Fremtiden formes i magen

– Forebygging må starte før barnet er født – ikke når krisen er et faktum.

I takt med økende ungdomskriminalitet og vold i samfunnet, ropes det stadig etter strengere tiltak, låste institusjonsdører, mer politi og raskere reaksjoner. Men hva om vi snudde perspektivet? Hva om vi begynte der det virkelig nytter – tidlig, og gjerne før barnet er født?

Forskning viser at barnets 1000 første dager – fra unnfangelse til fylte to år – er avgjørende for utvikling av hjernen, evne til tilknytning, regulering og psykisk helse.

Oppvekstmeldinga peker på at universelle og målrettede tiltak i barnets første leveår er avgjørende for å utjevne sosiale forskjeller og sikre alle barn en god start på livet. Likevel er det i denne perioden vi investerer minst. Vi venter til ungdommen står med knyttneven hevet, før vi reagerer. Det er som å forsøke å slukke brannen etter at huset har brent ned.

En oppvekstreform som må prioriteres

Barnevernsreformen, som trådte i kraft 1. januar 2022, har hatt betydelige konsekvenser for kommunenes tjenestetilbud til barn og unge. Reformen kalles også Oppvekstreformen, fordi den i stor grad retter seg mot kommunenes tjenestetilbud til barn og unge, med tyngdepunkt på en samarbeidende tilnærming. Dette løfter frem det viktige forebyggende arbeidet som gjøres i barnehager, skoler, helsestasjon, kommunal psykisk helsetjeneste og pedagogisk – psykologisk tjeneste (PPT).

Det legges stor vekt på tidlig innsats og forebyggende arbeid, med mål om å gi barn og familier støtte så tidlig og nært som mulig – på lavest mulig nivå i tiltakskjeden – før utfordringene utvikler seg og krever mer omfattende tiltak. Det er også lagt tydelige føringer for tverrfaglig samarbeid og samtidighet i innsats. Flere kommuner har utviklet samhandlingsmodeller, for å sikre et godt rammeverk rundt dette viktige arbeidet.

Kommunene skal også ha en plan for hvordan forebygging av omsorgssvikt og atferdsproblemer skal gjennomføres i den enkelte kommune. Et av målene med dette er å unngå omsorgsovertakelser og tvangsflyttinger, og gi barn og familier den hjelpen de trenger i kommunen der de bor.

Gravide trenger støtte – ikke stigma

Alkoholbruk, psykisk uhelse, vold og rus i svangerskapet kan få alvorlige konsekvenser for barnet. Likevel er det få strukturerte tiltak som fanger opp gravide i risiko.

Et av tiltakene er «Tidlig inn», et opplæringsprogram utviklet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Programmet gir ansatte i helsestasjon, skolehelsetjeneste og andre kommunale tjenester kompetanse til å fange opp og følge opp gravide og småbarnsforeldre med utfordringer knyttet til rus, psykisk helse og vold.

Det handler om å stille de rette spørsmålene – og tørre å gjøre det tidlig. Det handler også om at de forskjellige tjenestene benytter sin rolle og mandat i et samarbeid, slik at gravide og småbarnsfamilier som strever får riktig hjelp.

Opplæringen gis i et samarbeid mellom kompetansemiljøene KORUS, RVTS, RBUP/RKBU og Bufetat, med et krav om veiledning underveis i opplæringen. Tidlig inn kan potensielt være et bidrag til å forebygge og forankre satsingen på de første 1000 dagene i barns liv.

Fra brannslukking til bygging

Forebygging handler ikke om å reagere – det handler om å bygge. Bygge relasjoner, bygge trygghet, bygge motstandskraft. Det starter med å gi barn en god start i livet. Det starter med å gi foreldre verktøy og støtte. Det starter med å investere i svangerskapsomsorg, helsestasjoner, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Vi må våge å tenke langsiktig. Våge å prioritere det som ikke gir umiddelbare overskrifter, men som gir varig endring. For hvert barn vi gir en trygg start, reduserer vi risikoen for fremtidig kriminalitet, vold og utenforskap.

Et samfunn som forebygger – ikke straffer

Hvis vi virkelig ønsker et tryggere samfunn, må vi begynne der det nytter mest. Ikke når ungdommen står i retten – men når barnet ligger i magen. Det er der fremtiden formes.