Billigere alkohol løser ingenting

Nei! Ensomhet blant eldre bekjempes ikke ved å tilby «studentpriser» på alkohol. Hvor ble det av kunnskapen i alkoholdebatten, skriver to av de ansvarlige for Alkoholkonferansen 2026.

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatternes egne.

Mange politikere er opptatt av kunnskap i møte med illegale rusmidler. Samtidig kan det virke som kunnskapen overses når alkoholpolitikken skal utformes.

I sommer dukket det opp flere medieoppslag om en politiker som ønsket billigere alkohol til pensjonister og uføre. Tiltaket skulle blant annet motvirke ensomhet og gjøre sosiale møteplasser tilgjengelige for flere.

At alkohol, avgifter og reguleringer tematiseres av politikere er ikke nytt. Vi hører imidlertid sjelden politikere tematisere alkoholens bakside for individ, samfunn og ikke minst helsetjenester.

Ruspolitikk handler om både lovlige og ulovlige rusmidler

Du tenker kanskje mest på illegale rusmidler når det snakkes om ruspolitikk? Imidlertid er ruspolitikk det som styrer hvordan samfunnet forholder seg til bruk, omsetning og skadevirkninger av både legale og illegale rusmidler.

En kunnskapsbasert ruspolitikk omfatter tiltak for å forebygge, behandle og redusere skader knyttet til all rusmiddelbruk.

Nasjonal alkoholstrategi gir gode eksempler på kunnskapsbaserte virkemidler for å redusere alkoholbruk, skader og sosiale problemer som følge av bruk. Å fjerne regulatoriske virkemidler som reklameforbud, senke avgifter, fjerne Vinmonopolet og tilrettelegge for økt tilgjengelighet vil i sum føre vil at alkoholbruken i befolkningen øker. Det vil igjen vil bidra til flere helseskader og sosiale konsekvenser.

Basert på dette kan man trygt si at sommerens utspill ikke var kunnskapsbasert.

Alkoholkonferansen 2026

• Alkoholkonferansen belyser alkoholbruk fra et folkehelse-, arbeidslivs- og helsetjenesteperspektiv. 
• Målgruppen er ledere, sykehuspersonell, leger, hjemmetjenesten, rus og psykisk helse, NAV, folkehelsekoordinatorer, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. 

Les mer og meld deg på

Alkoholbruken i befolkningen er en folkehelseutfordring

De fleste alkoholrelaterte helseskadene oppstår hos mennesker uten en alvorlig avhengighetslidelse. Og de fleste med en avhengighetslidelse er avhengige av alkohol.

Mellom fem og åtte prosent av befolkningen har et skadelig alkoholforbruk eller en avhengighetslidelse. Selv om det mangler helt nøyaktige tall anslår man at mellom 175.00 og 350.000 er avhengige av alkohol, og 15.000 til 30.000 er avhengige av illegale rusmidler.

Med andre ord kan vi anta at det er minst ti ganger flere med alkoholbrukslidelse. På tross av dette handler den politiske debatten mest om de andre sin bruk av illegale rusmidler, ikke om vår alkoholbruk. Det som betyr mest omtales minst.

Hver fjerde innleggelse på sykehus

Det er anslått at minst 20 prosent av sykehusinnleggelsene skyldes alkoholrelaterte skader, og over 200 sykdommer kan relateres til et høyt alkoholforbruk.

Det viktigste her er ikke antallet sykdommer, men at mange vanlige helseproblemer, særlig hos eldre, kan utløses eller forverres av alkohol. Dette gjelder for eksempel høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, depresjon, angst, søvnvansker, fallskader, slapphet og redusert overskudd.

Helsepersonell-kommisjonen har pekt på at helsetjenestene står overfor krevende prioriteringer i årene som kommer, og et lavere forbruk av alkohol i befolkningen som helhet vil bidra til å avlaste et presset helsevesen.

Eldre og rus

Lokalpolitikeren som ønsket studentpriser til eldre på alkohol har likevel flere gode poeng. Ensomhet er en stor utfordring, og alkohol er en viktig faktor i mange sosiale sammenhenger.

Det er viktig å anerkjenne betydningen av sosiale møteplasser. Samtidig har mange eldre et for høyt alkoholbruk, og eldre i dag drar med seg et høyere alkoholforbruk opp i høyere alder enn tidligere generasjoners eldre.

Behovsframskrivinger basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) sier at om andelen eldre med risikofylt eller skadelig alkoholforbruk holder seg stabil, vil antallet øke fra 56.000 i 2006-2008 til om lag 83.000 i 2031.

Vi vet samtidig at ni av ti eldre over 65 år går på minst ett legemiddel, og syv av ti i samme aldersgruppe står på fem eller flere legemidler (FHI, 2023). Alkohol og medikamenter er sjelden en god kombinasjon.

Forskning viser at eldre har for liten kunnskap om helserisiko ved normalt alkoholbruk. Mye tyder på at dette også gjelder mange politikere. Når politikere av og til omtaler eldres alkoholvaner, handler det litt for ofte om puben på sykehjemmet, eller i demenslandsbyen.

Hva ønsker vi oss?

Det er lett å oppfattes som moraliserende når man mener noe om alkoholvaner. Men vi ønsker oss at debatten knyttet til rusmidler og ruspolitikk skal være «sann», og at politikere tør å si at selv om puben er et sosialt tiltak som kan gir eldre autonomi og livskvalitet er det også noen utfordringer, for eksempel at skader og helseproblemer relatert til alkoholbruk belaster helsetjenestene for mye.

Politikere må tørre å si at økt tilgjengelighet og lavere pris fører til flere helseskader og sosiale utfordringer. Mimir Kristjanson, stortingspolitiker for Rødt med et problematisk forhold til alkohol selv, har i intervjuer pekt på at vi trenger flere sosiale møteplasser uten alkohol. Dette er et ønske vi støtter fullt ut. Vi håper nå at flere partier og politikere ønsker seg en kunnskapsbasert ruspolitikk også på alkoholområdet. Det vil bety mye for mange.

Debattinnlegget ble første gang publisert i Dagens Medisin