.juni.