– Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal snakke om vold

KORUS og RVTS har i mange år samarbeidet om å utvikle kompetansehevingsprogrammet Rus og vold. Programmet er for ansatte som møter personer med samtidige utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og vold og består av ulike digitale og fysiske moduler.

– Hele essensen i kompetanseutviklingsprogrammet er at en skal våge å ta opp det med vold. Det å snakke med personer som utøver vold og å snakke om hvordan de kan få hjelp kan være veldig vanskelig for ansatte. Opplæringen handler derfor i stor grad om å gi gode verktøy for å hjelpe ansatte som står i disse utfordringene, sier Marte Kristin Helle, ansvarlig for Rus og vold-satsingen i KORUS Stavanger.

Hun har selv jobbet i en kommune i mange år og vet at man må være ganske trygg før man spør om disse tingene.

– Én ting er å ta det opp, men hva gjør man videre med informasjonen man får? Hvordan kan man faktisk hjelpe denne personen? Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal snakke om vold, og da må en ha god kunnskap, sier Helle.  

Helhetlig og integrert behandling

Målgruppen for opplæringen er behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Kunnskapsmodulene er utviklet for å styrke kompetansen når det kommer til hvordan man avdekker samtidige utfordringer, hvordan de kan behandles helhetlig og integrert og hvordan man snakker om disse temaene.

– Hele kompetansehevingsprogrammet og alle modulene handler om rus og vold samtidig. Noen moduler vil kanskje ha mer vekt på det ene eller det andre, men det henger alltid sammen, sier Helle.

Implementering på arbeidsplassen

Kompetanseutvikling Rus og vold er et samarbeid mellom tolv nasjonale kompetansesentre og koordineres av KORUS Midt og RVTS Midt.

– Vi ønsker i hovedsak at en hel avdeling eller virksomhet skal gjennomføre alle modulene samlet for å se den røde tråden og helheten i det. Vi vet at dette er relevante temaer for mange og at mange føler dette er noe de trenger mer kunnskap om, sier Helle.

Noen av modulene i opplæringen er digitale og kan tas når som helst og på egenhånd, mens de fysiske kursdagene er rettet mot hele avdelinger.

– Det handler om implementeringen på arbeidsplassen. Det har lite for seg hvis kun én person er opptatt av integrert behandling av rus og vold, mens resten av avdelingen ikke er det. Så for at dette skal være gunstig for brukerne av tjenestene er det viktig at hele avdelingen har samme fokus, sier Helle.

Tilpasses den enkelte virksomhet

Erfaring viser at det kan være fornuftig å strekke opplæringen over et halvt års tid, og at det legges opp et løp hvor en setter jevnlig søkelys på disse problemstillingene.

Helle understreker likevel at opplæringen vil bli tilpasset virksomhetens tid og ønsker.

– Det er lav terskel for å ta kontakt og avtale et møte, og jeg kan også reise ut til den aktuelle arbeidsplassen for å informere mer hvis det er behov for det, sier Helle.