HØRING: Nye råd om brukermedvirkning

Nye faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefelt skal bidra til felles forståelse, økt kvalitet og bedre treffsikkerhet. Nå er rådene ute på høring.

Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet består av 11 råd fordelt på tre kapitler. Nå ønsker Helsedirektoratet både tilbakemelding på rådene som er gitt, men også innspill og gode eksempler på bruker- og pårørendemedvirkning som fungerer. Eksemplene vil ikke bli del av de faglige rådene, men planen er å se på andre måter å dele disse på.

Gi din tilbakemelding på høringen her

– Personlig mener jeg det er helt avgjørende at så mange som mulig bruker anledningen til å gi en tydelig tilbakemelding på de rådene vi nå har presentert. Dette handler til syvende og sist om å bidra til å øke kvaliteten og treffsikkerheten på de tilbudene vi gir til de som i dag har behov for vår hjelp, sier Tommy Sjåfjell, fra KORUS sør. Sammen med professor Rita Sørly fra UiT Norges Arktiske Universitet, har han vært ansatt som ekstern fagansvarlig i arbeidet med rådene.

– Det er viktig for oss at de som svarer påpeker både styrker og svakheter. Vi tar med andre ord gjerne imot tilbakemeldinger både på det som er bra og det som kan forbedres, sier Sørly.

Sørli og Sjåfjell publiserte nylig en kronikk i Rus og Samfunn om tematikken. Les innlegget her

Et felles språk

For å sikre kvaliteten på rådene, har det gjennom hele prosessen blitt holdt en rekke innspillsmøter. En viktig tilbakemelding derfra er behovet for å skape en felles forståelse og foreslå løsninger som gjør det mulig å gjennomføre brukermedvirkning i praksis.

– Vi har jobbet mye med å lage gode rammer og definisjoner for å sikre at vi har lik forståelse og snakker om det samme når vi løfter fram brukermedvirkning. Har vi en felles forståelse, kan vi også ta tak i utfordringene vi har i dag med at bruker -og pårørendemedvirkning praktiseres svært forskjellig, sier Sjåfjell.

Involvering har også vært viktig i arbeidet med rådene.

– Det er meningsløst å lage et produkt om brukermedvirkning uten å involvere de som berøres av produktet. Derfor har arbeidsgruppa, som over flere år har vært involvert i utviklingen av disse rådene, bestått av erfaringskonsulenter, bruker- og pårørenderepresentanter og mange klinikere, sier Sørli.

Målet med de nye rådene er å:

• Styrke pasient- og brukermedvirkningen på individ-, tjeneste- og systemnivå.
• Bidra til økt pasient- og brukermedvirkning i alle deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten som yter tilbud til personer med rus- og psykisk helseutfordringer.
• Avklare begreper som kan bidra til å tydeliggjøre bruker- og pårørendemedvirkningsfeltet.

Vil tette gapet

– Det som er spesielt i dag er at gapet er så stort når det gjelder hvordan ulike grupper opplever brukermedvirkning. Mens mange pasienter og brukere gir tilbakemelding om at de ikke opplever god nok brukermedvirkning og får nok informasjon om egne rettigheter, oppfatter flere fagpersoner det motsatte. Nå håper vi det nye rådende vil bidra til å tette dette gapet, sier Sørly.

De nye rådene er delt opp i:

• Systemnivå
• Tjenestenivå
• Individnivå

På system- og tjenestenivå skal rådene sikre brukermedvirkning ved utforming, gjennomføring og evaluering av det samlede helse- og omsorgstjenestetilbudet. På individnivå skal rådene sikre rett til medvirkning og informasjon for den enkelte knyttet til behandling og egen helse.

Sjåfjell mener det er helt avgjørende å få dette på plass.

- Sånn systemet fungerer i dag er det bare ikke bra nok. Det utvikles alt for mange tjenestetilbud og gjøres alt for mange justeringer i tilbudene uten at de som egentlig er berørt får noe å si. Vi må få en felles forståelse, tettere samarbeid mellom ulike aktører, tydelige rammer og bedre kvalitetssikring. Jeg tror de nye rådene kan være med og bidra til at vi får det til, sier Sjåfjell.

Les mer og gi innspill til høringen