Likeverdige tjenester for ungdom – en utopi i nord?

KORUS nord skal bidra til at nord-norske kommuner i økende grad tar i bruk oppsøkende arbeid som metodikk for å nå sårbare barn og unge. Det sier regional koordinator Anne Riise. Med i teamet fra nord er også nestleder Øystein Gravrok og seniorrådgiver Sigrid Johnsen.  Alle sitter i den nasjonale arbeidsgruppen for satsingen, der Gravrok blant annet deltar i gruppen som har ansvar for kunnskapsinnhenting på feltet. 

Unike Nord-Norge  

– Hvordan er det mulig å tilby likeverdige tjenester til ungdom, når aldersgruppen er så bred og når de geografiske forhold varierer så mye som de gjør i Nord-Norge? 

– Det finnes allerede mye kommunal erfaring innen dette området. For eksempel har Bodø og Tromsø hatt utekontakt i over 50 år. Vi er i startfasen i dialogen med kommunene i nord, og vi er i gang med å kartlegge erfaringer og behov i alle våre 80 kommuner. Vi registrerer at kommunene definerer og legger opp det oppsøkende arbeidet forskjellig, utfra om det er en liten kommune eller en stor. Dette blir viktig å ta hensyn til fremover, sier Gravrok. 

– Det er ingen tvil om at vi bor i en landsdel med utfordrende geografi, og med svært ulik størrelse på kommunene. Noen steder bor folk til slik at det rent praktisk er vanskelig å nå dem på grunn av reisevei. Særlig i små kommuner kan det være en utfordring å gi likeverdige tjenester for en så bred målgruppe, som er i alderen fra ti år og opp til 25 år. I en liten kommune med få unge, kan det være vanskelig få til likeverdige tjenester. Likevel tror jeg at tjenestene vet hvor skoen trykker, også med tanke på befolkningssammensetningen, supplerer Riise. 

Kommunenes kunnskap  

– Hva er egentlig oppsøkende metodikk? 

– Oppsøkende metodikk er en samlebetegnelse på metoder og måter å jobbe på. Målet er å nå barn og unge som ordinært hjelpeapparat ellers ikke når. Det er mange måte å jobbe forebyggende på, og kommunene har selv både kompetanse og verktøy når de jobber med disse ungdommene, mener Riise. 

 – Vi tenker at kommunene selv ofte sitter med svarene på hva det innebærer for dem å jobbe oppsøkende. Derfor må vi heller finne ut hva kommunen trenger for å kunne gjøre dette arbeidet, og hvordan KORUS nord kan bistå for å utvikle tjenestene slik at de når målgruppen i enda større grad. En kjent utfordring med det å være en liten kommune, er at man ofte jobber alene. KORUS nord kan hjelpe til med å etablere og drifte fagnettverk i regionen. Nettverk handler jo om å utveksle erfaringer, der små kommuner kan lære av store, og de store kan lære av de av de små. Vi er opptatt av at arbeidet tilpasses lokale hensyn, som kultur og ulike alders- og befolkningsgrupper. I nord innebærer dette også å involvere minoritets-, urfolks- og samiske perspektiver. 

Ulike utfordringer 

– Oppsøkende arbeid er for de fleste synonymt med Utekontakten. Betyr denne satsingen rett og slett ny giv for Utekontakten?  

– Utekontakten er en tjeneste som fungerer godt i større byer. Både Tromsø, Bodø og Alta har utekontakt. I Harstad er oppsøkende ungdomsteam organisert under enhet for Helse og mestring. Vi skal selvsagt involvere og samarbeide tett med allerede eksisterende tilbud, som sitter på masse kompetanse, forsikrer Øystein Gravrok. 

– Oppsøkende tjeneste, slik beskrevet i denne satsingen, er et tilbud som ligger i skjæringspunktet mellom utekontakt, lavterskeltiltak og oppsøkende team. Det vil være ulik metodikk for små kommuner kontra større. Det er ikke mulig å sy én trøye som passer til alle kommuner. Fremgangsmåten for å nå den brede målgruppen vil nødvendigvis være ulik, fra å utvikle en verktøykasse med kommunikasjonsferdigheter til å organisere konkret tiltak. Til syvende og sist handler jo oppsøkende arbeid om å bygge relasjoner med ungdommene, sier Riise. 

 Faglig forankring 

– Hva skal KORUS nord bidra med konkret? 

– Vi er nå bare i startgropa for dette arbeidet. Det overordnede målet i denne satsingen er å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med ansvar for å utvikle faglige føringer for likeverdige og ungdomsvennlige oppsøkende tjenester, systematisk utvikling og implementering av oppsøkende metodikk, samt tilrettelegging for nasjonale og regionale fagnettverk.  

– Vår rolle er å stimulere til faglige nettverk, løfte tematikken, belyse den i media, få tydeliggjort de faglige fundamentet og etter hvert vise til «best pratice». I dette arbeidet er vi avhengig av - og vil selvsagt være i  tett dialog med kommunene om deres erfaringer og behov, blant annet når vi planlegger de kommende nettverkssamlingene.  

– Dersom vi samler alt kunnskap, systematiserer denne og legger til rette for en delingskultur, vil dette være en god start. Helt konkret skal vi lage faglige nettverk der kommuner kan møtes til inspirasjon, diskusjon og faglig påfyll. Den første fagsamlingen er planlagt til juni 2025. Vi kommer til å dele regionen opp i ulike områder, slik at alle kommunene får et tilbud, sier regional koordinator Anne Riise.