– Opplever at jeg har for lite kunnskap om ungdom og rus

Av: Tone Helene Oskarsen, KORUS Stavanger

Kjentmann er en opplæringsrekke i regi av KORUS og i nært samarbeid med MO-Ung i Stavanger kommune. Her rettes oppmerksomheten mot rusforebyggende arbeid, tidlig tiltak og skolen som arena. Opplæringen inkluderer hjemmeoppgaver og åtte fysiske kursdager og er både for ansatte på ungdomsskolen og på videregående skole.

I Rogaland er Kjentmann et relativt nytt tilbud, og høstens kursdeltagere var det tredje Kjentmann-kullet i fylket. Denne gangen var opplæringen for ansatte i videregående skole, og under kurset var både avdelingsledere, rådgivere, kontaktlærere, rektorer og miljøarbeidere på plass, og skoler fra hele fylket var representert.

Ønsker mer kunnskap

Første kursdag startet med en presentasjonsrunde av alle deltagerne, hvor de også fortalte hva de håper å få ut av opplæringen. Mange svarte at de ønsker og trenger mer kunnskap om rus og rusforebyggende arbeid, og flere svarte at de mangler kompetanse på feltet. 

Én av kursdeltagerne denne gangen var Anne Selsvik. Hun er helsesykepleier på Strand videregående skole, og forteller at det er flere grunner til hvorfor hun ønsket å delta på Kjentmann.

– Jeg er med fordi jeg opplever at jeg har for lite kunnskap om ungdom og rus. Personlig er mitt mål å få flere verktøy jeg kan bruke i møte med ungdommen, sier hun.

Så langt har Selsvik vært med på to av åtte dager med opplæring, og hun sier hun føler hun allerede har fått mer kunnskap og mer bredde i kunnskapen.

– Det har handlet om alt fra spillavhengighet til anabole steroider, så jeg synes det har vært veldig nyttig så langt. Jeg synes også det har vært kjekt med disse diskusjonsgruppene vi har hatt. Det er mange ulike roller her, og på den måten kan man få tips og triks fra hverandre, sier hun.

– Hva håper du det kommer mer av de neste dagene?

– Når du har fanget opp en ungdom, hvor går veien videre? Jeg synes også det er vanskelig rent taushetspliktmessig. Når kan vi kontakte foresatte? Hvor går grensen og når er det til barnets beste? Jeg opplever at det er noen etiske problemstillinger jeg håper å lære mer om, sier Selsvik.

Hvor går veien videre?

I jobben som helsesykepleier på Strand VGS er Selsvik mye i kontakt med ungdom, og hun forteller at hun ofte spør elevene hvordan de har det når de kommer innom.

– De kommer gjerne ikke til meg med et rusproblem, men når jeg begynner å snakke med dem kan det hende jeg spør litt om andre ting også. Hvis de skal ha resept på p-piller spør jeg kanskje også om hvordan de trives på skolen og i fritiden. Jeg må selvfølgelig se an om de har lyst til å snakke eller ikke, men jeg prøver å flette inn noen spørsmål for å få mer kunnskap om eleven, sier hun.

– Tror du mange føler at de mangler kompetanse når det kommer til rus?

– Jeg tror kanskje ikke man vet helt hva man skal se etter. Og hvis vi ser noe, hvordan skal vi snakke med ungdommen om det og hva er veien videre?, spør Selsvik.

Undre seg sammen med eleven

Åsa Sjøgren er seniorrådgiver ved KORUS Stavanger og ansvarlig for Kjentmann-opplæringen i Rogaland. Hun forteller at målet med opplæringsrekken blant annet er å øke kunnskapen til dem som er genuint interessert i temaet og at deltagerne skal bli mer bevisst på hvordan de kan nå fram til ungdommene.

– I tillegg håper vi at vi kan få dem til å undre seg, sammen med eleven, om hvordan man eventuelt kan tenke endring, sier Sjøgren.

Til nå har KORUS Stavanger og MO-Ung gjennomført to opplæringsrekker: Én for ansatte ved ungdomsskoler og én for ansatte ved videregående skoler.

– Dersom vi har kapasitet ser vi for oss én rekke for videregående skole og én rekke for ungdomsskolen per år. Så får vi se og være lydhøre for behovet, sier Sjøgren.

Mer mot til å handle

Hun forteller at responsen fra tidligere kursdeltagere har vært god, og at det er et par ting som går igjen blant dem som tar Kjentmann-opplæringen.

– De som jobber i skolen ønsker å øke kunnskapen sin rundt dette. De ønsker også å få mer trygghet når det gjelder hvordan man går fram når man møter elever man bekymrer seg for. Det er også mange som kommer med tilbakemelding om at de synes det er for tilfeldig hvordan skolen løser ulike situasjoner som oppstår. For eksempel hvis det går rykter om salg i skolegården, eller det plutselig bryter ut en slåsskamp som viser seg å handle om stoff som ikke er blitt betalt. Da kan skolen bli litt tatt på sengen, sier Sjøgren.

– Hva håper dere kursdeltagerne sitter igjen med etter Kjentmann-opplæringen?

– Vi håper de har fått økt kunnskap, fått reflektert over egne holdninger, blitt tryggere på å møte og ta kontakt med elevene og at de har fått mer mot til å handle når de ser at noe ikke er som det skal. Vi håper også de har fått bedre forståelse for hvordan man kan bruke samtykkekompetanse for å samarbeide på tvers av instanser, for det er veldig mange hjelpetiltak ute i kommunene. Vår erfaring er også at taushetsplikten har hindret mange i å ha et godt samarbeid, sier Sjøgren.

– Til slutt håper vi at deltagerne kommer på Kjentmann-nettverkene vi tilbyr, for å holde kunnskapen ved like og få faglig påfyll, legger hun til.