Hvordan fikse livet som gamerforelder?

Av Stian Overå, spesialrådgiver og postdoktor ved KORUS øst/Sykehuset Innlandet

Belønningsmekanismer i spillene får lykkehormonene til å plaske i blodårene. Tiden flyr og det er krevende å avslutte. Hvis du ikke kjenner til denne følelsen når det gjelder dataspill, har du kanskje kjent på noe lignende når du leser en oppslukende bok? (Er det virkelig han som er morderen?) Eller i en spennende TV-serie? (Ok, bare en episode til, SÅ er det leggetid. Basta).  

Dataspill – så vel som sosiale medier – er laget for å gjøre oss hekta. Med et tastetrykk eller to fraktes spillerne til en virtuell verden full av lek, eventyr, utfordringer, samarbeid, konkurranse og mye, mye mer.

Det er et for stort ansvar å la barn og unge regulere spillingen på egenhånd. Både de som forsker på dataspill og de som jobber med forebygging og behandling, anbefaler noen forutsigbare rammer rundt aktiviteten.  Nøyaktig hva rammene bør være, er vanskelig å si noe helt bestemt om: Det som funker i familien Hansen, funker ikke nødvendigvis i familiene Petersen eller Mohammad, fordi – ja, familier er ulike!

«Mats», en 12 år gammel gamer

La oss ta utgangspunkt i et tenkt eksempel. Møt Mats, han er 12 år og bor sammen med foreldrene sine. Han har gaming som sin største hobby. Den siste tiden har det vært mye gnisninger og konflikter i hjemmet knyttet til spillingen: Mens foreldrene mener at Mats bruker for mye tid på spilling og at han prioriterer vekk andre aktiviteter (som lekser, utelek og fysisk aktivitet), er Mats frustrert fordi foreldrene ikke anerkjenner gaming som en sunn og fin fritidsaktivitet.

Mens familien ellers har det fint sammen, har spillingen utviklet seg til en verkebyll det tyter ekkelt «gugg» ut av hver gang de pirker borti den. Situasjonen virker nokså fastlåst.

En første innskytelse er kanskje å anbefale foreldrene til Mats å gi han noen klare regler for hvor lenge han kan spille hver dag. «Maks en time på hverdager og to timer i helgen, Mats». Sånn, forutsigbart og klart, situasjonen er løst? Tja. Spilltiden vil nok minskes, men det er på ingen måte gitt at dialogen og familiedynamikken rundt spillingen vil bli noe særlig bedre.

Vis interesse

Det første rådet til foreldrene til Mats – og andre gamerforeldre - er å begynne med å koble seg på barnets interesse og motivasjon for å spille. Har du et barn som spiller fotball, vet du garantert hva laget heter, hvor på banen barnet spiller og hvem medspillerne er. Og når barnet kommer hjem fra trening eller kamp, spør de fleste nesten automatisk om hvordan de har hatt det.

Har du et barn som gamer, bør det være like selvfølgelig at du vet hvilke spill barnet spiller, hva spillene handler om, hvem de spiller med og at du spør om hvordan dagen i spillverdenen har vært.

Når foreldrene bedre forstår Mats sin motivasjon og fascinasjon for spilling, og Mats bedre forstår foreldrenes perspektiv og bekymringer, vil det være enklere å snakke om skjermbruk i familien. For ja, ofte kan det være mer fruktbart å snakke om familiens skjermbruk istedenfor å ensidig fokusere på barnets spilling.

Skriv ned ønskene

La oss si at familien blir enige om at de til helgen skal snakke nærmere om dette sammen. Til det skal alle ha skrevet noen ønsker og forslag om hvordan de ønsker å ha det. La oss forestille oss at foreldrene til Mats ønsker at han:

• Alltid gjør lekser før han spiller
• Spiser middag med resten av familien til avtalt tid
• Begynner på håndball igjen, eller prøver ut en ny fysisk aktivitet
• Lager middag og dekker bordet en dag i uka
• Ikke spiller før skoletid eller den siste timen før leggetid
• Ikke spiller mer enn en time i strekk uten pauser

Mats har følgende ønsker om spillingen. Han ønsker å:   

• Få en halvtimes forvarsel før middag, slik at han ikke må avslutte midt i et spill og svikte laget.  
• Spille litt når han kommer hjem fra skolen, før han gjør lekser
• Bruke litt av ukepengene til å gjøre kjøp i spill
• Spille mer i helger og ferier
• Laste ned et nytt spill, selv om aldersgrensen er 16 år
• Feire 13-årsdagen sin med bestevenner på et gamingsenter

Mats har også noen tanker om foreldrenes skjermbruk som går ut på at de:

• Ikke skal legge ut bilder av han på Facebook uten at de spør han først
• Ikke tar med jobb-pc på ferier  
• Ikke svarer på jobbmail eller sjekker sosiale medier når de følger han på håndballkamp
• Legger vekk mobilen når han forteller dem noe

Konkurransen om oppmerksomhet

En slik samtale kan gi noen aha-opplevelser. Kanskje Mats forteller at hodet føles kokt etter skolen og at han trenger en «time-out» i spillverdenen før han begynner på leksene. Foreldrene kan i grunn forstå det. Det er tross alt ikke jobb og e-epost som appellerer mest når de kommer hjem fra kontoret heller.

Kanskje også Mats innser at masingen om middag faktisk handler om at foreldrene ønsker å tilbringe tid med ham, og at de ikke mener å sabotere spillingen. Og endelig, kanskje Mads får fortalt at han av og til føler at han konkurrerer mot smarttelefonene om foreldrenes oppmerksomhet.

Gi og ta

Videre i samtalen om rammer bør alle parter være villig til å gi og ta litt. For eksempel kan foreldrene innfri Mats sitt ønske om å spille litt etter skolen, hvis Mats godtar at det ikke skal spilles før skoletid eller den siste timen før leggetid.

Det er også lurt å snakke om hva som kan være konsekvenser om avtalen ikke følges. Si at Mats har sneket seg til litt ekstra spilltid på smarttelefonen og våkner trøtt og uopplagt til skolen neste dag, kan en konsekvens være at han mister noe spilltid i helgen. Det bør også være rom for belønninger hvis avtalen følges: for eksempel kan Mats få invitere vennene sine til spillkveld og foreldrene diske opp med fredagstaco.

Ta praten i fredstid

Så gjelder det å ikke ha urealistiske forventninger om at alt skal bli full harmoni over natta. Ofte kan det være lurt å begynne i det små, og ikke innføre et lass av endringer på samme tid. Begynn med det dere tenker er viktigst, og tilfør nye elementer etter at de nye rutinene har etablert seg. Ideelt sett bør praten tas i fredstid, og før spillingen har vokst seg til en verkebyll, men bedre sent enn aldri. 

Står man fast kan man også ta kontakt med Hjelpelinjen på telefon (800 800 40) eller chat for å snakke med en fagperson om bekymringene knyttet til gaming. Dette er et lavterskeltilbud der man kan få råd og veiledning. Her får man også god informasjon om ulike ressurser og tilbud som finnes hvis det er trengs videre oppfølging.