Sannheten om eldres alkoholvaner

DEBATT: Helsepersonell må tørre å snakke sant om alkoholbruk med eldre. Når bestemor drikker mer enn barnebarna er ikke det bærekraftig.

Tommy står inntil en murvegg med en sigarett i handa.
TÅLER ALKOHOL DÅRLIGERE: Eldre tåler alkohol dårligere enn da de var yngre. Samtidig drikker de stadig mer. Det fører til helseskader, skriver Tommy Sjåfjell fra KORUS sør og Hilde Evensen Holm fra Blå kors klinikk Skien. (Foto: Bjørn Sodeland)

Av: Tommy Sjåfjell, KORUS sør og Hilde Evensen Holm, Blå kors klinikk Skien

Dette er en debattartikkel. Alle meninger er forfatternes egne.

Eldre (65+) er i dag både friskere og lever lengre enn tidligere generasjoner, og for mange eldre er alkohol et viktig element for livskvalitet og sosialt liv. Men eldre tåler alkohol dårlige enn da de var yngre og det fører til helseskader og belaster et allerede presset helsevesen. Samtidig viser undersøkelser at eldre drikker oftere enn ungdom mellom 20 og 30 år. At eldre drikker oftere enn yngre er ikke bærekraftig, og skaper utfordringer både for pårørende og helsetjenestene våre.

Den internasjonale eldredagen
  • 1. oktober markeres den internasjonale eldredagen over hele verden
  • KORUS har utviklet et digitalt kurs om aldring, alkohol og legemidler, som vi håper kan bidra til en sunn og god alderdom.

Les mer om kurset her

Eldres alkoholbruk bekymrer

Om få år vil hver fjerde nordmann være over 67 år. Vi blir altså stadig flere eldre her i landet. Dersom utviklingen fortsetter som nå med tanke på alkoholbruk, vil anslagsvis 83 000 eldre ha skadelig bruk av alkohol i løpet av få år.

Dette er ingen ny bekymring. Eldres alkoholbruk ble doblet i perioden fra 1998 til 2008. I Stortingsmeldingen "Se meg!" fra 2012 ble økningen beskrevet slik: «I Norge har alkoholkonsumet økt mest blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år. I denne gruppen er alkoholbruken nesten doblet de siste tiårene. Det gjelder både generell bruk og skadelig bruk».

Dette er en beskrivelse av dagens 60 åringer, og alkoholskader utvikler seg over tid. Det blir anslått at dobling av forbruk gir en firedobling av skader.

For mange skader

Helse- og omsorgstjenesten er presset på kapasitet og fagpersonell. Det er også forventet økning i behovet for helsetjenester i takt med at andelen eldre i befolkningen øker.

Alkohol øker risikoen for en rekke sykdommer. Kreft, høyt blodtrykk, hjertesykdom, depresjon og angst er bare noen få av disse. Folkehelseinstituttet (FHI) sier at dagens alkoholbruk forårsaker betydelige folkehelseproblemer, og anbefaler tiltak som kan redusere forbruket. De mest effektive tiltakene er pris og begrensning av tilgjengelighet.

I minst hver femte sykehusseng ligger det nå en pasient med en alkoholrelatert skade. Mange vil tenke at dette kun dreier seg om storforbrukerne av alkohol. Men slik er det ikke. Mange av disse helseskadene kunne trolig vært unngått ved redusert forbruk. Kunnskap og bevissthet om eget forbruk kan gi en samfunnsøkonomisk og individuell helsegevinst i fremtiden.

Sannsynligheten for at helsepersonell snakker med deg om alkoholbruk blir mindre jo eldre du blir.

Bruker mer medisin og drikker mer alkohol

Teknologi, medisinske fremskritt, endring i levevaner og levekår gjør at levealderen øker. Vi bruker stadig mer medisiner, og syv av ti eldre over 65 år står på fem eller flere legemidler. De fleste eldre drikker alkohol, og en oversikt fra i fjor viste at nesten åtte av ti over 65 år hadde drukket alkohol siste året.

Kombinasjonen aldring, alkohol og medikamentbruk er uheldig på mange måter. Aldringsprosesser gjør at toleransen for alkohol blir endret. Sannsynligheten er stor for at alkohol påvirker både sykdommen vedkommende tar medisiner for, og virkningen av medisinene. Siden et flertall eldre både bruker ulike medikamenter og drikker alkohol er det grunn til å spørre om alle vet at alkohol kan forårsake komplikasjoner og forsterke eller minke effekten av legemiddelet.

Helsepersonell unngår samtalene om alkohol

Det er få som røyker nå, men mange leger er flinke til å tematisere røyk med pasientene sine. Til tross for at de fleste eldre både drikker alkohol og bruker medikamenter er imidlertid sannsynligheten liten for at legen snakker med deg om alkoholbruk.

En befolkningsundersøkelse i 2022 viser at ni av ti er positive til at helsepersonell snakket om sammenhengen mellom helse og alkoholbruk. Samtidig viser undersøkelsen at kun 17 prosent av alle deltagerne hadde opplevd og blitt spurt om egen alkoholbruk siste året. Andelen som hadde blitt spurt om alkohol i gruppen 70 år og eldre var en tiendedel av andelen i gruppen 18-29 år. Konklusjonen er at sannsynligheten for at helsepersonell snakker med deg om alkoholbruk blir mindre jo eldre du blir.

Samtaler om alkohol må alltid ha et helsefokus der hensikten er å gi kunnskap og avdekke om alkoholbruk er problematisk for helsehjelpen. Det mange vil tenke er et moderat forbruk kan for eksempel øke risikoen for blødninger og infeksjoner i forbindelse med operasjoner.

Det handler om å forebygge

Vi står overfor utfordringer i helsesektoren fremover og prioriteringene blir tøffe. Forebygging av helseskader er viktig på alle områder, også i møte med eldre som drikker alkohol. Det er viktig at ansatte i ulike deler av helsetjenestene tenker tidlig intervensjon slik at eldre er bevisst helserisikoen ved alkoholbruk, og at de har kunnskap nok om aldring, alkohol og medikamentbruk. Selv om det å snakke om egen alkoholbruk kan være et tema forbundet med skam og tabu viser undersøkelser at dette er noe brukere «tåler». Informasjon må imidlertid gis på en ikke-moraliserende måte.

Skal man sikre best mulig helsehjelp og gi pasienter mulighet til å ta informerte valg om egen helse må helsepersonell snakke om alkoholbruk også i møte med eldre. Mange nærstående blir negativt berørt når bruk av alkohol gir helseskader, og som nevnt innledningsvis: Når bestemors drikker mer enn barnebarna er ikke dette bærekraftig hverken for bestemor, bestefar, barn, barnebarn, eller helsetjenestene våre. Helsepersonell må derfor tørre å snakke sant om alkoholbruk i møte med eldre.

Dette leserinnlegget er tidligere blitt publisert i Varden. Les hele saken her.

Publisert: 1. okt. 2024 Av: Tommy Sjåfjell