Levekår blant samer løftes fram i ny folkehelsemelding

Det sier Ole Henrik Bjørkholt, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Han forteller at arbeidet kommer i forlengelsen av Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, som regjeringen la fram i fjor.

Et bidrag til forsoningsprosessen

Hvert år legger regjeringen fram en egen stortingsmelding med samisk språk, kultur og samfunnsliv som tema. I fjor var hovedfokuset kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnskole og høyere utdanning, mens det i år er folkehelse i denne befolkningsgruppen som løftes fram. Som i hovedmeldingen om folkehelse i fjor, er utjevning av sosiale helseforskjeller en viktig gjennomgangstone også i denne stortingsmeldingen.

Meldingen skal etter planen legges fram på sametinget i Karasjok i slutten av mars, der både statsråd Ingvild Kjerkol og statssekretær Bjørkholt vil være til stede.

– Vi er stolte av denne meldingen. Den kan ses på som ett av flere bidrag inn i den pågående forsoningsprosessen. Vi vet jo at den norske stat har begått en historisk urett overfor den samiske befolkningen, og vi erkjenner også at Fosen-saken har vært en vanskelig sak for mange. Men vi prøver gjennom denne meldingen å vise at den norske stat har vilje til å tilpasse seg den samiske befolkningen. Det har tidligere vært for mange eksempler på at det motsatte har foregått, fortsetter Bjørkholt.

Ser på muligheter i stedet for problemer

Meldingen tar først for seg ulike særskilte utfordringer i den samiske befolkningsgruppen. Kunnskapsgrunnlaget som ligger bak viser ingen dramatiske helseforskjeller mellom samer og ikke-samer. Det er likevel høyere forekomst av psykiske plager i den samiske befolkningen. Og mange innenfor denne gruppen rapporterer at de har vært utsatt for vold og diskriminering.

– Vi vet at historiske traumer og det å oppleve diskriminering, vold og overgrep kan ha stor innvirkning på både fysisk og psykisk helse, så dette kan forklare noe av forskjellene innen psykisk helse, forklarer Bjørkholt.

Han legger til at de har forsøkt å inkludere en rekke potensielle muligheter i den nye meldingen, i stedet for å bare se problemer og utfordringer.

– At samer ofte har tette familierelasjoner, at mange av dem i større grad jobber utendørs og i nærhet til natur, er faktorer som vi vet er beskyttende for psykisk helse. Det er mange positive ressurser i denne befolkningsgruppen, som vi ønsker å støtte opp om i det videre arbeidet.

Lanserer tiltak

Stortingsmeldingen skisserer derfor ulike tiltak som skal avhjelpe levekårsutfordringene. Målet er at en på sikt skal kunne utjevne forskjellene mellom samer og ikke-samer. Ifølge statssekretæren retter de foreslåtte tiltakene seg mot ulike innsatsområder.

– Vi vil at den samiske stemmen skal bli hørt og inkludert i alle føringer fra staten. Vi foreslår derfor at det skal jobbes med å fremme gode levekår i den samiske befolkningen, og samtidig inkludere det samiske perspektivet i all folkehelsepolitikk. I dette ligger det også å fremme god helse og livskvalitet for samer, i tillegg til å fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø også for den samiske gruppen.

Mer kunnskap om samer

– Vi ønsker dessuten å styrke kunnskapen om folkehelse i den samiske befolkningen. Vi ønsker også å fremme samarbeidet over landegrensene om samisk folkehelse og levekår, altså i hele Sapmi. Som et ledd i dette bevilget regjeringen 23 millioner kroner til Saminor 3, slik at man kan innhente flere helsedata om samer.

Bjørkholt understreker at det er mange av de andre departementene som har vært involvert i arbeidet med meldingen. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med Sametinget.

– Vi har hatt tett og god dialog med Sametinget, og mange derfra har medvirket i hele prosessen, sier Bjørkholt.

Den nye stortingsmeldingen inneholder en kunnskapsoppsummering som ser på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen. Folkehelseinstituttet (FHI) har samarbeidet med Senter for samisk helseforskning (SSHF) om utarbeidelsen av denne oppsummeringen. Det meste av jobben er gjort ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Den nye stortingsmeldingen lanseres den 18. mars kl 1400 i Karasjok. Bjørkholt ser fram til denne markeringen, og minner om at lanseringen kan følges digitalt.

Les mer om lanseringen her